Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Ingeniørs-Vetenskaps-Akademien, Handlingar nr. 40, av J. E. Orvin - Anmeldelse: Kjerrman, Bengt: Perlitintervallet, av Bjarne Hauge - Mindre meddelelser - Propellpumper, av Thorolf Gregersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjon, mindre komplisert utførelse og arkitektoniske hensyn
spille en langt større rolle enn de førholdsvis små økono
miske fordeler man ved en teoretisk betraktning ofte mener
å opnå ved å anvende forskjellige materialer
i konstruk
sjonsdeler, som nøiaktig henger sammen.
Under sammenligning mellem jernbjelker og jernbetong
bjelker i ribbedekker overser professoren så mange momen
ter i jernbetongens favør, at jeg trygt kan si at det resultat
han kommer til er ukorrekt. Under visse forhold må man
jo også være forberedt på å betale avgift for anvendelse
av professorens norske patent nr. 41 525 av 22/6—25 på
innspenning av jernbjelker i betongsøiler, — et merkelig
patent, tidligere publisert ved et foredrag i N. I. F:, Oslo
avdelings bygningsgruppe 23/4—25 overensstemmende med
professørens avhandling. h
11. Hygieniska synpunkter rørande luftkub, ventilation
och temperatur i boståder, av dosent Gøran Liljestrand.
Man får her en utredning av de momenter, som er be
stemmende for rummenes størrelse og ventilasjon m. v.
Utredningen, som støtter sig til flere kjente forskeres for
søk, er av betydelig interesse.
111. Undersökningar över vindtrykkets storlek, av dosent
Ivar Malmer.
Der vises vindroser fra forskjellige steder i Sverige .og
redegjøres for vindens virkning på. forskiellige bygnings
former. ;
Avhandlingen som er nøie tilknyttet en rekke målinger
såvel ved modeller som ved større byggverker, gir et verdi
fullt bidrag til belysning bl. a. av spørsmålet om vindens
sugevirkning. Dessverre er denne for lite påaktet hos oss,
og eksempelvis kan nevnes,
at Oslo bygningsforskrifter kun
foreskriver vindtrykk på luvart side. At dette kan føre til
PROPELLPUMPER. Spiralturbiner -o0g de meget
eldre centrifugalpumper har som bekjent mange likhets
punkter og likheten blir undertiden så stor at selv en
fagmann vilde ha vanskelig for å si hvad er turbin og
hvad er pumpe. Dette gjelder særlig de bekjente lede-
|
MINDRE MEDDELELSER
feilaktige dimensjoneringer er bl. a. påvist i T. U. nr.
46/1925. :
Dosent Malmers avhandling har derfor krav på en særlig
interesse néttop hos våre bygningskonstruktører.
J. E. Orvin.
Kjerrman, Bengt: Perlitintervallet.
Teknisk bibliotek 35. Teknologernas Handelsförenings
Förlag, Stockholm. Pris sv. kr. 3— -
Forfatteren hevder at perlittens opløsning ikke finner
sted ved et fikst punkt, men i et intervall hvis størrelse er
avhængig av stålets tilstand og kjemiske sammensetning.
For det almindelige rene kullstoffstål, finner han at perlit
intervallet er av meget ringe utstrekning og minskes ved
stigende kullgehalt. Forfatteren har tidligere gjort opmerk
som på dette perlitintervall i en avhandling som er inntatt
i Jernkontorets Analer for 1921, s. 317. Dengang tok for
fatteren den reservasjon at perlittens opløsning fant sted i
et intervall ved de anvendte forsøkshastigheter, mens han nu
på grunnlag av nye undersøkelser hevder at perlitinter
vallet er tilstede uavhengig av forsgkshastigheten.
Forfatteren opstiller en teori for perlitintervallets frem
komst og påviser at denne ikke strider mot den Gibbske
faseregel. ; )
Forfatteren tillegger de. i ca og y-jern opløselige
stoffer en avgjørende betydning for dannelsen av perlit
intervallet, og redegjør for undersøkelser av, stål med
mangan, kisel og fosfor. ;
Forsøkene er utført ved hjelp av spennings—tempera
turmålinger og motstandsmålinger under samtidig ut
førelse av mikroskopiske undersøkelder. Bjarne Hauge.
apparatløse turbiner, som .anvendes ved mindre anlegg.
Også Kaplanturbinen har sin eldre tvillingbror blandt
pumpene. Jeg tenker på de såkalte «Schraubenschaufler».
Disse har ikke på nogen måte vært Kaplans forbillede.
Kaplan arbeidet sig møisommelig frem på ukjent vei med
[’ "’——T’—’?-—W!—"-—’—"—’”—’——’ 7 TT ’_"""-. T P ee R E TT
t oa : n : Frad å å a
rlr A : ; i : : 4 ” H
k e t å o t54 . 4 Ab2 Vr E i
å R 4 v Å : . ör o
or o % N SAS s . tDEE N .
. . SPTP A 230 M in D e : ö
%vå a V.f’.a._LJV.:’,:_T..:(_. SA ’. Ro - - ) 7544 :
esa Ro 0 TR ARnii
” - EV D e KEr > 4 ERr AE A
A e or
: A ma SE PER - GE )
- R å Skp E Rr 5 — eee RER 2 i
/- l A A : mMV
Å B ’; ?
| TT . %ME E ØM/ J -
DS mm . Ar RÖEL SE - . Sö ARrd i
2 "K :ER LE a Se *,’;,’:%.__j:, ev” E : LJ årra Arad Å ’
- FIG ASAAAr
k dr
ER trta SVR. i
: / or s F R N j ; .
i o VIE SD EEÅ EK |
i önaaa t 0 d ; * å
j ; i -> KE ,J*"._Q - : j
lo A er |:: KRRU SEE I 0 5 STT
e000004
200 E A LA V EE
iar
sp IE
a 02216007 E o lE grTEra
ieear gd
s f LA ER
Sr g R ER ärad
pr da
te tl ep lk gPIgr T TJar Ard pb GE
EDr AAn bb E H Å Dv A TETE
SÅ RL AGOL RE ARRA E
MED ER GE ASå AN Sk iA iar RR RRR Aen å M i/u.’.vz*?i,’?’*ä/f’%%fæ ,3":
D
F F RRR SRS .oa so lA rr DGRRIÅ NSe ?u.,n»-..u,#,?fs»»åm 05 4
E2 dE 1 210 A E LS A S A A
;x!l p 1«’,,i;&’,,,m,s.;];..’,»’;-”;*%;: tSEE en ff’s"";å’"’n”-—’ bRr Q».%f%;gr:—,f J; */3&;22% - <H
IMÆAN. >5 £ kad SD 10TSJ A
Pon ÖE oa EG %Fn R e AIR EE AA SE RRR AV å ver ti
on 10 A ELREVR dr R
Fig. 1. Propellpumpen anbragt i vertikalt rør.
.«m”""”’”:.—å——:; En |
-
p p
[R
| LOD | ’—di"-..,, | .
e d
n På |
ÖE
b
MD
_ ) !
/ å M ä
K —
VI -
æ l?% e
R/
SN
-,-//Mw//%//% e
Fig. 3. En 2 trins pumpe i vertikalt rør,
29. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
