Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 20. mai 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Man beskyldte Miller for å ha drevet rovdrift, få
egruber i forhold til, för var under belegg i hans tid,
og: produksjonen var i 1684 sunket til ca. 1600 mark.
Sterkest var underbengets gruber drevet, Segen Gottes
ned til vel 100 meters dyp. ; |
Anleggstid for systematisk drift,större produksjon.
. Der blev året 1685 nedsatt en kommisjon, Bragernæs
kommisstonen, for å få rettet på den foregående tids
misligheter ved bergverksdriften. Det var dog særlig
bevarelsen av skogene det gjaldt, idet grubedriften, sær
lig jernverkene mentes å tere på dem ved sitt behov
for brensel til fyrsetning og kull til smeltning. For Kongs
berg sglvverks vedkommende resulterte dette i, at man
ad diplomatisk vei fikk innkalt en dyktig bergmann fra
Tyskland til å forestå Sglvverkets ledelse, eftenat man
påny og forgjeves hadde forsgkt dannelsen av et parti
cipantskap. Denne mann blev Heinrich v. Schlanbusch
som efter å ha besiktiget verket i 1685 og innberettet
om sim forferdelse over dets tilstand, formådde kongen
til:å gå med på gjennemgripende forandringer. Berg
hauptmandstillingen blev tildelt serdeles stor myndighet
og avlønning. | |
Under Schlanbusch, som så mere stort på det hele,
begynte nu efter 1686 en anleggstid med økning av pro
duksjonen for øie. Der blev bygget nye dammer og vann
ledninger av fundamental art for i tiden fremover å skaffe
tilstrekkelig kraft +til driften av maskiner, for malm
fordringen og vannlensningen i grubene likesom for
pukkverkenes og smeltehyttens drift. Herved forberedtes
med adskillige omkostninger den efterfølgende tids drift,
idet grubene kunde ’avsenkes til større dyp. Sannsynlig
vis anvendtes til dette arbeide fra 200 til 300 mann årlig
i 16 å 17 år med en utgift av minst 250 000 Rd. species.
"Det ser ut til at Schlanbusch’ samtidige ved verket
ikke hadde nogen forståelse av hans grunnleggende ar
beide. Det lykkedes ham da heller ikke å vinne gehør
for stollanlegg til sammenbinding av de mange” gruber,
hvis drift mot dypet begrensedes av fordremaskinenes
heisekraft fra deres opstilling i dagen. . Fikk man utløst
’gruber, som hadde nådd en sådan dybde med en stoll,
slapp man vannlensningen fra stollens nivå og kunde
tvertimot Ia vannet fra dammene ledes ned gjennem
grubeskjakten for å (drive vannhjul i stollnivået. Heise
maskiner kunde da opstilles også her og fordring og
lensning nå videre tilsvarende dypt. Var stollen forsynt
med kner til drift av vannhjul, hvor det ellers trengtes,
kaltes den utelukkende vannstoll.” Og malmen måtte
heises op i dagen ved hjelp av begge systemer. En
horisontal stoll derimot, hvorigjennem malmen kunde
transporteres ut til et felles pukkverk for de av stollen
utløste gruber, kaltes en fondrestoll. Systemet var særlig
utviklet i grubedistriktene ved Freiberg i Sachsen og i
Harz, anlegg så omfattende og med så langsiktig drift
for gie, at privatkapitalen neppe vilde vise tålmodighet,
og alene staten kunde tenkes som arbeidsherre, idet drif
ten av slike forekomster må opfattes som et nasjonal
økonomisk foretagende for århundreder. Uten disse
stollanlegg efterat :grubene hadde nådd et visst dyp,
vilde Freiberg og Harz-forekomstenes drift snart ha vert
’en saga blott i de tider. N i
Det blev også tilslutt skjæbnesvangert for Kongsberg
sølvverk, at Schlanbusch stollplaner først mange år
senere blev forsøkt realisert, ikke ’tidsnok til å redde
verket fra miséren. ) | | /
Schlanbusch” arrogante optreden og spottende utta
lelser over verkets primitive tilstand ved hans- ankomst,
skaffet ham mange fiender blandt funksjonærene, særlig
r)vcrb.urgmntsf»orvailtår Hassius, som var midlertidig be
styrer efter Miillerperioden og følte sig tilsidesatt. To
vanger måtte Schlanbusch til Kjøbenhavn for å forsvare
sig, hans anlegg kostet jo mange penger, og 1esultatene
viste sig naturligvis ikke straks. Straffen blev nedset
telsen av alle lønninger, hvilket gav anledning til opstan
den i 1690, som gikk ut over berghauptmanden. Arbeids
lønnen var dengang 72 Rd. species om året, 300 kr.;-
men med flere ganger så stor kjøpekraft som nu; den
blev nedsatt til 64 daler.
Fruktene av de schlanbusch’ske anlegg viste sig nu!
i en période, som strakte sig fra 1693 til jubileumsåret
1723, 30 år, hvorav kum de tre år fra 1699 til 1701
bragte underskudd på driften. Produksjonen var 338 330
mark å 1114 Rdr. (myntenhet efter 1695), en verdi altså
av 3 706000 Rdr. Overskuddet på driften var 682 000 Rdr.,
utgifter til drift og anlegg altså vel 3 000000 Rdr. Efter
at alle anleggsutgifter i denne grunnleggende periode
var betalt,, hadde man en gevinst av 22% %. Følgelig
hadde man råd til å stétte krigsforetagender, således
Tordenskjolds kamp mot svenskene 1716—18.
Schlanbusch" arbeide blev efter 1710 fortsatt av den
av statholder Løwendal innkalte Vifzthum v. Echstedt,
som foretok gjennemgripende forandringer både med
administrasjonen og med grube- og hyttevesenet. Han fikk
også igangsatt enkelte stoll-arbeider. Men i 1714 forlot
han landet igjen og ledelsen av verket kom i svakere
bestyreres hender, den yngre Schlanbusch og Gabel. I
1719 innbragte oberstlgitnant Schiort forslag ’om stoll
anlegg i underbenget, ved hvilken han mente at man
skulde kunne produsere like meget sglv i I måned som
før i ett år. Hans forslag som gikk ut på en vannstoll,
blev i denne gkonomisk gode tid approbert og stollen
påbegyntes i 1721. Straks efter i 1724 inntråtte dog en
underskuddsperiodé og stollens. fremdrift forsinkedes
meget, først i 1756 nådde den grubeområdet, og først i
1802, 3 år før nedleggelsen nådde den Samuel grube,
som særlig hadde vært i drift efter 1711. |
I disse år var grubene kommet i bedre skikk enn før,
Schlanbusch drev 16 av de eldre gruber, deriblandt Gabe
Gottes, hvor man i 1717/18 hadde store sølvfund. Flere
av de nedlagte gruber 1 overberget blev gjenoptatt, så
ledes Kongens. Nye gruber blev optatt, deriblandt Char
lotta Amalie i underberget omkring 1690. I Flesberg på
Lågens vestside fant man i 1721/22 lovende anvisninger,
Anne Sophie gr. gav således i 1725 sølv for 30000 Rdr.
Ved århundreskiftet hadde man hatt 21 gruber og 3
pukkverker i drift, der var da ca. 800 arbeidere, hvorav
de 550 var beskjeftiget i grubene, resten i pukkverker
og smeltehytte og i mynten, som var overført fra Chri
ostiania i 1686. Men ved hundreårsjubileet i 1723 var
der over 1500 arbeidere beskjeftiget ved verket, hvorav
1400 i grubene, mens sølvproduksjonen i samme tidsrum
kun var steget fra ca. 6000 til ca. 12000 mark. Alene
i Gabe Gottes grubes beste tid var den oppe i over 20 000
mark om året. Det var dog ennu ikke mangelen på
utløsende stollforbindelse som var hovedårsaken til denne
uforholdsmessige stigning i arbeiderantallet. Det var
den korte arbeidstid, som hadde sin grunn i den lange
vei fra bergstaden, hvor alle bodde barakkesystemet
kjentes ikke og blev først innført efter 1814. Folkene
mønstret ifølge instruksjon’av 1724 på Kongsberg torv
efter «utringning» kl. 4 om morgenen og marsjerte med
sine opsynsmenn til grubene, hvor der holdtes bønn og
anfores kl. 514, Arbeidet pågikk så i 4 hgist 5 timer,
faringen tok sin tid eftersom grubens dyp var, måltider
skulde inntaes 0.5.v., og kl. 24 skulde der marsjeres
tilbake til bergstaden og holdes bgnn i kirken Allikevel
måtte grubearbeideren på grunn av utslitthet få arbeide
20. mai 1927 TEKNISK UKEBLAD 183
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
