Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 10. juni 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med statsdrilten. Denne kommisjon, som talte grev
Wedel, Jacob Aall og den senere professor Keilhau
blandt sine medlemmer, gav i sin innstilling Sølvvenkets
fortsettelse som statsdrift sin tilslutning og trakk op
linjene for den fremtidige drift. Kommisjonen uttaler sig
således om forekomstene, at den inener en større drift
vil gi et jevnt utbytte, en liten vil være utsatt for store
fluktuasjoner, men anbefalte dog den lille drift, engste
lige for det ansvar man ellers pådrog sig, erindrende
forholdene i slutten av dansketiden. En mindre drift vil
vare tilsvarende lengere, har man blott tilstrekkelig kapi
tal til å komme over de dårlige perioder, det økonomiske
sluttresultat vil bli det samme. . Arbeidsstokken måtte
ikke overskride 400 mann, hvilket var 10 % av mann
skapet i dansketidens høialder. | .
Allerede mens denne kommisjon ennu sat sammen, i
1833, hadde man nådd en årsproduksjon større enn den
største 1 dansketiden 39869 mot 35 314 mark. Et par
år efter var forsøksdriftens utgifter betalt. - |
- Klok av erfaringen fra det forgangne gjensatte man
endel «Mitler», de såkalte «Kubbestrosser» i Kongens
grube, som på grunn av deres edelhet inneholdt tem
melig betydelige rikdommer og som blev betraktet som
etslags reservefond for å kunmne tilveiebringe et nogen
lunde jevnt rikelig årlig utbytte. Kommisjonen av 1833
hadde også uttalt sig om nødvendigheten av en drifts
kapital. Maån talte i de kommende år om å utbryte
kubbestrossene, som man antok inneholdt erts for om
kring 1 million Spd., omsette den i rentebærende papirer
hellere enn å la den stå i fjellet. For 1854-års Storting
innkom sglvverkdireksjonen, hvis chef var den tyskfgdte
Böbert, med forslag til :oprettelse av et såkalt reserve
fond på 1 million Spd., hvilket blev bifalt av Stortinget.
Det heter i forslagets premisser: «Fremdeles vil Tilbli
velsen av et saadant Fond forhindre, at Verket nogen
sinde blir nedlagt eller solgt til Private, da det selv vil
vere i Besiddelse av den forngdne Kraft til at modstaa
Tidernes Tryk, og dets Skjebne vil da ikke avhenge av
økonomiske Beregninger over, hvorvidt det er gavnlig at
fortsette Driften, eller ikke».
Fondets fundats var følgende:
1. Til Kongsberng sølvverk henlegges et særskilt fond,
der dannes av en del av Sølvverkets nettoutbytte som i
statsbudgettene ikke påregnes til statsutgiftenes bestri
delse. !
2. Rentene av dette fond blir, sålenge Sølvverkets
drift er lønnede, å tillegge kapitalen, imntil denne har
nådd en størrelse av 1 000 000 Spd.
Når fondet har nådd denne størrelse tilflyter rentene
statskassen på samme måte som verkets almindelige ut
bytte. Når verket drives med tap, anvendes fondets
renter til bestridelse av omkostningene ved Sølvverkets
drift, forsåvidt det hertil fornødiges.
Det var dog ikke straks på det rene, hvor lang tid
det vilde ta å nå denne million. Statskassen hadde for
beholdt sig årlig 100000 Spd. av driftsoverskuddet, den
gang 3,3 Zo av det hele statsbudgett, der var ca. 3 mil
lioner Spd. Stortinget gikk da inntil videre med på en
nedsettelse av avgiften til staten til det halve og drifts
fondet tilveiebragtes på følgende måte: .
Andel i verkets utbytte fra 1854—64 ...... 735 874 Spd.
Innvundne renter og annen gevinst til 1865 264 126 »
Sum 1 000 000 Spd.
Kapitalen var efterhånden anbragt i rentebærende
papirer såsom stats- :og kommuneobligasjoner, pantobli
gasjoner og som bankinnskudd. o
Det varte dog adskillige är innen man nødsagedes
til å søke hjölp av driftsfondets renter til bestridelse av
verkets driftsutgifter, og årsaken til at det blev nødven
dig — efter 1888 — var det store prisfall på sølv. Sølv
verket gav i disse år utmerket avkastning, der forekom
driftsoverskudd på op til 300 Z6. Albikevel kunde drifts
utgiftene holdes nede i 14 av hvad de hadde vert i dan
sketiden med samme produksjon, men arbeidsstyrken var
også bare 360 å 400 mann mot den 10-dobbelte dengang.
I perioden
’ 1830—1838 hadde man gjennemsnittlig
100 % overskudd. Staten fikk utbetalt henved 22000000
kroner, hvorav altså 3000 000 blev avsatt som grunnlag
for driftsfondet. Dessuten fikk staten driftsfondets renter
i sin helhet efter 1865, altså i 24 år med vel 4400000 kr.
Splvproduksjonen siden 1816 var ca. 307 tonn, i perioden
1830—388 ca. 301 tonn, og sglvprisen gjennemsnittlig
mellem 155 og 156 kr. pr. kg omtrent som den hadde
vært i århundreder. | ;
Efterhånden fant man (1857) at angrepet på malm
fonrådene i Kongens grube blev betenkelige og gjenop
tagelsen av flere gruber, som allerede i 1816 og 1833 var
foreslått, blev iverksatt, Gottes Hilfe in der Noth i
1843/44 og Haus Sachsen i 1865. I 1851 var der atter
nedsatt en Sølvverkskommisjon, visstnok délvis i anled
ning av striden om stollkneet i Christians stoll, hvis
fortsettelse fra Kongens grube til Gottes Hiilfe grube
var lagt i 15 lagters høiere nivå enn den snart ferdig
drevne del fra Saggrenna. Hensikten var å anbringe
vannhjul der for å skaffe kraft, noget som bergmester
Sjur Sexe hadde frarådet som et foreldet arrangemenf,
det var bedre å anbringe f. eks. vannsgilemaskin i sjak
ten. Stollknæet vilde i fremtiden hemme fordringen i
stollen til skade for verkets drift. Sexe hadde for sin
optreden under striden om stollknæet fått sin avskjed i
1850, men kommisjonen gav ham medhold og han fikk
’opreisning. Stollknæet måtte senere utjemnes ved skrå
bane, som er generende for malmtransporten på grunn
av sin steilhet. Kommisjonens forslag om drift av nord
stollen og anlegg i fJondalen blev ikke tatt tilfølge.
Også 1 1865 var der nedsatt en Sølvverkskommisjon,
som bl. a. foreslog Hans Sachsen grube gjenoptatt.
Christians stoll var nettop nådd frem til Gottes Hiilfe
grube, og foresloes fortsatt til Sachsen, som den fikk
gjennemslag til i.1891. Det var også påkrevet åfå
sglvproduksjonen belastet flere gruber. Til utgangen
av 1864 hadde Kongens grube levert 191,9 tonn, regnet
fra 1816, Gottes Hitlfe orube 8,2 tonn fra 1844.:
Sølvprisens nedgang efter 1871.
- Efter monometallismens innførelse i de fleste land
efter 1871 eller 72 ophørte den temmelig faste notering
på sølv, og da verdensproduksjonen av dette metall var
i stigende særlig efter 1877 på grunn av det økede behov
med derav følgende overproduksjon, sank prisen raskt
og var i løpet av 13—14 år sunket fra 60 til 50 d. pr.
ouncee, d. v. s. den var i 1885 omtrent 130 kr. pr. kg fint
sølv. Sølvverkets produksjon hadde vært ujevn, varierende
fra 14 000 til 34000 mark om året, driftsutgiftene i sti
gende fra ca. 90 000 Spd. i 1865 til 130000 Spd. i 1884,
serlig på grunn-av den stadig stigende arbeidslgnn, fra
kr. 1,20 pr. dagsverk i 1865 til kr. 2,13 i 1884.
Disse stadige foreteelser virket tilsammen foruroli
gende for fremtiden, og man forutså allerede det tids
punkt, ida driftsfondets renter måtte begynne å opfylle
sin misjon. Der var igjen talt om optagelsen av flere
gruber, således hadde bl. a. professor Amund Helland
ment at Underbergets gruber burde gjenoptas. 1 1885
blev da atter en Sølvverkskommisjon nedsatt med Hel
land som medlem. Kommisjonens grundige utredning av
10. juni 1927 TEKNISK UKEBLAD 511
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
