Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 10. juni 1927 - Kongsberg sølvverks historie i hovedtrekk, av R. Støren (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sølvverkets tilstand gjennem årene fra gjenoptagelsen
konkluderer i forslag om Underbergstollens gjenopta
gelse, dog ikke lenger som vannstoll, men som fordre
stoll. Den hadde forgvrig siden: 1879 vert omgjort til
kiledam og anvendt som vannreservoar.for Kongsberg
by. Kommisjonen foreslår stollen rettet og forsynt med
hestebane, og grubene Hellig Trefoldighet og Samuel
med Sophie Hedvig gjenoptatt. Ennvidere foresloes
gjenoptagelse av Gabe Gottes grube i Overberget. — Av
andre særlig bemerkelsesvendige forslag var ophevelsen
av politivisitasjonen ved stollmunningen, som i sin tid
blev innført efter erfaringen fra dansketiden. Moralen
stod nu på et ganske annet og hgit standpunkt. Enn
videre foresloes administrasjonen forandret derhen, at
man overgikk til enedirektør. Man hadde i 1816, klok
av erfaringen med berghauptmennene i dansketiden;,
overlatt ledelsen til flere ansvarlige.
Der gik mange år hen innen Samuel grube gav sølv,
hvilket, likesom tidligere den lange opfaringstid for
Kongens grube, 14 år, viser at forekomstenes under
søkelse krever adskillig tålmodighet. Først i 1901 fant
man sølv i drifter mot syd. Siden den tid og særlig
efter 1909, da gruben bar sin brorpart av verkets sglv
produksjon, har Samuel grube gitt sglv, tilsammen inntil
1926: 79 tonn. ;
Cyanidprosessens innførelse i hyttedriften.
Da sølvprisen ifølge ovennevnte grunner stadig ved
blev å synke — i 1890 var den nede i 117 kr. pr. kg —
og man kunde vente lønnstigning, var der ved Sølvverket
megen diskusjon om, hvad der kunde gjøres for å rette
på forholdene. Siden 1888 hadde man måttet ty til endel
av driftsfondets renter for å balansere budgettet. Og
sglvprisen sank videre til 70 kr. i 1898 og nådde i 1903
endog 64. v
Utviklingen av prosessene for malmforedlingen hadde
i det store og hele stått stille i lengere tid. Der var
anlagt et nytt pukkverk utenfor Christians stoll 1876, i
full drift i 1885, ved siden av det gamle Fredniks stolls
pukkverk fra 1830-årene, og kapasiteten for skeidning
og opberedning av ertstyet forhgiedes derved betrak
telig, men sglvtapene ved prosessen var omtrent de
samme, i 1885 12
z, ved slamoverlgpet. I 1890-årene
blev det gvre pukkverk nedlagt og det nedre ut
styrt med moderne maskineri og efterhånden gjennem
gripende forandret. Hyttedriften hadde siden 1843 holdt
tilhuse i en ypperlig konstruert bygning, men smelte
prosessene var i hovedsaken de samme som anvendtes i
1640 om enn både ovnssystemer og adskillige detaljer
i smelteproseduren var forbedret. Sammuelsen hadde i
1846—48 eksperimentert med våtveisbehandling av sliger
efter den Augustinske prosess, men smelteprosessen synes
ennu å ha vert den overlegne. I 1864 hadde Poul Quale
gjort forsøk med amalgamering av urøstete sliger, men
med slett resultat. Han synes å ha vært ukjent med
den Henckelske metode fna 1790-årene, den måtte være
glemt i Sølvverkets trengselstid fra 1800 til 1830. Den
stigende arbeidslønn gjorde sig sterkt gjeldende og sta
dig sglvrikere sliger (finknuste godser) måtte gå i pukk
verkets slamoverløp som ulønnsomme for smeltning. I
1848 kostet det 10—11 Spd. = ca. 42 kr. å behandile
disse sliger ved råsmeltningsprosessen og alene gods med
125 g/tonn sglvinnhold måtte kastes, i 1890 kostet smelt
ningene 90 kr. pr. tonn slig og 500 g/tonn måtte kastes.
Sølvtapene steg derfor hurtig.
I 1891 føreslo bergkandidat CAr. A. Miinster å for
søke våtveisutvinning av sølvet i de gamle avfallshauger
fra pukkverkene, hvorav han mente at der henlå ca.
200 000 tonn med et sølvinnhold av ca. 150 g/tonn. I de
følgende-
år sattes der også igang forsøksdrift under
hans Jedelse efter hyposulfitmetoden, men med dårlig
resultat, da avfallets sølvinnhold var for ringe, 80 g/tonn.
Øiensynlig var en stor del av den oprinnelige sølvgehalt
sulfatisert av forvitrende svovelkis og forlengst utvasket
av veret. Utvinningen av friske sliger var bedre, og til
skyndet av efterretningene fra Sydafrika om Cyanid
prosessens sukcess, gikk hamn resolutt ; igang med mnye
forsgk, som skulde vise bedre resultater enn de eldre
våtveismetoder. Inntrykket av de mislykkede forsgk med
afteren (avfallet fra den gamle pukkverksdrift) og ute
blivelsen av de forespeilte millioner gjorde dog, at
hans forslag ikke blev bifalt, særlig da han ikke trodde
på det fineste slams behandling på denne måte. — Om
kring 1900 blev imidlertid fonsøkene tatt op igjen, og
efterat problemet med slammets behandling som var av
mekanisk art, var løst under Roschers og Riibers ledelse,
utvikledes metoden raskt videre til økonomisk sukcess.
I 1906 kunde råstensmeltningen som da kostet ca. 125 kr.
pr. tonn behandlet slig — og sliger med sølvinnhold ial
fall under 1000 g/tonn måtte kastes — slgifes for godt,
og sligbehandlingen i sin helhet kunde overgå til ekstrak
sjonsprosess ’med cyansaltoplgsning.
I den gamle ekstraksjonshytte, som i 1922 ombyttedes
med en ny moderne, var der siden 1901 behandlet 90 000
tonn sliger med et sølvinnhold av 550 g/tonn = 4934
tonn sglv brutto, utvundet 87 Z = 42,9 tonn fint sølv
til en verdi av 91,07 kr. pr. kg, ialt kr. 3 907 000 med
en utgift av kr. 727 000 kr. 8 pr. tonn slig, indvundne
verdier altså kr. 3 180.000. -
Uten denne prosess for de fattige sligers tilgode
gjørelse, kunde Sølvverket ikke ha vært drevet i de senere
år, da den leverer omkring 25
.% av den hele sølvpro
duksjon og av godser som ellers måtte gå tapt.
Geologiske undersøkelser.
Flere geologer har fremsatt hypoteser angående de
kongsbengske sølvforekomsters dannelse, dels av rent
teoretisk interesse, dels kanskje for om mulig å bidra
til forståelsen av forekomstenes optreden i fjellformasjo
nen til nytte for undersøkelser. Riktigheten av de gamles
erfaringssats: «uten gang og fall, intet sølv», fall kanskje
opfattet som fahlbånd, er som absolutt regel betraktet
blitt betvilt av f. eks. professor Kierulf. De gamle drev
mot dypet og erfarte, at den sølvførende gang gikk ut.
«Die Kluften sich verschliessen», sa de. Men det hendte
dem også, at gangen kom igjen på stgrre dyp, og der
for satte de lit til denne gjengse opfatning.
Professor I. H. L. Vogt har fremsatt en hypotese om
forekomstenes genesis, Chr. A. Miinstér har fremsatt en
annen og de har offentliggjort avhandlinger derom i
1890-årene, men først efter 1900 er der fremkommet for
klaringer angående Kongsberggangenes forekomstmåte,
son har formådd å gi praktiske anvisninger for under
sgkelser efter sglvmalmen, og som i flere tilfelle har vist
å holde stikk.
Innberetningen fra Sølvverkskommisjonen av 1903
har bl. a. sin interesse derved, at bengmester Per Mor
tenson deri først fremkommer med sim opfatning av sølv
forekomstenes optreden, ikke som en motsetning til de
gamles erfåringer, men som en geologisk forklaring av
gangenes optreden. Han uttaler, at en hovedgang som
Kongens grubes likesåvel som de såkalte gangdrags gan
ger har en begrenset utstrekning både i vertikal og i
horisontal retning. Man har å gjøre med sydfallende
ganger, optredende innenfor fahlbåndsonen i komplekser,
som viser sterkere eller svakere fall nordover, falldrag.
Han mener dermed å ha funnet årsaken til, «at gangene
gikk ut på dypet». «Den eldre doktrin,» uttaler han i
212 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
