Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. juli 1927 - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omkostningene som ved stillestående bedrift fremdeles har
en positiv verdi, (AK f. eks. lik 0,6 C—D) fremstilles i
figuren ved koordinatstykkene i trapetset AHKC. — Det
vil av figuren sees at linjen K—C skjærer linjen A—D i L.
Det vil si at for en beskjeftigelsesgrad som ligger tilhøire for
L, er omsetningen større enn selvkostende og bedriftens op
gjør viser gevinst. For en lavere beskjeftigelsesgrad er selv
kostende større enn omsetningen og bedriften går således
med tap.?)
I figur 3 har jeg innsatt opgaver fra en tysk fabrikk.
Tallene er angitt av generalkonsul Einar Maseng
i hans
foredrag i Industriforbundets generalforsamling ifjor. Om
kostningene ved stillestående drift er her ca. 0,3 av omkost
ningene ved normal beskjeftigelse. Ved opstilling av et
sådant skjema vil en bedriftsleder klart og oversiktlig kunne
se hvorledes varierende beskjeftigelse virker på rentabili
teten, også ved svingende markedspriser. Jeg henviser for
øvrig til den nevnte bok av ingeniør Hildebrandt.
Man ser av ovenstående hvilken betydning det har for
et land at ha få, vel beskjeftigede bedrifter innen samme
?) Under diskusjonen gjorde direktør Meldahl opmerksom
på at lønnskurven ikke blev en rett linje; men ved lav
beskjeftigelsesgrad vilde forholdene ytterligere forværres
således at lønnskurven og omkostningskurven vilde få
" en pukkel som direktøren antydet ved de prikkete
linjer A og B.
industrifelt isteden for mange med slett beskjeftigelsesgrad.
Den ferste betingelse for at man skal kunne opstille et
sådant skjema, er imidlertid at man kan beregne material
priser, lønn og omkostninger ved normal beskjeftigelse; et
skib med sit maskineri omfatter saa mange forskjelligartede
deler at kalkulasjonen stiller store fordringer. Uten et gjen
nemført organisasjonssystem er ingen sikker kalkulasjon
mulig. ; p
Man har ofte herhjemme den forestilling at organisasjon
det er papir og kort og skjemaer. Vår industri er ikke
i behov av papir men av orden og disiplin. — Industrien
har utviklet sig av håndverket. I en håndverksbedrift som
består av en mester, en svenn og en læregutt, er organisatoren
og administratoren samlet i en og samme person, mesteren,
og han kjenner sitt fag, sin produksjon og produksjonsevne
og sine priser. Det er denne fullkomne form for samarbeide
innen en bedrifts grenser, man aldri må tape avsyne.
Hvad hjelper et godt samarbeide mellem direktør og kon
torer, mellem formenn og arbeidere om ikke samtidig kontor
og formenn arbeider godt sammen. Hvad hjelper et gjennem
ført regnskapssystem, om ikke systemet utnyttes. Hvad
hjelper en førsteklasses kalkulasjon om der ikke er nogen
kontakt mellem kalkulasjonen og de organer som utfører det
kalkulerte arbeide? Hvad hjelper et gjennemført kort
system, om der ikke sitter et våkent øie som følger med i
og anvender disse kort? Mangler samarbeidet om bare på
ett punkt, så knirker maskineriet; men om nu et verft lar
et ledd i maskineriet forfalle eller leddet helt mangler,
hvordan skal da kontinuiteten oprettholdes? Følgene vil
nok vise sig i årsregnskapet, hvis da ikke det organ som skal
vise års-, måneds- og dagsresultatene, også er sykt.
Jo større og mere omfattende en bedrift er, på desto flere
hender må ledelsen fordeles, desto flere tråder løper der
sammen i den ene styrende hånd. Så stor kan bedriften
bli at flere tråder må stanse i de enkelte hender og derfra
går då enkle tråder videre mot bedriftens centrum, en orga
niserende og administrerende leder. Da gjelder det enn
mere aldri å tape av syne det gamle håndverks harmoni.
I nogen lysbilleder’ viste foredragsholderen disse tråder
som enhver velordnet bedrift trenger for å holde orden på
sitt materiale
.og forbrukt lenn. Lignende tråder kontrol
lerer mønstring, ansettelse og opsigelse, samt verksted
statistikken. Spørsmålet er om verkstedet utnytter de op
gaver som disse tråder bringer med sig. :
En bedrift må være sig sine behov bevisst, og organisa
sjonen må springe frem av bedriftens behov og omfatte den
ARBE’meaa :
M N AAA ANA AAA
JU UU uY
n
v F
! | -
soo b tin F
R R
& ij::":;-’::—’::-’i:—’:r
pr 1 nl Wrd
sod
v -
o FM
12Måneperrl2 Mångber 412 MåneDder r12MAneEDER:
Fig. 1.
ll
iGew e
L/ Ø H
T > l-""/
ml"’ G
.// 1111 l ;
K lull" I
A E B
0MSR
M TN
R :
LO;R : ZOO o 0
UMKI;S läS 000
T. 3 OOOU GEvi
AP o I" |
Illlllllllllwuu”f/ll"_"""
o R .
% ; |
Æ 3/3 %
Fig. 3.
Fig. 2.
250 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
