Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 15. juli 1927 - De ulønsomme sidebaner skal bygges - Nordiske teknikermøter, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I F.
74. ARGANG 15. JULI 1927
INNHOLD:
De ulønsomme sidebaner skal bygges. — Nordiske teknikermøter. — Lønnsreduksjonen for Statsbanenes generaldirektør. — De tekniske mellem
skoler. — Den første jernbane over Amerikas kontinent. — Verftindustriens indre vanskeligheter. — Brevkasse. — Litteratur. — Foreningsefterret
ninger. — Personalia. – Notiser.
HBATUETURURUMLABUTER DEMNTA2TE RLARERAEERENAELEREU ENMERARTERURETAEREERTELM AEREHIR TARAAUETETA MSOT AETAMIBUTOORURENARDSTERART RUSEARRAAAMAAEAAUN00AAAOTEENSBRNAE NERANAEIDaOTE SOENARTARAR RNRI ERNNENARLENEL RTMAABER LDE NAELOENAETAERANAA TAERTUaSTOOAEE IM Än
Stortinget har altså mot kun 24 stemmer besluttet at
arbeidet på Voss—Eidebanen og Namsos—Grongbanen
skal fortsettes. ;
Under debatten minnet representanten Mjelde om, at
da den forrige regjering hadde spgrsmålet oppe i for
bindelse med Flåmsbanen, besluttet Stortinget mot 37
stemmer at arbeidet på denne bane skulde fortsettes.
Disse stemmetall tyder ikke på, at Stortingets syn på
motsetningen mellem de ulgnnsomme lokalbaner og en
efter forholdene avpasset moderne bil-vei-trafikk har
undergått nogen utvikling i de siste år.
Innen disse store stortingsflertall er der naturligvis
mange som i sit hjerte erkjenner at en saklig avgjørelse
av bevilgningene på et forretningsmessig teknisk-gkono
misk grunnlag vilde være å foretrekke. Men når stem
men skal avgies i deenkelte tilfelte, blir det distrikt
hensynene, kompromisånden, hensynene til tidligere fat
tede beslutninger som blir det avgjørende. Og det
uaktet der vel utvilsomt begynner å demre en anelse hos
mange av representantene om at automobilen på lande
veien generelt set er det trafikkmiddel som hurtigst, med
minst kapitalutlegg, med stgrst Ignnsomhet og med
den sterkeste utnyttelse av distriktenes evne til selv
hjelp har utsikt til innen en rimelig fremtid å kunne
løse den overveiende del av de kommunikasionsbehov
som ennu er utilfredsstillet i vårt land. e
Set fra dette synspunkt vilde en vedtagelse av
arbeidsministerens utsettelsesforslag ikke alene ha åpnet
veien for en mere gkonomisk Igsning av de trafikkbehov
som de omhandlede baner skulde betjene, men den vilde
vært optakten til en ny linje i vår hele kommunikasjons
politikk. — Fra kyndig hold i stortingssalen blev ar
beidsministeren komplimentert fordi han hadde tatt op til
revisjon de fattede beslutninger om disse lokalbane
anlegg. Vi slutter oss til denne kompliment. — For prin
sippets skyld vilde det ikke ha skadet om Flåmsbanen
hadde vert med i treklgveret! Denne bane bød jo ialfall
på den fordel for aksjonen mot de ulønnsomme baner,
at en forholdsvis beskjeden del av de totale anleggs
omkostninger til dato er nedlagt i anlegget, mens arbei
det på de to andre baner jo er lenger fremskredet. Og
med Flåmsbanens rentabilitetsmuligheter står det visst
nok ennu dårligere til enn med de to andre.
Men resultatet vilde naturligvis ha blitt det samme:
Formelt set en utsettelse, fordi man «ikke hadde -hatt
anledning til å sette sig tilstrekkelig inn i disse spørs
mål», i realiteten en mannsterk front mot et alvorlig
forsøk på å bringe en mere teknisk-økonomisk og for-
DE ULØNNSOMME SIDEBANER SKAL BYGGES
%
retningsmessig ånd inn i Stortingets - forvaltning av
nasjonens pengemidler. :
Et lyspunkt i denne forbindelse var meddelelsen om
Hordalands fylkestings beslutning om å anbefale at
arbeidet med Voss—Eidebanen blev nedlagt under for
utsetning av at der blev gått frem på lignende måte med
de to andre linjer. Det var jo et tegn på forståelse av
tidens krav meddelelsen gav uttrykk for, og hvis det
hadde ledet til at Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane
hadde tatt op til revisjon sine standpunkter, så vilde de
tre fylkesting ha innlagt sig stor fortjeneste av vårt lands
økonomiske gjenreisning.
Stortingets avgjørelse i denne sak viser imidlertid
klarere enn nogensinne hvor nødvendig det er at det
samlede kommunikasjonsvesen legges inn under en cen
tralledelse, som foruten den saklige og faglige evne til
å følge med i utviklingen også besidder midler og myn
dighet til å trekke op de rasjonelle og økonomisk for
nuftige utviklingslinjer, uten å ligge under for politiske
og opportunistiske -hensyn. Uten en sådan ledelse av
vårt kommunikasjonsvesen vil alt for meget vann rende
i havet för de mest skrikende behov kan bli dekket, og
det vil vere til ubotelig skade for vårt land.
NORDISKE TEKNIKERMØTER
Nedenstående henvendelse er av forfatteren rettet til
Den norske ingenigrforenings hovedstyre og direksjonen
for Den polytekniske forening:
Under min deltagelse som representant for N. I. F)
i «Nordisk Byggnadsdag» i Stockholm i denne måned ")
blev der til mig ved en sammenkomst av svenske, danske,
finske og norske ingenigrer rettet en henvendelse i an
ledning fortsettelsen av de i 1897 (i Stockholm) og 1903
(i Kjøbenhavn) holdte nordiske teknikermøter.
Henvendelsen kom fra den danske ingeniør A. C.
Karsten, som hadde deltatt i begge disse møter. Han
gjorde mig opmerksom på, at det hadde vert forutset
ningen, at det tredje mgte skulde holdes i Kristiania i
1908, men på grunn av 1905 blev altså dette møte utsatt.
Der hadde i Danmark vært megen interesse for å få
disse møter gjenoptatt, men da det denne gang var
nordmennenes tur å arrangere møtet, hadde man fra
dansk side ikke funnet å kunne bringe saken på bane. —
*) Juni 1927.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
