Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 15. juli 1927 - Den første jernbane over Amerikas kontinent, av Adolf Mosling Mosheim
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den norske ingeniør Adolf Mosheim i San-
Francisco, som for en tid siden efter et mange
årig fravær besøkte hjemlandet, har stillet til vår
disposisjon nedenstående erindringer om et av de
tidligste storverk på jernbanebygningens område
i Amerika. Hr. Mosheim arbeider selv i det om-
handlede selskaps tjeneste.
Southern Pacific jernbanekompaniet i U. S. A. har sin
oprinnelse fra Central Pacific kompaniet som i januar
1863 begynte å bygge en bane fra Sacramento og øst
over.. Denne bane møtte Union Pacific, som bygget bane
vestover, ved Promontory Point, Utah den 10. mai 1869
og dannet den første gjennemgangsjernbane fra Atlanter
havet til Stillehavskysten. , .
Idag er Southern Pacific Railway Co. et av vendens
største transportsystemer. Den har jernbanetog fra At
lanterhavet til Stillehavet, og fra Pontland Oregom til
Orendain, Mexico, omtrent 300 eng. mil (ca. 480 km)
nordvest for Mexico City (hovedstad). Dampskib til
hgrende. kompaniet korresponderer med toget i New
Orleans til New York. Kompaniet har ca, ’94 000 funk
sjonærer, og aksjene er på ca. 57 000 hender.
Dannelsen av dette kompani er historien om den
vilde Vestkyst. De første jembaneingeniører og arbei
dere kjempet sig frem mot ukjente muligheter. Landet
som åpnedes ved deres bestrebelser, var kun en vill
mark. Alle som kjente disse trakter av landet vilde ikke
høre tale om å bygge en jernbane der. Sierra Nevada
fjellene trodde man var ufarbare. Fjellveier så bratte
at de «Covered Waggons» måtte fires med taug, var
ennu i emigrantenes minne, Men alle vanskeligheter blev
overvundet, Central Pacific-byggerne blev seierherrer ved
sin utrettelige vilje og hele vestkysten høstet frukten av
deres arbeide.
Opdagelsen av gull hadde rettet alles opmerksomhet
mot California og den lange tur over land med oksevogn
eller muldyr eller også på skib til Panama eller rundt
Cape Horn, bragte de tidligste emigranter til å tenke på,
hvor isolert de var fra sine gamle hjem i gsten, og dette
vakte interessen både i østen og vesten for sammen
binding med jernbane. Tidlig i 1850 fremkom der for
slag i det californiske parlament om bygning av jern
bane til Stillehavskysten, men andre politiske interesser
kom iveien. Like fgr borgerkrigen innså man dog nød
vendigheten av en jernbane og kongressen i Washington
vedtok the Pacafic Railroad Act den 1. juli 1862..
Banens ferste lokomotiv ved siden av et av dens moderne lokomotiver,
DEN FØRSTE JERNBANE OVER AMERIKAS KONTINENT
Theodor D. Judah en ungcivilingeniør, -som hadde
en for den tid meget stor erfaring i jernbanebygning,
kom til California 1 1854 som overingenigr for Sacra
mento Valley-jernbanen. Han blev snart en ’ledende
mann, fikk regjeringens hjelp til jernbanebygningen. og
blev i 1859 sendt til Washington for å representere Cali
fornia Railroad Convention. Han nød stor tillid og fikk
hjelp av kongressmennene, og kom tilbake for å finne
en Overgang gjennem Sierra Nevada-fjellene.
Daniel W. Strong fra Dutch Flat, California, var
også meget interessert i å finne en gjennemgang så at
emigrantene kurnde "komme til hans egen by, og hamn fant
én gjennemgang, som han rapporterte til Judah. Penger
blev skaffet til å foreta en utstikning i august 1860 og
Judah publiserte at han hadde funnet en god vei for
jernbanen over Sierrafjellene. Judah utarbeidet da over
slag for «California Central Railroad» og de <4 store»,
Leland Standford, Collis P
. Huntington, Mark Hopkins
og Charles Crocker, skaffet pengene. Deres store inn
flytelse bragte bygningen av «Central Pacafic> til virke
lighet i løpet av 7 år, en kortere tid enn regjeringen
hadde forutsatt. ’ ” ;
Central Pacific Ry. Co. blev inkorporert den 28. juni
1861 og Standford, som nettop var valgt som guverngr
i California, blev også valgt som president for jernbane
kompaniet, Huntington som vicepresident og Judah som
chefingenigr. Crocker blev senere valgt som general
superinmtendent, og han satte en vendensrekond i hurtig
jernbanebygning. Regjeringens bestemmelser av 1862,
1864 og 1866 gjaldt bygning av jernbane- og telegraf
linje fra Missourielven til Stillehavet. Central Pacific og
Union Pacitic skulde bygge til de møttes. Den cere
monielle åpning av anleggsarbeidet for Central Pacific
foregikk med stor høitidelighet i Sacnamento den 8. januar
1863, idet guvernør Standford kastet den første spade
jord ved banens utgangspunkt.
De <«4 store» gav ut hele sin formue til bygningen,
men det var, ikke nok; før man kunde: påregne regje
ringens hjelp måtte man ha bygget 50 mil, og Hunting
ton reiste derfor til New York og lånte på egen hånd’
det nødvendige beløp til å kjøpe materialer for til de
første 50 mil. — Alt jernbanemateriell måtte transpor
teres rundt Cape Horn til San Francisco og var fra 8
til 10 måneder underveis. OCalifornias jernbanearbeidere
var alle gullsøkere. Det første nye gullfunn eller ny-
Spleisningen av skinnegangen da Central Pacific og Union Pacific møttes
lh”lw ÆMS 6 $
d J 4P4 Le :
O R 44 7 Å DER e, ean :
KaP DIS f&s,* j
4 7,,44’5;*;&,-;7;_’.__*:." R C _j t m ;
» :,;/Å;v,”;’» E A HR — R | :
sR ier .A,Q,!A**g eÅ d ;-*.Lr ; - ;
BE r EG årÅ L G ,"? 1a p . å
ARl
D ESör SEEr IEnT
ÅAn |20 ”PL M —0 p
;’,__1,.42;._*.,, eEE i,;"’ Z 447 96 ee
4D1 =5 ..—...i;.,uä å ;,; T
,’ H A
Sa >et l A / rr8P EL, EE 17 /Ȍ?,,/ Sa
ST A
V Z/ AaBR n) NA eTT
HT*dr > tee : f 2’ S v’ : ’;ä’ L Æ -I——-—-—’&I ” la
ARR[eRPI | A 6P 1/ v ? 2; Blr ö E V r å
RR12JE BA E) Æ tA A: — SEE &
S. Död V
aTT SE ao RR l
+11 A %. Bd Sa SGd A4. V — tE e —— Påb
iar >6 Wa ARR ER V S ,)__.,
g0 R s v v e vad
SoSN
R å MJ’**..& % an
0HR 3
. + <MØE. — 5Å E — EK
122715 efan å tr t-:16
VV Ar a L o s
2 2 , RS VS E BA / l ""I ER T EE REØR tV T å
La ØADBRKJ T ss RÅAA RT + PEE = - v
tt ÅP E E - 71/ DREr e a A
pt E 2/ ET
r SE 212998 Mar p PM ÅR r V
E v *..;’Efz;f;:!]! emad ” >Ø6 f RR l
eR r PRL SEELEUP PE191 E A R) ” J o tAT FIGAE a M 0 l
rr - FERSKAR TEtE Mar k Ap R n dr E EE Srr A n- :
å e r ae en e— * AM £ v Ør Tn E 7 p
- - %. > T i or £A b
t dMr RR e 50 p
HE e ler a ARV Ä -:
. RRR VnE S 2DILE RJRD EG AR .
: A AR aEI 22 ee ffr rn ko i 0 0
M. Jmn eee ,%—,.,_ aLTE Ae Jmr å 5 |
”n m en rn l p E Pnn nee ln Å M o |
1454 Rrr te So tr ( es 5; lor mmr en R
% eDr D ,WC& Øe? e y 0 VI2 TM*Å / RE aAet ER p p
VRELI TSTMÅ T RE iI Å
AØER l2Dase nS JRI eeneå un >) 5)
Se eeeer tRI
TTE
T
"*’7*’—"—’———!—’——-———— T
r å % H å h 458
; -«,,f-%’:”-’,&ä,?—”;,?’%t— ! / $ DR R R LT :
// V M Å’)g’,/. 1 å c p a ;Ål pDR o
1200 4/*&’*3’"s"7&”3 tkr VS 1/ å : D 0
WR RSP EE ian / A a -
vn
ne ei R A r n
: I—*9’».! ’ ; : : or La RR 3
L E . o 700 Gn r
n RRr Å : ö Möca srra 4A aa
15 £
/ 2 en ,å a %’ åA
& Å ;—r*y ; ../3_..7 m )’4 >RG A R ’(’&""’?;w;f æåÅG ;
ne UEE p «Ø0 a o ed’ LV tkl
M )
]RS en? m åA
P— ss A ea
-V ÆRNER, VS ov eV n l f:y-..x,»?,? Fr
%76 P )EE B EEÅ ø
19 l SÅ LIRDp E E p-i f
Q/ ; %&Z_ EE AN 0 VIVE PØKØØ R
T N Q ”
0 8._,.% pd 3 v
A ,égM *lgb’ ;f’ I;w P A ’k&* S. *?”l ;
ar å ;% å nJTS Å l j ö K m * ~’a’Å 5a Kå
ØfrAePnAM * > Sr N r
i $ Äfr p K ”. se TE . - a g R 3 Å A
S;PG g , /’*L. Ve 1, l&”* 5 / 14 ;"*Yé,*
- R -.å._ /S i ’8 a ANA !1 15 A, Å ;—.;)M M
: Æ & *5%5 %-J 1:5 3_ !!. jSr .*%!__g ml
120 M A LVO VBr a A *% å A
Ns sn ØFD] PAeå » ee teT % ” Pon t4 FM
ix>am.*TR ir ;ll!,;zm/,. m m 54 435 |E o /
eelEA”/ A f ” tss m E Lens
J *0EE e e 2AMI4 E p8
5. - E T ä Rn
a 2.å E a å ER sa Å
75 044 RR SAr mEFD 1 t : tSR hxé
ö>? lr Ua o $ Å te vr
SCr L A 2I Mgi D A ISD eI e
";%? A Ha. e -!"_ QZM?KÄJÅV br 43 4 ,!? .i;_ ; $ ! —;__V_(f:, E
ua U t
mmr
260 TEKNISK UKEBLA D Nr. 28 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
