Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 15. juli 1927 - Verftindustriens indre vanskeligheter, av Trygve Swensen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verein deuscher Ingenieure har nedsatt et ~Ausschuss
för wirtschaftliche Fertigung” som har utarbeidet en ~Grundp
lan der Unkostenberechnung”, videre har Verein deutsche
Maschinenbauanstalten offentliggjort ~Selbstkostenberech
nung im Maschinenbau”. Disse to avhandlinger er vel det
mest moderne og samtidig det best gjennemarbeidede på
dette område. Jeg henviser videre til E. Heidebroek:
Industriebetriebslehre. ->
Lønnskalkulasjonen er eégentlig en timekalkulasjon.
Kjenner man den tid et arbeide trenger, kan man lett
bestemme lønnen, når organisasjonen er innstillet på å gi
den riktige middellønn og den midlere akkordfortjeneste.
Materialkalkulasjonen er egentlig en kvantitetskalkulasjon.
Organisasjonen må være innstillet på å gi de riktige material
priser, om man nu regner materialkvantiteten brutto og
prisen netto eller omvendt. Det er klart at jo nøiaktigere
kvantitetskalkulasjonen og timekalkulasjonen er, desto nøi
aktigere blir anbudet. |
Efter å ha omtalt skibsingeniørenes forkjærlighet for
koeffisienter, viste foredragsholderen hvorledes man i løpet
av 3 dager kan utføre et detaljert prisoverslag for en større
lastebåt og gjorde nærmere rede for skrogkalkulasjonen.
Får man nu bestilling på den offererte båt, så må for
kalkulasjonen være tilgjengelig for arbeidsfordelingskon
toret som skal ’sørge for at fartøiet bygges for den kalkulerte
pris. Det fordrer verftsharmonien. s ;
Så kommer vi til den del innen organisasjonen som skal
erstatte den gamle håndverksmesters hånd og blikk:
Arbeidsfordelingskontoret
eller som svenskene kaller det ,,planeringskontoret” er
anordnet for å avlaste driftsingeniøren og formennene. På
grunnlag av det program som blev utarbeidet ved bestem
melse av leveranseterminen, og ved hjelp av arbeidstegninger
og materialspesifikasjoner utarbeider kontoret skjemaer for
arbeidets fordeling og bestemmer den tid som hvert arbeide
skal utferes i. Det skjema som er vist i fig. 7, tjener ikke
alene som støtte ved hvert enkelt arbeides terminbestem
melse, men også til hjelp for akkordkontoret. .
Arbeidsfordelingen er planleggelsen gjennemført i detalj,
den foreskriver hver enkelt produksjonsgjenstand, dens gang
gjennem bedriften, fra hver enkel dels utlevering fra inn
kjøpsavdelingen til den ferdige gjenstands avlevering på
plass. Den fastlegger det bestemte tidspunkt da hver enkelt
NyBYGN Ne Z AraresepF] MLUYKNING
ORDORE NR (rsLAG F SAnmenevon
JSArogG . E 405401 MI G£OONG -
Konstruksion |rntm ts tnntr
Posl |Aök ZAYHE ||
210008. Bvmn /AWWM%E-& |
31590725 || ØI
II l
4|/77 54077 || A E F SS |
5| Huoen VZEr E
4 - Y Æ a
6 2 el | L
’ : e] £
$r e. ’0 h
ö, ad I .3
aql gi )I ; I
bearbeidelse av -hver enkelt gjenstand skal finne sted,
bestemmer den tid da de enkelte deler skal være samlet
til montasje og når montasjen skal være tilendebragt.
Ved sitt meldesystem forfølger den hver dels utvikling
gjennem bearbeidelsen, systemet avslører mangler og gjør
det mulig å utøve en daglig feilkontroll. Arbeidsforde
lingen griper tildels også lenger tilbake enn til å fordre materi
alet utlevert fra lageret, idet den på forhånd gir en ytterste
frist for delenes levering. Den tid som forløper mellem den
tekniske bestillingsavdelings oversendelse av materialspesi
fikasjonene til innkjopsavdelingen og den av fordelings
kontoret opstilte ytterste frist, kan innkjøpsavdelingen an
vende til ordning av materialkjøpet. ;
Arbeidsfordelingen fordrer et nøie kjennskap til alle be
driftens detaljer. Helt effektiv kan fordelingskontorets arbei
de bare bli ved nøiaktig tidsbestemmelse i verkstedet og
ved utførelse av standardiserte gjenstander. Men skjønt det
således er
i storindustrien at arbeidsfordelingen kommer til
sin fulle rett, er den også påkrevet ved våre verfter. I
store trekk gir arbeidsfordelingen ledelsen de nødvendige
data for arbeidets utvikling. -Den støtter innkjøpsavdelin
gen, den driver stykkene gjennem avdelingene, den besørger
det fornødne verktøi på plass og holder maskinene klare.
Men det fordrer et moderne tegnekontor, hvor innrednings
og utrustningstegninger utføres like detaljert som skrog
tegninger og hvor standardstykker anvendes i størst mulig
utstrekning. - | o
En ting vil jeg feste opmerksomheten på. Orden i
arbeidet gir også glede i arbeidet. Fordelingskontoret har
avløst den brølende formann. Får et klinkerlag ordre om
at en skrogdel skal klinkes fra onsdag til fredag, så forlanger
klinkerne delen ferdig sammenskrudd til onsdag og de vet at
på fredag forlanges delen av ophengerne. Det er en frihet
under ansvar som jeg aldri har bemerket hverken arbeidere
eller bedrift har tapt på. Formennene får mere tid til å
interessere sig for den enkelte arbeider, studere hans anlegg
og anvise ham det arbeide som passer for hans evner. Drifts-.
ingenioren får tid til overs for arbeidet med bedriftens
Modernisering.
Av det tyske ,,Reichskuratorium fiir Wirtschaftlichkeit”!
er der utarbeidet et skjema for bedriftenes modernisering-
Av de 7 punkter som er opstillet, har de 3 interesse for våre
forhold.
Den logiske anordning av arbeidssteder og arbeidsmaskiner.
Når et norsk verksted som hadde anledning til å bygge de
største lastefartgier, legger sin skibsbygningshall slik at
beddingenes lengde begrenser størrelsen til 8000 tonn, så
er det ingen logisk anordning av arbeidssteder og tross de
mest moderne: anordninger forøvrig, har verkstedet stengt
sig adgangen for bygning av de moderne fartøier som det
for fremtiden vil bli spørsmål om.
Energifordelingen. Den hensiktsmessigste fordeling av
de mekaniske krefter.
Tidligere måtte en arbeider bevege sig rundt sin maskin
for å nå de forskjellige håndtak, nu har han dem ved en
moderne maskin alle innen rekkevidde. I fig. 8 er vist den
tid som ved, en maskin medgår til positivt arbeide og død
gang, hvorledes man kan redusere tiden med 5 % ved å
anvende bedre stål, og hvorledes man ved innskrenkning
av biarbeider under dødgangen innsparer 37% % av tiden,
selv når man bibeholder det gamle stål. Når Götaverken
selger så godtsom nye maskiner, fordi de vil fullende sin
plan om ensartete seriemaskiner, når Fredrikstad mek.
verksted på gru gav forbedringer reduserer timetallet på
NyYBYGN NP Forareeip (] MLUIYKIYIYG
ORDRVE NS ArstAG F SAnmenevon
u ;—s’HS"OG . E SA/AsHALL 11]’_[1]] BEDDING -
Konstruksion —|[ o n tltm
Posl |Aök ZAYHE ||
2100AB. Bunn I p
3| SPANTER ’
4|72 ssor |EE |
SlHvoenr /& . ;
- E x | å
” o g
W &. :0d b,
Fig. 7.
15. juli 1927 TEKNISK UKEBLAD 263
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
