Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - Trekk av Vestlandets industri, av Th. N.-E.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rede i 1841 anla en ansjosfabrikk i Drammen, og litt senere
optok hermetikkokning. Det var ferst i 1872 at hermetikk
byen Stavanger fikk sin forste bedrift, Stavanger Preser
vering Co., som i 1879 begynte. å lave ,,rokede norske
sardiner”. Den gang hadde landet allerede 10 hermetikk
fabrikker med 200 arbeidere i alt. I midten av 80-årene
var der 18 bedrifter med vel! 370 arbeidere hvorav de 169
falt på Stavangers 6 anlegg. I 1890 hadde Stavanger de
8 av landets 22 fabrikker. Arbeiderantallet var i Stavanger
ca. 270 mann og for det kele land vel 900. Da vår produk
sjonsstatistikk blev optatt i 1916 hadde landet 134 hernie
tikkfabrikker med vel 7900 arbeidere hvorav over 4600
arbeidere falt på Stavanger, som hadde 64 fabrikker eller
nesten 48 %. Allerede i midten av 80-årene dekket Stavan
ger-fabrikkene halvparten av vår hermetikkeksport; i tids
rummet 1910—22 skrev 70 % av eksporten sig fra Stavanger.
Verdien av landets hermetikkeksport kulminerte i 1917
med 63,5 mill. kr.
- Sammenlignet med Stavanger er hermetikkfabrikasjonen
i de ovrige vestlandsbyer av mindre betydning. En viss
rolle spiller den i Haugesund og Bergen, mens Mørebyene,
Ålesund og Kristiansund, har lagt hovedvekten på fiske
tilberedning, klippfisk osv. og ikke kan kalles industribyer.
Hermetikkindustrien har skapt en rekke andre indu
strier. Således er der i Stavanger flere store fabrikker for
tilvirkning av blikkemballasje, kassefabrikker, fabrikker for
fabrikasjon av hermetikknakler og stift ti! kassene, foruten
at der fabrikeres adskillige spesialmaskiner’for nedleg
ningen. En ~tinnfabrikk” utnytter avfallet fra biikk
emballasjeindustrien, Den kan avtinne vel 10 000 tonn
blikkavfall årlig og produserer et tinn med 99,5 til 99,7
% rent. tinn. i
Av andre bedrifter av betydning har byen også som
bekjent et elektro-stålverk, som leier kraft, 6800 HK fra
Ryfylke kraftanlegg. |
Fiskernes overgang fra seil til motorbåter har skapt
en til sine tider meget livlig motorindustri. 1 1907 hadde
hele landet ca. et snes motorfabrikker, men
i løpet av den
efterfølgende tid har adskillig over 100 norske veksteder
drevet med motorfabrikasjon til fiskeflåten. Hovedparten
av disse verksteder, hvorav der ligger en mengde fra Sta
vanger til Trondhjem, kan dog neppe gå inn under begrepet
industri, da de for en stor del drives av en ,,håndverker”
med nogen få mann til hjelp. — Av meldepliktige fiske
fartgier hadde vi for 5 år siden 1314 tusen og i 1924 14,7
tusen med 174 600 HK. Over halvparten av disse motorer
er visstnok av norsk fabrikat :
Som. man ser, er der adskillig industri langs’
vår,,golde
kyst”. Men når man taler om det industrielle Vestland
tenker man fortrinsvis på storindustrien i forbindelse med
vannkraften og e!ektrisiteten, den elektrokjemiske og elek
trometallurgiske industri. :
Allerede før denne storindustris tid hadde dog Vest
landet adskillig kjemisk industri. Således blev i 1874 anlagt
Stavanger kemiske fabrik som en svovelsyre- og sodafabrikk
for i 1881 å gå over til superfosfatfabrikasjon. Bedriften
blev nedlagt det siste fredsår. Av jodfabrikker har der
vært en rekke; bl. a. Hillevåg kjemiske fabrikk ved Stav
anger anlagt
i 1898, men bare drevet nogen få år; Bergens
kjemiske fabrikk anlagt i 1887 og i 1908 slått sammen
med den i 1898 opforte Skålevik kjemiske fabrikk under
å
navnet A/S Alkali som igjen blev slått sammen med jod
jabrikken i Vigsnes på Karmeen og Stangfiorden elektro
kjemiske fabrikk til A/S Tare. Jodfabrikken på Askøen
ved Bergen anlagt i 1879 og Sunnmer jodfabrikk anlagt
1913 samt jodfabrikken i Kristiansund anlagt 1871. Flere
av disse bedrifter kunde se tilbake på mange års drift, da
verdenskrigen tvang dem til å stanse. Senere har det vert
vanskelig å få dem op igjen. Også Superfosfatfabrikken
ved Bergen måtte dele dens skjebne, riktignok først flere
år efter krigen. Stangfjorden er efterhvert gått over til
å fremstille aluminium
og disponeres ea. 3000 HK fra eget
elektrisitetsverk. )
Inne i Hardangerfjorden finner vi nogen av våre største
bedrifter. Karbidfabrikkene begynte allerede i 1908 med
en årsproduksjon på 30000 tonn. Like før krigen var
produksjonskapasiteten øket til 80 000 tonn og kraftforbruket
fra 20 til 50 tusen HK. Av produksionen gikk mellem 50 og
60 000 tonn til Kalsiumcyanamidfabrikken, som før krigen
produserte 20—830 000 tonn, en produksjon som under
krigen var doblet. Vanskelighetene efter krigen er så vel
kjent at det er unødvendig å gå inn på dem. I Tyssedal
finner vi Norsk elektrotermisk A/S som leier 15000 HK
av Tyssefallene, samt Det norske nitrid A/S med 30 000 HK
for fremstilling av ferrosilsium. I Jøssingfjord ligger The
Jøssingfjord Manufacturing Co., som vesentlig
:fremstiller
sink, men også ferrolegeringer. I Saude har vi Electric
Furnace Product Co., også for ferrolegeringer, — kraft
forbruk 20–-30 000 HK — Oppe i Sogn har vi Vadheim
elektrokjemiske fabrikker for fremstilling av natrium og
kaliumklorat med et kraftforbruk på 2500 HK. Her ligger
også vår nyeste aluminiumfabrikk med eget kräftverk på
30 000 HK og en årsproduksjon på 6—7000 tonn.
Kortelig kan nevnes de forsøk og planer som ikke er
blitt noget av. Ved A/S Hardangerelektriske jern- & stålverk
har der vært drevet endel forsøk med elektrotermisk frem
stilling av jern. Et selskap ,Norske ferrolegninger”, som
stiftedes i Haugesund i 1916 kom ikke i drift. Bjølveføssen
optok karbidfabrikasjon og planla også et anlegg for ammo
niumnitrat som hittil ikke er realisert. Også Auraanleggene
var visstnok tenkt for samme produksjon. Bjølvefossen er
utbygget til 3600 HK, mens Aura har et provisorisk anlegg
på 2500 HK. Heller ikke De norske saltverker, som stif
tedes med offentlig stette, er der blitt noget av. —
’ Men ser man på det som allerede er gjort og de mulig
heter Vestlandet har, er det neppe nogen tvil om at det
bare er et tidsspørsmål når denne del av Norge blir et
industriellt tyngdepunkt. De typiske Vestlandsfylker
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre har
henholdsvis 1,1, 1,8, 1,4 og 0,7 mill. HK utnyttbar vann
kraft eller omkring 40 % av landets samlede vannkraft.
Herav er hittil bare utbygget 467 000 hestekrefter eller
ikke 10 %. Detav går over halvparten med 259 000 HK
til elektrokjemisk
’og elektrometallurgisk - industri. Vel
3000 HK går til treindustri, kasse- og tønnefabrikker, møbel
fabrikker osv. mens næsten 9000 HK går til tekstilindustrien
som er høit utviklet, og næsten 6000 til næringsmiddel
industrien. Av tilsynspliktige bedrifter var der ifjor i alt
2860 med en arbeidsstyrke på 35 699 eller næsten 23 %*
av det samlete antall ved våre tilsynspliktige bedrifter.
Th. N-.-E.
678 TEKNISK UKÉBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
