Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - De lette metaller, av S. Kloumann - Den britiske kul- og stålindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
funnet forekommer i betydelig større leier, enn man fra
først av hadde tenkt sig. ; | _
Man skjelner mellem rød og hvit bauxit. Det er den
røde bauxit, som brukes til aluminiumfremstillingen. Den
hvite bauxit brukes til ildfast sten og forbigåes her.
-
Som man ser av tabell III er bauxiten en aluminium
oxydforbindelse, som inneholder noget varierende mengder
av kiselsyre, titansyre og jernoxyd samt endel under
ordnede forurensninger. N
Bauxiten er nu som sagt funnet på mange steder i
verden. Oprinnelig var Frankrike og visse av mellem
statene i Amerika hovedlandene. Senere er funnet bauxit
i store mengder i Britisk og Hollandsk Guinea og videre
i Dalmatia, Ungarn, Tyskland, Sydafrika, India, Russland
og andre steder. | . | A
Man har ikke nogen oversikt over hvilke mengder av
rød bauxit der finnes i verden, som er brukbart til alumi
niumfremstilling, men en enkelt stor god forekomst inne
holder gjerne fra en til flere millioner tonn. Og hvert enkelt
av_ de nueksisterende aluminiumselskaper eier gjerne felter
hver for sig på mange millioner tonn. Bauxiten vil derfor
holde ut for aluminiumfremstilling gjennem en lang rekke
av. år, selv om’ produksjonen stiger betydelig. Leren vil
først senere bli tatt i bruk, og til den tid må man vel forut
sette å ha fundet forbedrede metoder for fremstilling av
aluminiumoxyd av lere. Foreløbig kan disse metoder ikke
konkurrere, hvilket har sin naturlige årsak i, at leren inne
holder 16—17 %, kanske i enkelte tilfeller op til 20 %
aluminiumoxyd, mens bauxiten inneholder fra 50 til
nogen og seksti prosent. | (Forts.)
Gilbert C. Layton, Assistant Editor ved det kjente
engelske blad «The Economist», vil en gang pr. kvartal
gi T. U. en kort oversikt over stillingen i Englands
«tunge» industrier, stål, jern og kull. Hans første artik
kel. fölger her i oversettelse. | !
Jern- og- stålindustriene.
Av de nylig offentliggjorte finansielle oversikter for
en rekke store selskaper i de «tunge industrier»s gruppe
fremgår det, at-jern- og stålindustriené nettop har gjen-.
nemgått vanskelige tider. Eksempelvis har Ebbw Vale
Steel. Iron & Coal Co.;’ med en kapital av £ 3700000
hatt et netto tap av £ 415 526 i 1926—27. Referatene
av de taler som er blitt holdt i-selskap_enes generalfor
samlinger av disses formenn er en alt annet enn gledelig
lesning. De handler om de vanskeligheter som man har
gjennemgått, og om styrken av den utenlandske kon-.
kurranse man nu har å kjempe med. «Siden 1920,> ut
talte lord Buckland, ordfgrer i selskapet Guest, Keen &
Nettlefolds, «har jern- og stålkompaniene kjempet en
meget hård kamp, og den vil fortsette.> Den fremgang
som dette års fgrste måneder syntes å love har nok
bare-vert av forbigående art. Man frykter at produk
sjonstoppen
er passert, produksjonstallene for mai støt
ter denne opfatning og rapportene fra’ produksjons
centrene beklager sig overliten tilgang på ordrer. Den
nærmeste fremtid - gir ; således neppe aånledning til op
timisme, .
’Og allikevel mangler der ikke momenter som kan
berettige til forhåpninger, når man stiller et noget videre
mål for bedømmelsen. Prisen på stål i England er rela
tivt set, rimelig, bare 20% over førkrigsnivå. Som
bygnings- og konstruksjonsmateriale konkurrerer stålet
med stigende hell med tre, sten og tegl. På grunn av
krigs- og efterkrigsvanskeligheter er mange store pro
jektér som vil kreve meget stål, blitt forhalet, og i
mange deler av verden taes disse op til fornyet behand
ling. Tar man et overblikk over verdensbehovet vil man
$e, at store stålslukende anlegg ’er under overveielse i
Syd-Amerika, Afrika, Asia og deler av Europa, og’ når
disse planer modnes vil jern- og stålindustrien sikkerlig
fåven,
— meget påkrevet — stimulans. Det burde være
et .mål- for de engelske fabrikanter å utvikle sine be
drifter til en sådan effektivitet, at deres evne til å sikre
sig en. betraktelig del av disse arbeider var hevet over
tvil. : ; A
DEN BRITISKE KUL- OG STALINDUSTRI
Kull-situasjonen.
Den britiske kullgrube-industris himmel er fremdeles
skyfull. Situasjonen er blitt yderligere komplisert ved
den franske regjerings forbud mot import av kull uten
mot licens. Hensikten med denne forholdsregel var, som
det blev fremholdt av vedkommende ansvarlige minister,
«å forebygge den truende fare for sociale forstyrrelser
i landets grubedistrikters — en fare som hadde sterk
næring i den vanskelige stilling hvori Frankrikes kull
produksjon befant sig. Det vil erindres at man til å
begynne med innførte en meget drastisk proteksjon, men
dette- blev senere modifisert takket vere et’ ganske
kraffig press fra de franske nærings-organisasjoner.
Licenser er blitt utstedt til britiske eksportører for et
kvantum av 2800 000 tonn kull for månedene juni, juli
og august. Når den engelske eksport til Frankrike i de
første tre måneder av dette år beløp sig til noget over
2% mill. tonn, kunde det synes som om der var liten
grunn til klage. Det er nok så at eksportørene er mindre
genert nu enn da planen om licensen blev satt i kraft,
men ikkedestomindre vilde de langt foretrekke fullsten
dig fjernelse av systemet. Det var uheldig — om også
bare fra et psykologisk synspunkt — at dette skridt blev
besluttet omtrent samtidig med at den økonomiske ver
denskonferanses resultater blev publisert. |
I virkeligheten lider verden under et stort overskudd
av produksjon. Eksempelvis kan nevnes at de belgiske
jernbaner har redusert sine kullfraktsatser for å stimu
lere eksporten. Under disse forhold kan det ikke undre
at utsiktene for den britiske kullindustri ikke er opmun
trende. Ydelsen forblir nokså hgi, men den betydelige
nedgang ipriser har ikke stimulert efterspørselen i den
ventede utstrekning, og det fortsetter med at den’ ene
kullgrube efter den annén lukkes.
Det er klart at den britiske kullgrubeindustri
’vil
måtte- gjøre meget -energiske anstrengelser for å for
bedre sin effektivitet, om den vil oprettholde nogen be
traktelig del av sine forretninger. N
Storbritannia som marked for verktgimaskiner.
- T den britiske ingeniør-verden har man hatt jevn
omenn langsom fråémgang i de senere år, idet men efter
hvert har optatt masseproduksjonens metoder. Dette
gjelder i serlig grad motorvogn-industrien. Deter der
for berettiget å spgrre: Har denne utvikling påvirket
284 TEKNISK U KEBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
