Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - Den britiske kul- og stålindustri - Metallmarkedet — metallverdier, av Sigurd Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det britiske marked for verktøimaskiner med tilbehør.
Ser man tilbake på førkrigsårene, så hadde Amerika
næsten et monopol på importen i dette marked. Av 1913
samlede import var U. S. A. representert med 89 26 av
vekten og 90 & av verdien. Senere har imidlertid den
britiske industri på dette felt gjennemgått en betydelig
utvikling, og den har gket sin eksporthandel. I 1920 be
løp denne eksport sig til ikke mindre enn £ 3000000,
men den er nu ca. £ 1500000. Denne bevegelse har
naturligvis hatt en sterk virkning på Storbritannia som ,
marked for verktøimaskiner. Amerika har relativt set
hatt tilbakegang som eksportér til Storbritannia. Tiltross
for den almindelige opgang i produksjon og den stigende
tendens mot masseproduksjonsmetoder, viser Amerikas
eksport av verktgimaskiner til Storbritannia i 1926 kun
en svak stigning sammenlignet med 1913.
Forklaringen er ikke at Storbritannia nu dekker sine
eghe behov efter en meget større skala enn i førkrigs
tider, men derimot at en formidabel rival har trengt sig
inn på feltet. Denne rival er Tyskland, hvis fremgang
på det britiske marked kan måles derved at dets bidrag
til Britannias samlede import i 1913 efter vekt kun ut
gjorde 215 %, hvorimot det i 1926 nådde det høie tall
45 % av vekten. Verdien kunde derimot ikke opvise en
så sterk stigning, hvilket viser at Tyskland koncentrerer
sitt arbeide mot billig produksjon. Landet står natur
ligvis forrest i rekken når det gjelder det enklere maskin
verktøi og verktøimaskiner, mens derimot Amerika spe
sialiserer sig mere og mere på maskineri av høiere
kvalitet.
Det synes som om Tysklands sukcess for en del
skyldes de meget generøse kredittbetingelser som landet
innrømmer importører.
Metallhandelens folk’regner at metaller er kontanter.
De kan realiseres og omgjøres i klingende mynt på da
gen. Særligide senere år under de sterkt varierende
pengekurser har det ofte truffet til at pengene har vært
sikrere anbragt i metaller enn i banker. 1 1925—26 da
den franske franc truet med å følge den tyske mark 1
døden, tok flukten fra francen i enorm utstrekning ret
ning motmetaller, serlig reddet mange sig iland på bly
og sink, men riktignok med den følge at den sterke
efterspørsel drev prisene på disse metaller unaturlig op,
så kjøperne led endel tap da roligere forhold tvang pri
sene ned igjen. | | ;
Det er overhodet innlysende atmetallers verdi som
kontanter kan bli temmelig sterkt divergerende efter
tidenes bevegelser, og det tgr i denne forbindelse vere
interessant å se hvilke veldige svingninger metallverdiene
har vert underkastet gjennem tidene.
De høieste metallpriser vil man selvfølgelig gjennem
gående. finne i forbindelse med verdenskrigen og serlig
under efterboomen i 1920, men ’også til andre tider har
sterk efterspørsel tvunget prisene op til svære høider,
likeså sikkert som sløie tider har tæret sterkt på ver
diene. Endel av de kraftigste utslag vil bli nevnt. neden
for under de enkelte metaller. Særlig når man tar hen
syn til gullets nuværende sterkt reduserte kjøpekraft,
vil. man finne at de metallpriser vi har. idag ikke er hgie,
ja at kobber ligger endog. betydelig under en meget
rimelig førkrigspris. ’ :
Kobber. I 1805 var metallet helt oppe i den svære
verdi av £ 198 pr. tonn, mens man i 1889 kunde slippe
med å erlegge £ 35 i kontanter for å bli den lykkelige
eier av en tonn kobber. I mars 1907 var verdien helt
oppe i £ 11015. Like før verdenskrigens utbrudd var
prisen
£ 61, mens høieste pris under krigen var £ 153
pr. tonn. Det var i 1917 før der kom maksimalpris. Med
en p’ris’ida’g av omkring £ 55 pr. tonn ligger verdien
altså ikke bare absolutt men relativt endog betydelig
lavere enn i 1914. )
Fluktuasjoner vil man selvfølgelig også i fremtiden
få, men med de sterkt forbedrede og besparende pro-
METALLMARKEDET — METALLVERDIER
Meddelt ved grosserer Sigurd Astrup.
duksjonsmetoder gir endog dagens lave pris de fleste
gruber en meget god fortjeneste. Produsentene er imid
lertid- ivrige for å få prisen op, og i oktober ifjor blev
der i den anledning dannet et syndikat, Copper Expor
ters Inc., omfattende 90 % av verdensproduksjonen. Det
har imidlertid vist sig at prisen ikke lar sig stimulere av
kunstige midler. Det er tilbud og efterspørsel som må
vedbli å være den uomgjengelige regulator, og hvor
lenge syndikatet” vil føre sig selv bak lyset og kjempe
mot de økonomiske lover får fremtiden vise. |
’ - Verdensproduksjonen var i 1921 ca. 536000 tonn, og
i 1926 omkring 114 million tonn. Produksjonen har i len
gere tid oversteget konsumet, men i de siste par måne
der har produksjonen vert noget innskrenket samtidig
som det europeiske, serlig det tyske konsum viser litt
opgang, med den følge at de siktbare forråd viser en
mindre nedgang. — Det er dog ikke sannsynlig at dette
forhold skal utvikle sig i så sterk grad at vi får se
nogen
.«boom> i kobber. a |
Tinn. Den som hadde bruk for tinn i 1878, kunde få
det for £ 524 pr. tonn. Hvis samme mann måtte kjøpe
i februar 1920, kunde det være skil’(ket. til å vekke en
viss bekymring hos ham når han hørte, at han måtte ut
med nøiaktig det ottedobbelte eller £ 41915, hvis han
vilde: sikre sig en tonn av det hvite metall. Han vilde
vært heldig hvis han kunde utsette sitt kjøp et år til
den 9. mars 1921 og dekke sitt behov til £ 148. I mars
1924 var prisen nesten £ 300, men falt så i Igpet av et
par måneder næsten £ 100 til £ 20115. Så op igjen til
£ 321 pr. tonn i oktober 1926.
Når tinn viser så veldige fluktuasjoner er årsaken
ganske enkelt den at produksjonsmengden er så liten og
markedet derved så oversiktlig, at det stadig blir et
bytte for spekulasjonen. Verdens forekomster av tinn er
så begrenset at mulighetene for gkning av produksjonen
er nokså små. I 1923 blev der frembragt 124:420
tonn, men skjønt forbruket og ’ dermed’ prisen steg: sterkt’
i de fölgende år, kunde dog grubene
i 1926 ikke prestere’
mere enn 142581 tonn. ’ Samtidig teret det sforeé:for
bruk meget raskt på de siktbare forråd, som skrumpet
29.’ juli 1327 TEKNISK UKEBLAD 285
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
