Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 29. juli 1927 - Metallmarkedet — metallverdier, av Sigurd Astrup - En ny smijernsradiator, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
inn så det et par ganger så ut som der skulde bli ren
tinn-hungersnød. Forbruket er i det siste gått litt ned,
så de siktbare forråd for tiden viser en langsom stig
ning, men de rekker dog ikke til å dekke mere enn ca.
5 ukers verdensforbruk. Blir der en liten svikt i pro
duksjonen eller en svak økning i forbruket, kan prisen
fly til himmels. — For øieblikket er der dog ikke utsikt
til nogen ny luftfart. Prisen ligger forholdsvis rolig mel
lem £ 285 og 290 pr. tonn og alle forhold tatt i betrakt
ning skulde den nærmeste tid heller vise noget fall enn
stigning. |
Sink var i 1885 helt nede i £ 134 pr. tonn. Da kunde
man kjøpe sinkplater for 28 øre. I 1911—12 lå prisen
temmelig nær prisen idag, som altså i virkeligheten, når
man tar hensyn til gullverdien, ligger adskillig lavere
enn under florisante førkrigsperioder. I 1915 blev der
sinkmangel og prisen steg fra £ 2734 den 1. januar til
£ 115 i juni. Så ramlet den i løpet av to måneder på
hodet ned i £ 50, og gikk derefter op igjen til £ 110 i
mars 1916.
De svingninger vi oplever nu kan ikke måle sig med
disse berg- og dalbaner, men de kan dog være kinkige
nok å møte for dem som er nødt til å følge med. I 1924
svinget prisen mellem £ 293% og 39%, i 1925 mellem
£ 334 og 40% og i 1926 mellem £ 3134 og £ 394. For
tiden ér markedet dødt med børsnotering omkring £ 28
til £ 29 pr. tonn, og der er for øieblikket ikke utsikt til
nogen betydelig forandring. Men prisen er lav og lev
ner neppe fortjeneste for en rekke gruber, så en bedring
i verdenskonsumet straks vil stramme prisen. — Men når
blir tidene bedre? ;
. Verdensproduksjonen som i 1913 var steget til
974000 tonn var i 1919 helt nede i 635 500 tonn og er
så senere steget jevnt til 1 208 000 tonn i 1926.
Bly vil i store trekk gjerne følge prisbevegelsene i
sink og regelmessig ligge noget lavere enn dette metall.
Tegner prisforskjellen til å bli for stor, vil den nogen
lunde snart utjevnes igjen, fordi der alltid er et stort
antall områder hvor det ene metall kan erstattes av det
ånnet og hvor derfor prisforskjellen blir bestemmende
for valget av metall. | |
I 1894 var bly nede i £ 9 pr. tonn og i 1920 blcv
maksimum nådd med £ 52/s. Under de gode tider i 1912
var prisen oppe i £ 2334. Efter en lang periode av
hgiere priser har vi i juli iår vert helt nede i
£ 22"/. atter et eksempel på at det ikke er metall
prisene som holder prisnivået oppe. I 1924 svinget bly
prisen mellem £ 2734 og £ 44, i 1925 fra £ 3034 til 43/.,
i 1926 mellem £ 27’/.. og 3534 og iår til dato mellem
De organer som hittil har vært mest anvendi som
varmeavgivere ved centralopvarmning, har som bekjent
vert radiatorer, rgr og ribbergr av stgpejern. Grunnen
til dette har fgrst og fremst vert å sgke i den omsten
dighet at smijern blev sterkt utsatt for rustning i luft
holdig’ varmt vann, og enda mere når det blir utsatt for
EN NY SMIJERNSRADIATOR
SOM KOMMER TIL Å BLI FABRIKERT I NORGE
damp. Utviklingen går dog utvilsomt i retning av vann
som varmemiddel, ialfall når det gjelder skoler, syke
hus hvor det kommer an på behagelig varme og jevn
temperatur, og hvor den store varmetreghet ved varmt
vann ikke er ngdvendig å ta:i betraktning. Skibsmodell
tanken ved Norges tekniske hgiskole, som nu vel ikke
£ 2874 og 22"/.. Som man vil se, procentvis temmelig
alvorlige bevegelser.
Det gjelder for bly som for sink at markedet for
tiden er dødt. Store beholdninger, som ennu ikke kan
fordøies, ligger og trykker prisen. Den lave verdi kan
nok snart tvinge endel dyrt produserende gruber til
stans, men det er alltid en alvorlig sak å nedlegge en
grubedrift, og de ansvarlige vil helst se tiden an over
en periode, før de går til et så viktig skritt. Den siste
tids lave priser har utvilsomt avholdt kjøperne fra å
dekke sig, så der ligger en stor kjøpeevne latent og
så snart der er tegn til øket konsum, kan man vente en
skarp stigning, men indenfor en rimelig grense. Prisen
ligger nu omkring £ 244 pr. tonn. |
Verdensproduksjonen var i 1913 ca. 1142000 tonn,
falt så under krisen efter krigen til 883900 tonn i 1921,
men er senere steget hvert år til 1595000 tonn i 1926;
Aluminium. Dette forholdsvis nye metall viser en
mektig utvikling av såvel. produksjon som konsum. Ver
densproduksjonen var i 1910 bare 43 800 tonn, men steg
til 132 900 tonn i 1920. Så kom tilbakeslaget med pro
duksjon av bare 74900 tonn i 1921 og derefter jevn
stigning til 210 000 tonn (sannsynligvis noget hgiere) i
1926. Inneværende og kommende år vil vise enda bety
delig hgiere produksjonstall. Nyanlegg finner fremdeles
sted i forskjellige europeiske land, men det store nye tilsig
vil komme fra Aluminium Co. of America’s kolossale
nyanlegg ved Saguenay River i Canada. . .
Eiter århundreskiftet blev aluminiumprisen regulert av
et europeisk priskartell og Iå mellem Mk. 2,25 og Mk. 4
pr. kg. I 1908 brast avtalen og prisen sank efterhvert
helt til den i 1911 berørte Mk. 1,05 pr. kg, en for fabrik
kene ruinerende .pris. Ved krigsutbruddet var verdien
omkring Mk. 1,75 pr. kg. Krigen drev naturligvis prisen
op og den var i 1917—18 £ 225 pr. tonn, men falt under
den svære svikt 1-1921—-22 til £ 9215 pr. tonn. I 1923
tok konsumet fart og prisen stod lenge i £ 125. For
tiden ligger den omkring £ 107 pr. tonn.
Som det vil sees — om man tar satsen: at metaller er
kontanter, altfor bokstavelig — vil man risikere å behefte
de siste med en så vid relativitet med hensyn til deres
kigpekraft, at det neppe blir aktuelt for menigmann å
gå omkring med metallbarrer til betaling av sine livs
behov. — Men på den annen side, når den elskede en
morgen ber om 500 kr. til en nyt hatt, vilde en klok
husfar ikke vere blind for det praktisk tillokkende ved
å kunne svare: «Med glede, mitt hjertes dronning, sed
ler har jeg dessverre ikke, men se her, jeg har tilfeldig
vis en tonn bly i lommeboken.»
286 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
