Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 5. august 1927 - Fra järnvägs- og bilkonferansen i Stockholm 23.—25. mai 1927, av A. Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke må avslåes, hvis vedkommende lokale befolkning
finner den nyttig. Den annen mosjon gikk ut på ä
forebygge usund konkurranse mellem jernbaner og bil
ruter. Det blev her foreslått, at bilrute ikke må tillates
mellem steder som på forhånd hadde umiddelbar jern
baneforbindelse, at vedkommende ’ jernbaneselskap
måtte få anledning til å uttale sig, forinnen rutetillatelse
blev gitt. H
Riksdagsutskottet fremholdt angående proposisjonen
og de 2 mosjoner, at ved rutetillatelser burde vedkom
mende eldre jernbane- eller dampskibsforetagende få
uttale sig, idet utskottet la vekt på at ren skadelig
konkurranse — «okynneskonkurrens> — måtte forhin
dres. Det fremholdtes samtidig, at plikten til å betale
bidrag til veivedlikeholdet i og for sig vilde hindre usund
konkurranse i nogen grad. Utskottet fant at länssty
relsen bør ta tilbgrlige hensyn til den lokale befolknings
ønsker, uten å føle sig bundet derved. p
Riksdagen vedtok derefter følgende beslutning:
«Ved tilståelse åv. tillatelse til rutetrafikk skal der
taes hensyn til vedkommende trafikks nytte. Hvis ser
skilte forhold gjør det nødvendig skal der også taes
hensyn til annen erhvervsmessig trafikk.»
Ved kongelig Majeståts forordning av 23. september
1926 er der gitt lånsstyrelsen normalbestemmelser ved
kommende erhvervsmessig persontrafikk samt for er
hvervsmessig lastebiltrafikk, idet disse normalbestem
melser er ment som ledetråd for lånsstyrelsene.
Efter således å ha redegjort for spørsmålets utvikling
opstiller foredragsholderen det videre spørsmål hvorvidt
der nu bør foretaes forandringer i de gjeldende bestem
melser. I den anledning har Våg-’och vattenbyggnads
styrelsen innhentet uttalelse fra lånene. ’
Av svarene fremgår det at 16 lån ikke bruker sær
skilte vedlikeholdsavgifter, 4 lån benytter sådanne *
nogen grad, 5 län benytter dem i spesielle tilfelte. Bare
3 län bruker sådanne vedlikeholdsavgifter i almindelig
het. I. disse siste 3 anvendes forskjellige fremgangs
måter eksempelvis: j E ;
Avgift 10—25 øre pr. tur.
1 å 2 øre pr. trafikk-km.
0,35 øre pr. person-km.
0,75 øre pr. tonn-km.
. 5 å 10% av omkostningene ved vedkommende veis
vedlikehold.
- Disse avgifter overlates i regelen vedkommende vei
kasse for å anvendes til vedlikehold:
Foredragsholderen fremholder videre, at der : ikke
iinnes nogen metode til forsvarligen å bestemme hvor
dan en sådan ekstra vedlikeholdsavgift skal beregnes.
Han finner det urimelig å pålegge en sådan avgift på
et rutebilforetagende som lojalt efterkommer gjeldende
regler, når der ikke samtidig legges ekstra avgifter på
private lasteautomobiler, eksempelvis tilhørende fabrik
ker eller annen industriell virksomhet, uaktet disse ofte
gjør en langt større skade på veiene enn rutene. Set
fra veivesenets standpunkt finnes sådanne ekstra av
gifter ikke å være berettiget. Også av nasjonaløkono
miske grunner finnes det uriktig å pålegge automobil
ruter en egen vedlikeholdsavgift.
Foredragsholderen finner sluttelig at en særskilt
vedlikeholdsavgift for ruter er en anomali som sannsyn
ligvis vil bortfalle ved den nye revisjon av forordningen.
I de ovenfor nevnte svar fra lånsstyrelsene er også
omhandlet spørsmålet om endring av de nu gjeldende
normaler for automobilruters kjøretillatelse.
13 lånsstyrelser ønsker ingen forandring. 3 låns
styrelser vil ha en større énhet i vilkårene for kjøre
tillatelsen. 5 lånsstyrelser uttaler, at likeoverfor er
hvervsmessig trafikk (biltrafikk) bør der overveies
hvorvidt vedkommende trafikk er tilbørlig nyttig. Disse
siste lån ønsker altså en stramning av de nuværende
bestemmelser, hvorefter bare selve rutetrafikken skal
prøves på nevnte måte, mens nødvendigheten av den
øvrige erhvervsmessige tratikk kun skal overveies, hvis
særskilte forhold gjør det påkrevet. :
En lånsstyrelse ønsker en bedre beskyttelse av eldre
kommunkasjonsmidler. ——
Endelig har endel lånsstyrelser uttalt sig for obli
gatorisk forsikring mot skade på personer og eiendom,
en större enhet i takstenes beregning m. v.
’ Foredragsholderen omtaler dernæst spesielt konkur
ranseforholdet til jernbanen. Den foran.nevnte komité
for maskinell veitrafikk (Malm) anfgrte herom i sin
betenkning av 31. mai 1923 følgende:
Det finnes at man i almindelighet ikke bør opstille
restriksjoner som forhindrér bilene i å konkurrere med
jernbanene. Hvert transportmiddel har sin opgave, og
stort sett må det overlates den frie økonomiske utvikling
å avgjøre hvilken tratikk med størst fordel kan besørges
av det ene eller annet kommunikasjonsmiddel. Selv om
herunder en del trafikk overføres fra banene til bilene,
turde konkurransen neppe være så farlig som banene
oite antar. Jernbanene har en betydelig opgave reser
vert for sig, og den trafikk som kan besørges billigere
og bedre av bilene, bør bilene ha.
En sådan tankegang synes efter foredragsholderens
mening mer og mer å ville bli veiledende for vedkom
mende myndigheter. Situasjonen turde nu efter hvert bli
den, at de trafikerende i almindelighet ikke vil la sig
nøie med først på en eller. annen måte å tilbakelegge
flere km vei til nærmeste jernbanestasjon for derefter
å bruke banen til nærmeste store sted, når der ved
automobilruten kan erholdes en direkte forbindelse. Da
disse krav i lengden ikke har kunnet tilbakevises, har
man måttet meddele rutetillatelse endog i en hel del
tilfelle hvor vedkommende rute løper parallelt med
eksisterende jernbane. På den enhe side har man hen
synet til jernbanens berettigede interesser, og på den
annen -side hensynet til den stedlige befolknings krav
på forbedring av sine kommunikasjoner på moderne
måte. Spgrsmålet er alt i alt vanskelig, og det antaes
at ensartede og almengyldige ,regler neppe kan tilveie
bringes.
Av hensyn til jernbanene kunde det vere spgrsmål
om rent restriktive forholdsregler. I den anledning rede
gjorde foredragsholderen kortelig for nogen av de store
omvekslinger som i historisk tid har funnet sted på sam
ferdselsmidlenes område. Han finner da, at nevnte for
holdsregler i tilfelle bare vil bli et palliativ. ’ Allerede
nu har Sverige en automobil for hver 64. person, og
biltrafikken utgjør fra 60 til 90 i almindelighet om
trent 75 % av hele veitrafikken. Han mener derfor at
det vil gå med bilene som det har gått med glass, por
selen, elektrisk lys og telefon. De har har alle fra fgrst
av vert luksusartikler, men er samtlige efterhvert blitt
5. åugust 1927 TEKNISK UKEBLAD 295
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
