Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Fra järnvägs- og bilkonferansen i Stockholm 23.—25. mai 1927, av A. Baalsrud (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
minimal-takster. For jernbanene er derimot regulering
mere riktig, da de er utpregede monopolforetagender.
Rosenqvist — omnibusseier — oplyste: I alminde
lighet betaler en privatbil årlig 225 kr., en «yrkesbil»
450 kr. og en omnibuss 1000 kr.
I dissetall inngår visstnok, samtlige avgifter. Ut fra
disse tall vil det forståes at nogen ekstra vedlikeholds
avgift ikke er påkrevet. Derimot er det nødvendig å
regulere rutene innbyrdes, og likeledes er det nødvendig
å pålegge ruter forsikringsplikt, mot ulykker. i |
Jernbanene må ikke tillates å kjøpe bilruter, da de
vil gjøre kål på dem. | | s
Helding — bilrutemann: Den årlige samlede bilskatt
er nu for Sverige 21,5 millioner (visstnok ca. 20). Av
denne faller 124 million på yrkesmessig trafikk. Be
stemte takster bör kreves. i )
Hedin, jågermåster: Jernbanen må ikke drive bilruter,
da derved konkurransen ytterligere vil økes.
Hagström, landshöfding i Blekinge, var stort sett
énig i kaptein Valsingers uttalelse mot’ egne vedlike
holdsavgifter. Han fremholdt nytten ved de kombinerte
biler for gods og personer, — de ubemidledes bil.
Direktør Kamp, Våsteråsbanenes chef, fremholdt at
bilene må beskattes kraftig, og nevnte at endog de pri
vate jernbaner bærer litt av bilenes avgifter i form av
skatt. Taleren redegjorde.
for takstproblemet ved jern
banene, og forklarte hvorledes bilenes konkurranse med
stykkgods og personer har bevirket at massegodset ved
banene har måttet pålegges høiere takster, hvilket for
hold ansees meget uheldig.
Departemen”rschef Hoskier fra Danmark meddelte,
at der for nogen tid siden blev bevilget 100000 kroner
for å gjøre forsøk i nærheten av Kjøbenhavn i den hen
sikt å finne ut hvilke veidekker der bør benyttes i frem
tiden. De danske bilister betaler i alt årlig 15 millioner
kroner i skatt. Det veislit som de samme biler bevirker
antaes å svare til 32 millioner. Der foreligger imidlertid
forslag om å heve bilavgiftene, så de når op imot det
siste tall. Danmark hadde tidligere/ en liten ekstra
avgift på omnibussene, men den er falt bort. Avgift på
hestekraften er forlatt i Danmark. De 23 millioner vei
skatt forutsettes fordelt på vekt, bensin og gummi. Det
er dog sannsynlig at Rigsdagen vil slgife gummi som
skattegrunnlag. Alle de 23 millioner skal utelukkende
gå til veiene, og visstnok bl. a. til ombygning av jern
baneplankrysninger. 75000 motorkjøretøier finnes i
Danmark. Hittil har næsten intet samarbeide funnet sted
mellem jernbanene og bilene, dog undtaes i ’så hen
seende enkelte privatbaner. .
Med hensyn til den erhvervsmessige trafikk nevnte
taleren, at der foreligger forslag om at «Amtsraaderne»
skal gi tillatelse også for person og rutemessig trafikk
mot bestemte takster. Herfra skal dog undtaes ruter
som går utelukkende i ett sogn. Ved uenighet skal tra
fikkministeriet være avgjørende. Ministeriet skal kunne
nekte helt eller stille betingelser. Detsiste’ ventes dog
neppe å gå i Rigsdagen. De private jernbaner ventes
å få rett til å øke sin kjørehastighet fra 45 til 50 km,
mot til gjengjeld å skaffe nærmere foreskreven oversikt
ved veikryss. | - ;
. Direktgr Odelberg fremholdt, at
i den store konkur
ranse som nu finner sted må der også taes hensyn +il
dampskibene, som kan få vanskelige forhold på grunn
av bilkonkurransen. .
Baron Thott: Bilene er farlige konkurrenter men
de kan ikke bekjempes alene ved. prohibitive midler.
: Hvorfor har ikke jernbanene mere tatt bilene i sin tje
neste? Mellem Malmg og Lund kjgrer publikum nu så
godtsom gratis på grunn av konkurranseforholdene.
Talerén foreslo at jernbanene bør gies adgang til å
’innlgse bilruter, og enten drive rutene selv eller ved
egne selskaper. Jernbanene bør også ha rett til ut- og
innkjørsel av gods til stasjonene. ; .
Generaldirektør Skogström, chef for Finnlands våg
och vattenbyggnadsstyrelse: I Finnland har der opstått
en meget’ livlig automobiltrafikk som er i sterk vekst.
Der finnes ingen vanskeligheter’
ved oprettelse av bil
ruter.. Imidlertid har konkurransen mellem biler og
baner hittil ikke bevirket ubehageligheter,
idet biltrafik
ken gjerne har ansluttet sig til jernbanene. Postvesenet
har i stor utstrekning istandbragt bilruter fra byene og
ut til landdistriktene. En av staten nedsatt komité ar
beider med disse spørsmål.- . ;
Sellberg, Trafikkbileiernes riksforbund: Helt fri
næring for bilrutene er ikke mulig. Han nevnte som
eksempel, at bilene i Paris ’satte sine prisér, op med
2 å 300 20 da Lindberg kom. Ved helt fri næring vil
rutenes antall gkes med 50 kanskje 75 Zo, og en sådan
økning vilde være helt unødvendig. Illojal konkurranse
må hindres.
Redaktgr Cassel: Jernbanene må stige ned fra sin
høie pidestall. Samarbeide er nødvendig, men dette
samarbeide må ikke skade det nye trafikkmiddel. Begge
parter må tilgodesees. : Å ! i
Landshöfding Unger fremholdt, at détte konkur
ransespørsmål er et av de største som er oppe i tiden.
Det løses kanskje best ved å bearbeides i selve mini
steriet ved hjelp av sakkyndlge. |
Andersson — representant for bileierne, særlig laste
bilene: Først klaget de almindelige kjørere da drosche
kuskene kom. Så klaget de siste da droschebilene kom.
Derpå klaget disse igjen da bussene kom. Og de siste
klager over den kombinerte person- og lastebiltrafikk.
Denne trafikk lever i berettiget frykt for zeppelinerne,
Altså alle klager! Taleren erindret om at en hel del
jernbaner aldri har hatt noget overskudd. Han mente
forøvrig at spørsmålet kan løses hvis bare bilene og
banene «kommer sammen». .
Distriktchef Ruud, Trondhjem, erklærte sig enig
med distriktchef Löfmarck, og omhandlet nermere de
norske forhold. Et samarbeide ansees umulig ved paral
lell trafikk. Her må jernbanene søke å ta begge deler.
jernbanen bgr foruten sin ålmindelige trafikk benytte
motorvogner på spor samt biler på veiene, alt under
jernbanens ledelse. Omtalte Selburuten, som i 2 vintre
har gjennemført sin plan tross svære sneforhold. Biler
og jernbaner kan ikke erstatte hinannen. Biler og damp
skiber heller ikke. ; :
Wahlstedt, Stockholms
. omnibusslinjer, fremholdt at
det vil være farlig om jernbanene får tillatelse til å
ekspropriere landeveiene.
302 TEKNISK UKEBLAD Nr. ’32 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
