Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 32. 12. august 1927
- Fra järnvägs- og bilkonferansen i Stockholm 23.—25. mai 1927, av A. Baalsrud (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MULIGHETER FOR EN FORENKLET DRIFT OG
MINSKEDE DRIFTSOMKOSTNINGER VED JERN
; BANENE.
Fjerde foredrag av oberstløitnant Bårnheim,
president i de svenske privatbaners forbund.
I et inngående foredrag blev gjennemgått alle te
tekniske og gkonomiske besparelser som kan tenkes å
burde gjøres. - :
Der kan spares noget ved en minsket gjerdeplikt.
Ved å bruke signaler ved veikryssninger. Ved å bruke
mere forretningsmessighet
i jernbanedriften.
Motorvogner på spor har vært forsøkt i adskillig
utstrekning, og flere baner har vært tilfreds med dem.
Det ventes at man ’snart skal få en god type. Disse
vogner er imidlertid kostbare, og kan vanskelig anskaf
fes av de små baner. Foredragsholderen anbefalte sta
ten å oprette et lånefond til hjelp i så henseende.
Spørsmålet om grindbevoktning og det fri utsyn ved
kryssninger blev. nærmere omhandlet. Lyssignaler har
vist sig å vere bra. I et spesielt tilfelle var antallet av
«sønderkjørte bommer» gått vesentlig ned efter innfg
relsen av lyssignaler.
Foredragsholderen "omtalte banenes - økonomiske
vanskeligheter, og fremholdt at mange jernbaner aldri
har betalt utbytte, og tildels heller ikke renter på lån.
Bilene bør ha en viss plikt til å ta trafikk i de tilfelle
de konkurrerer med banene. ; /
I den derpå følgende diskusjon fremholdt
Rosendahl, at det ér 8-timersdagen og den høie lønn
som er den vesentlige årsak til jernbanenes vanskelig
heter.
Dr. Hildebrand fant at der dog var adskillig andre
besparelser å gjøre for jernbanenes vedkommende enn
de av Bärnheim nevnte. Taleren kunde ikke anbefale
at staten opretter lånefond for anskaffelse av motor
vogner, men mente at banene selv burde danne et bolag
i den henseende. ;
Byråchef Gårde ved Statsbanene omhandlet forhol
dene ved plankryssninger. Talerens bemerkninger skal
om mulig senere søkes gjengitt mere utførlig, da de
var av særlig interesse også for veimenn. i
*
Deefterfølgende foredrag av byrådirektør Norrman,
byråchef Olofsson og byråchet Gårde — alle 3 ved de
svenske statsbaner — var av ren jernbaneteknisk art,
og omhandlet vesentlig reformer som forutsettes gjort
av jernbanene. : ;
I den avsluttende diskusjon fremkom en del nye ut
talelser angående forholdet mellem bil og bane, hvorav
hitsettes:
Professor Dahlberg ved den tekniske høiskole i
Stockholm forsøkte å klargjøre omfanget. av den kon
kurranse som bilrutene forårsaket likeoverfor jern
banene. .Han regnet med 2000 busser å 15000 km årlig
og et gjennemsnittsbelegg av 5 personer, hvilket utgjør
150 millioner personkm årlig. En del av dennetrafikk
går imidlertid i byene, og en del går utenfor konkur
ranse. Regnes 4 av busstrafikken å vere i konkurranse
med jernbanene fåes 30 millioner personkm. Denne tra
fikk utgjør imidlertid bare 114 % av de svenske jern
baners trafikk, idet denne siste andrar til ca. 2 milliarder
personkm. . )i
For godstrafikk regnet taleren med 23009 lastebiler
å 10000 km årlig. Bilene regnes gjennemsnittlig å ha
en kapasitet av 114 tonn, og å gå med 14 last. Man
får da årlig 170 millioner tonnkm mot jernbanenes 3,6
milliard. Regnes videre halvpartenav lastebilene å kon
kurrere med jernbanen fåes konkurranseprocenten å
væte 2,;,9:96.
Taleren fant efter dette konkurransen fra bilenes
side alt i alt for Sveriges vedkommende å være. liten.
Imidlertid er Sverige godt skikket for biltrafikk. ” Det
vil følge Amerika, og gå i teten for mange europeiske
land. -
Om 15 år antaes Sverige å ha ’1 million motorkjøre
tøier. ; !
Taleren omtalte videre forholdene i Amerika, hvor
bilenes virksomhet ikke synes å væreé så farlig for
banene. Jernbanene nedlegger delvis sine lokaltog, og
benytter bilene istedet. Bilene tilfører jo også banene
adskillig trafikk. | |
Byråchef Olofsson, Sveriges statsbaner, omhandlet
3-akslede 50—60 person-omnibusser som går i Tyskland.
Dissebilers vedlikehold fant taleren for kostbart.
Jernbanene kan ta stykkgods billig, men transporten
går langsomt. Der kan dog gjøres forbedringer i nogen
grad, bl. a. ved elektrisk drift og en samlet ledelse. Rent
direkte kan ikke noget bedres. ! |
Direktør Kamp, Våsteråsbanene: Stykkgods haster i
almindelighet ikke, men -det må direkte .(helt) frem.
Elektrisk kraft hjelper de store baner, men ikke de små,
og spørsmålet er nærmest uløselig for tiden for de al
mindelige (mindre) baner.
For Sveriges vedkommende bør reformer først prøves
i Skåne; muligens kan lovgivningen endres, hvis’ opini
onen er tilstede. | |
En trafikkchef fra Helsingborg omhandlet de private
baners økonomi. Lønnsforholdene er ved disse baner
meget forskjellige. Enkelte av banene greiet sig på
grunn av de lokale forhold med små lønninger. Det vil
vere meget farlig å nivellere lgnnsforholdene, da det
vil gå ut over mange baners økonomi. Sammenslutning
i større utstrekning fant taleren mindre heldig for baner
som ikke har felles kunder og felles centralpunkt.
Direktør Kamp trodde på sammenslutning. Taleren
nevnte en bane som aldri hadde båret sine driftsutgifter
og som aldri burde vært bygget, men som nu oprethol
der livet ved hjelp av andre (private) baner. -
Veidirektør Baalsrud: En hel rekke talere har gått
forholdsvis sterkt irette med rutebiltrafikken, og en eller
to har endog uttalt, at automobilruter i det hele tatt i
Sverige ikke synes å ha gjort nogen’berettiget nytte.
Taleren fremholdt
at dette ikke stemmer med hans er
faringer, og erindret om bl. a. professor Dahlbergs
beregninger av konkurranseforholdet mellem baner og
biler. Taleren nevnte videre eksempel på at automobil
ruter kunde fullstendig omskape de distrikter som tid
ligere manglet jernbaner, og bl. a. øke prisen på deres
avsetningsprodukter ved en hurtigere og bekvémmere
transport. Taleren mente, at en regulering må finne sted,
men at man herunder må være overordentlig forsiktig
for ikke å skade det nye transportmiddel, som dog over-
12. august 1927 TEKNISK UKEBLAD 303
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0315.html
