Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 12. august 1927 - Tysklands maskinindustri i 1925—27, av N. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
härver fra 589 til 38 o.s.v. Foruten typisering viste og
så en normalisering av maskindeler sig som en nød
vendig betingelse for masseproduksjon og avsetnings
økning. Sovjetunionen har f.’ eks. ved de i Tyskland
anbragte bestillinger på maskiner og lokomötiver satt
som betingelse at alle detaljer blev normalisert. Ved
normalisering har man betydelig nedsatt - detaljenes
modellantall f. eks. akslenes diametre fra 24 til 13, driv
remmenes tversnitt fra 3600 til 600, skruengklenes åp
ninger fra 50 til 21, profiljernenes tversnitt fra 333 til
111 o.siv. Spesialiseringen, typiseringen og normali
seringen var nødvendige forutsetninger for å innføre
ved de tyske maskinfabrikker arbeide efter den «flytende
strøms» prinsipp.
Til nedsettelse av produksjonstiden har bidradd inn-
førelse av nye maskiner med. høi. kapasitet, som f. eks.
a) fresemaskiner med 2 bord og et fresehode på hvilke
samtidig kan freses 120 automobil<styrevipper». Fræse
maskinen som betjenes av en kvinne, arbeider kon
tinuerlig, ti forarbeidete deler taes’ ut og erstattes
med nye, mens maskinen går, b) fræsemaskiner for
flatefresning ved hjelp av hvilken samtidig fræses flater
for 4 lagre for nokkakselen, c) borbenker som samtidig
borer 28 huller i et cylinderhode. — Et resultat av inn
fgrelse av den «flytende strgms» prinsipp var øket øko
nomi med investert driftskapital. Således var ved en
stor bedrift før reorganisasjonen 40% av kapitalen
nedlagt i lagere, 25
% i bygninger og 35
% i maskin
utstyr. Efter reorganisasjonen utgjorde disse tall 28,
20 og 28; d. v. s. at man efter det ovennevnte prinsipp
opnådde en besparelse på 24.% av den investerte kapital.
Ved denne rasjonalisering av maskinindustrien som
blev gjennemført i 1925—26, lykkedes det, ved siden av
høiningen av de tyske maskiners kvalitet,
.å senke pri
sene så meget at den tyske maskineksport oversteg den
engelske og kun var ca. 33,% laverée enn den ameri
kanske, mens den i 1924 var ca. 40
% lavere enn den
engelske og 60
% lavere enn den amerikanske. I 1925
blev nemlig eksportert maskiner til en verdi av 734,9
mill. mk. (importert for 94,9’mill. mk.) og i 1926 for
797,7 mill. mk. (91,5 mill. mk.). Ved å sammenligne
eksporttallene for 1926 med tilsvarende tall for 1913
ser man en tilbakegang på 216 mill. mk. regnet i før-
krigsverdier, derav faller:
Disse tall viser at 65 % av den samlete tilbakegang
for den tyske maskineksport faller på Russland, Polen
og Frankrike (se Bericht des V.-D. M. A. iiber die
Jahre 1925 und 1926, side 18 og 19) og at Tyskland
derfor retter sine. handelspolitiske bestrebelser først og
fremst. mot disse land. Tollkrigen med Polen i tiden
fra 1. juli 1925 til 30. juni 1926 har bragt maskin
industrien et tap på 26 mill. mk. Til Norge blev i 1925
eksportert maskiner ialt for kr. 8124 000 og i 1926 for
kr. 7 145 000.
I en beretning fra V. D. M. A. av 10. juni d. å.
betegnes den tyske industris stilling i 1927 med uttryk-
80,3 mill. mk. på Rusland og Polen ............ = I,L .I0
604 —»— = Frankrike e e 281 D
35,4 — - Østerrik-Ungarn ............ = 16,4 >
25,2 —— Belgia A en 11,6 >
201,3 mill, mk sosmnsosossssrsesersressnanrerernrnnnn
r — I3IZ
D0
ket «vedholdende bedring». Beretningen bringer en
samlet oversikt over stillingen i mai måned. I gjennem
snitt blev i mai måned 70 % av bedriftenes kapasitet ut
nyttet; antallet av mindre beskjeftigede verk gikk ned
til 19%. Tilgangen på arbeidskraft holdt sig innen
passelige grenser; allikevel blev der fra mange klaget
over mangel på godt utdannede fagarbeidere. Vanske
lighetene forklares délvis derved at innkomne bestillin
ger skulde utføres på kort tid og leveransen av rå- og
halvfabrikater tok lengere tid enn forutsatt. I alle gre
ner av maskinindustrien opstod merutgifter på grunn av
økning i materialprisene, lønnstigninger og overtids
arbeide, som ikke er til å undgå i denne industrigren.
Særlig de langsiktige bestillinger, som for nogen må
neder siden innkom til lavesté priser og med hvilke der
er arbeidet i flere måneder med stigende utgifter, tyn
ger bedriftene. En nevneverdig stigning av maksimal
prisene er ikke inntrådt i mai. : p
Det må hilses med tilfretshet at den bebudede stig
ning av prisen på kull og rå- og valsejern blev und
gått. Frykten for prisstigningen på jernmarkedet har
fört til spekulative bestillinger som ledet til skadelig
overvurdering av den økonomiske stilling og til forlen
gelse av leveringsterminene. En planlagt økning av
portotakstene ansees som skadelig for industrien og
som et dårlig eksempel for andre gkonomiske foreta
gender, da regjeringen selv likeoverfor industrien be
toner nødvendigheten
av å undgå en prisstigning. ’
Hvad angår beretninger fra de forskjellige grener
av maskinindustrien i mai, så viser disse en lysere
opfatning av stillingen enn i mars måned. Bedringen
i fabrikasjonen av maskiner både for metall- og tre
bearbeidelse er vedvarende, særlig for spesial
maskiners vedkommende. Tekstilindustrien er godt
beskjeftiget for flere måneder fremover, og antal
let av utenlandske bestillinger stiger fremdeles. For
lokomotivbygningen er forholdene ennu ugunstige på
grunn av små bestillinger fra riksbanenes side og for
stor konkurranse ved utførelsen av bestillinger til ut
landet. I bygning av pumper og transportinnretninger
fikk en del firmaer stgrre tilgang på bestillinger, skjgnt
det ser ut som om bergindustrien inntar en reservert
holdning. Ved maskiner for papirforarbeidelse, trykke
rier og grafikk er tilgangen på bestillinger tilfretsstil
lende. Avtagere av maskiner for næringsmiddelindustri
og håndverk stiller stadig større krav om kreditt og
langsiktige "betalingsrater. Der er også tilgang på
bestillinger for opberednings- og knusemaskiner, hvor
en del firmaer måtte øke sin arbeidshjelp.
Kapitalknappheten har holdt sig omtrent uforandret
hos de store masser av avtagére. Efter overensstem
mende meddelelser fra forskjellige hold innen maskin
industrien er kundenes kredittfordring stadig sti
gende, serlig gjelder dette midlere og små bedrifter.
De fastsatte betalingsterminer blir, tross lang løpetid,
ikke holdt. Også
i forretninger på utlandet merker man
forverrelse av betalingsbetingelsene. — Konjunkturutsik
tene kan, kort sagt, fremdeles ansees som gunstige,
særlig hvis man kan undgå en usund prisstigning, og
på alle ansvarlige hold gjøres der alt mulig for å
fremme utviklingen og undgå forstyrrelser. :
N. L.
12; august 1927 TEKNISK UKEBLAD 305
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
