Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 16. september 1927 - Fhv. statsråd Brænne - Hovedbanens elektriske lokomotiver, av Hj. Schreiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
%
FHV. STATSRAD BRÆNNE
er dgd i Trondhjem i en alder av henimot73 år.
— Ingeniør og fabrikkeier Bernhard Cornelius Brænne
vår fgdt i Trondhjem den 12. november 1854. Han tok
avgangseksamen som kjemi-ingenigr fra Trondhjems
tekniske Izereanstalt i 1875, og studerte senere ved den
tekniske hgiskole i Dresden 1876—77. I det påfølgende
år overtok han sin fars farveri som han drev op til en
landskjent bedrift og utvidet betydelig .bl. a. ved å
knytte et veveri til bedriften. .
Såvel innen sitt fag som i det kommunale og poli
tiske liv var han en for sin fremragende dyktighet høit
anset mann, og han innehadde op gjennem årene en
lang rekke tillitshverv av forskjellig art. Han var en
meget benyttet kommunemann og medlem av en rekke
direksjoner og styrer innen det tekniske og industrielle
liv. : å
Også i det offentlige liv tok han virksom og frem
tredende del. I 1892 og 1894 møtte han som varamann
i Stortinget og i perioden 1903—06 samt i 1910 møtte
han som representant for Trondhjem.
I begynnelsen av 1910 blev Brænne utnevnt til stats
råd og chet for Arbeidsdepartementet. Om sommeren
samme år gikk han over til chef for Handels- og indu
stridepartementet, men gikk i: august 1912 av på grunn
av Stortingets mot hans opfatning stridende beslutnin
ger vedrgrende forskjellige proposisjoner om vassdrag
reguleringer som han hadde forberedt. I perioden 1916
—18 var han igjen Trondhjems representant i Stortinget.
I denne forbindelse kan det også erindres at han var
en av de 8 menn som Stortinget i 1905 sendte til
Kjøbenhavn for officielt å overbringe meddelelsen om
kongevalget.
For sine fortjenester av det offentlige liv og på for
skjellige områder av næringslivet var Brænne tildelt en
rekke ordener og andre utmerkelser. !
Bernhard Brænne var en sjelden nobel, rettlinjet og
rettsindig mann, for tekniske anliggender var han en
talentfull og våken talsmann, og industrien og nærings
livet hadde i ham en av sine beste representanter.
Han var til heder for sin stand.
å D EG ; X
- f?n,:/;,’ %
. 1454 RER . E
A ’*///Iiff SRr EE
; . L9E R A A % , å
” - A 5
ØP ; ; ! -
å ) T A nna
S ; æ LT E
æ ’ A N ; Hr v
| Fpr r
- ØÅ A
e MY "/4/3 / A å
A v A ; ;
b j
Ä KR 4 A É Å E & i nn
34 M F - - N
l R ; ’;,./,’!?’—:l - | or 279 v .
: E ; % t)
2 = -
Fodt !fi1 1854 — ded 7/9 1927.
Av overingeniør Hj. Schreiner.
Som bekjent er der elektrisk drift på følgende statsbane
strekninger: Tinnosbanen, Drammenbanen og Ofotbanen.
Som ny tilkommer nu strekningen Oslo—Lillestrøm.
Denne banestrekning får samme kontaktledningsspen
ning (15 000 Volt) og periodetall (16 2/3) som Drammen
banen, med hvem den delvis får felles strømforsyning, idet
kontaktledningsanleggene på Oslo V. og Oslo Ø. er forbundne
med 16 000 Volt kabler, nedlagt langs havnebanen. Der
er dessuten på Alnabru bygget en omformerstasjon for om
formning av trefasestrøm fra Rånåsfoss til enfasestrøm
(kontaktledningsstrøm). Omformerstasjonen og Hakavik
kraftanlegg (hvorfra Drammenbanen får sin enfasestrøm)
er forutsatt å samarbeide for Hovedbanens strømforsyning
på sådan måte, at der tas minst mulig kW og kWh fra
Rånåsfoss i den tid Glommens vannføring er liten. Der
trekkes da på magasinet i Hakavik. I flomtiden derimot
vil Rånåsfoss kunne bli leverandør både til Hovedbanen og i
større eller mindre utstrekning til Drammenbanen. Til det
i flere henseender interessante omformeranlegg som dette
samarbeide betinger, vil der senere bli anledning til å komme
tilbake. . i
I det følgende vil der bli gitt en kort beskrivelse av de
for Hovedbänen anskaffede elektriske lokomotiver, som for
så vidt :er av adskillig interesse, som det er lykkes på en
totalvekt
av ’noget under 68 tonn å innbygge over 1400
HOVEDBANENS ELEKTRISKE LOKOMOTIVER
HK timeeffekt, d. v. s. over 21 HK pr. tonn samlet vekt.
Herved gjelder V. D. E.’s forskrifter R. E. B. av 1925.
Med de gode erfaringer man har hatt med Drammen
banens B+B lokomotiver lå det nær å søke anskaffet
lokomötiver av denne type også for Hovedbanen. Der blev
foretatt inngående undersøkelser av spørsmålet såvel under
forutsetning av at lokomotivene skulde utføres for elektrisk
bremsning (regenerering) som uten. Med de togstørrelser
og hastigheter, som lokomotivene måtte innrettes for viste
det sig, at elektrisk bremsning umulig kunne anordnes ved
et lok. av B+B typen, der vilde i såfall kreves et lok. av
1-B+B-1 typen, altså et større og tyngre og derigjennem
dyrere lok. De merutgifter som herigjennem vilde opstå
både i anskaffelse og transport av mervekten fant man ikke
vilde stå i forhold til de fordeler der på denne strekning
vilde opnås ved elektrisk bremsning, og det blev derfor
besluttet å se bort herfra.
Strekningen Oslo Ø.—Lillestrøm er 22 km lang. Mellem
Oslo og Bryn er der 25 % stigning og mellem Lillestrøm
og Strømmen 16,5 %. Mellem Bryn og Strømmen er
største stigning 15 /, :
For lokomotivene blev der opstillet følgende betingelser:
I lokaltogtjenesten skal et lokomotiv kunde befordre et
tog på 350 t tilkoblet togvekt fra Oslo Ø. til Lillestrøm
på 38 minutter og på 35-minutter i motsatt retning med
16. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 355
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
