Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 23. september 1927 - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
|
UTGITT AV DEN NORSKE .INGEN.IØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
* REDAKTØR: THV.HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
74. ARGANG 23. SEPTEMBER 1927
IIIII|l”lll"llllI"l"ll"llll"ll"l"llIllllllillilllUlll’lllllll|"||||||"|I|l|II||||||||IIlllllllllillllll"lll”l ILNVNHOLD : llllll,"l"|lllllll;lllllll"lllllllllllllllllllllllll||||||llllllllllllllllllll|lll"llllllllllllIHIllllllllll"lllll"lH
Den norske eksportindustri. — Innenlands produserte brennstoffer. — E. H. Gary. — Brevkasse. — Litteratur. — Foreningsefterretninger, —
. : | - Personalia. — Mindre meddelelser, — Notiser. — Teknisk ukeblads redaksjon. .
llllllllllllllllllllllIlllllllllllllllllllllll.llllllllll|||||||lllllllllllIllllllllllIlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll.llllllllll||||l||IlllIlllllllllllllllllllllllllllllllllllll||||l|llIIllllllllllllIlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllillllIllllllllIlllllllllllllllllllll
DEN NORSKE EKSPORTINDUSTRI
- Ved Ingeniørforeningens jubileumsmøte i anledning
av dens ’50-årige stiftelsesdag for ca- 3 år siden
holdt direktgr Knud’Bryn og dr. Emil Collett foredrag
om landets industri, og dr. Collett da særlig om landets
eksportindustri. Dette foredrag var meget vel gjennem
arbeidet og gav et utmerket overblikk over eksport
industriens betydning for vårt land og dens stilling i
vårt samfund. | a . :
Når jeg nu allerede 3 år efter er blitt opfordret til
å holde foredrag om det samme tema for den samme
r’orsar’nling, så er min opgave meget vanskelig, og det
er med megen tvil jeg har påtatt mig den. Når jeg
allikevel har gjort det, så er det fordi mangelen på for
ståelse av industriens og da særlig eksportindustriens
betydning for vårt land er så dyptgående, så almen og
utbredt, at det er nødvendig, at der for offentligheten
gies all den oplysning og all den fremstilling som er
mulig, for derved kanskje å kjempe gjennem til en så
dan iorstäelse’av det for vårt land helt vitale spørsmål,
at der en’de’lig engang kan opnåes bedring av indu
striens kår: ; :
’ De første som plikter, og i hvis hender det vil ligge
å arbeide for fremme av denne forståelse, er nettop
landets ingeniører. På deres skuldre er lagt den opgave
å utvikle vårt lands industri og derigjennem fremme
vårt næringsliv og den almindelige velstand og fremgang
i landet, og’ dermed ligger også 1 deres interessé den”
opgave å utbre. forståelsen: herav og å kjempe industrien
frem til deén plass i samfundets bevissthet, som den må
ha, om den skal komme: til: å trives” og om det store
arbeide, som vårt lands ingeniørstand har nedlagt for
fremme .av vår industri og dermed i landets tjeneste;
nogen ’ga’ng.’skal komme til sin rett og bere virkelig
frukter. . a | ” |
. I de utmerkede foredrag, som jeg för har nevnt, har
der. vært ’fremlagt meget av den grunnleggende stati
stikk, som- Belyser industriens’ stilling og dette spørsmål
i-sin almindelighet. Det er derfoør på den ene side ikke
nødvendig for mig å gå inn på alle detaljer, men likeså
nødvendig’ er det for sammenhengen, at jeg dog atter
trekker frem de grunnleggende
og belysende data. Så
vel direktør Bryn som dr. Collett påviste nødvendig
hreten’av at vår industri gjordes til gjenstand for en
annen og mere forståelsesfull behandling, og at indu
striens.stilling i landet søktes lettet: ;
-I de3 år som er forløpet, er det dessverre langt fra,
at våre statsmyndigheter har hatt øinene åpne herfor og
Foredrag av direktør ’S. Kloumann ved Den horske ingeniørforenings landsmøte den 30. august 1927.
har fulgt advarselen. I disse år er særlig eksportindu
strien stillet i en ennu ugunstigere stilling enn før.
- *Forståelsen har ikke bedret sig. Skattetrykket er øket,
og’ samtidig har vårt land ført en for hurtig deflasjons
politikk og en kunstig gket stigning av vår krones verdi,
som har bragt vår eksportindustri og dermed, som jeg
skal påvise, en av landets viktigste hovednæringsveier
inn i forhold, som må betegnes som meget vanskelige,
og somtruer med å fgre til stagnasjon, ja for mange
greners vedkommende til tilbakegang og kanskje ruin.
Når man skål tå dette emne op til behandling, er
det nødvendig; om det så har vært gjort mange ganger
før ti det har vært gjort for døve øren, hvad våre
statsmyndigheter angår å påvise hvilken rolle indu
strien spiller i vårt neringsliv, og hvilken rolle den spil
ler for hevningen av den almindelige levestandard i lan
det og for vår handelsbalanse. |
Det faktiske forhold er det, at Norge idag er et
industriland mere enn et akerbruk- og fiskeri-drivende
land, og industrien spiller en meget større rolle i landets
næringsliv enn vår gamle kjære og høit aktede skibsfart,
om hvem det så smukt engang har vært sagt: «Vår ære
og vår makt har hvite seil oss bragt». Industrien ér
idag landets største næringsvei. Industrien berer de
største byrder i vårt land, menindustrilandet Norge er
industrifiendtlig. De ledende, innen landet søker bevisst
eller ubevisst å. knekke en av de viktigste grunnpiller i
samfundets gkonomi. 1 |
Jeg må her nevne et eksempel på den komplette
mangel på forståelse av industriens stilling, som hersker
innen de rådendes krets. For kort tid siden holdt en av
våre mest fremskutte politikkere. — en mann der endog
tilhgrer finansverdenen — et foredrag eller en tale i
vårt storting, som belyste vårt næringslivs stilling, og
der blev sagt mange gode og fornuftige ord i denne
tale, men han begyndte sin tale omtrent med disse ord:
«Vårt land har 4 store hovednæringsveier. Det er vårt
jordbruk, vår handel, vår sjøfart og vårt fiskeri». Den
største næringsvei blev ikke nevnt. Så grov er man
gelen på forståelse-av industriens stilling og betydning
i vårt land. Jeg skal derfor få lov å påvise dens be
tydning. ; A |
Fig. 1 viset’befolkningén og dens vekst i landet i de
siste 120 år: : Mens landet i 1801 hadde bortimot900 000
innbyggere, hvorav. rundt 700 000 var beskjeftiget med
jordbruk, skogbruk og fiskeri, mens kun ca. 50000 var
beskjeftiget med industri, er i 1920 på en samlet be-
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
