Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 23. september 1927 - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
folkning av ca. 2,7mill. antallet av de mennesker, som
beskjeftiger sig med og lever av jordbruk, skogbruk og
fiskeri kun steget til noget over 1 million, kun ca. 30 %
mere. Procentvis i forhold til folkemengden er antallet
gått tilbake fra 80.% til 39 %, mens antallet av de med
industri beskjeftigede mennesker er steget fra 5% til
28 %.
Nu ligger der på den ene side ikke så meget i disse
tall, som det kunde synes. På den annen side ligger der
mere. Det er en naturlig følge av verdens utvikling og
menneskehetens utvidede krav og behov, at industrien
må stige forholdsvis langt sterkere enn jordbruket. Et
folk, som idag kunde ha 80 % av sin befolkning beskjef
tiget med jordbruk, skogbruk og fiskeri og kun hadde
beskjeftiget med industri 5 %, måtte antagelig leve un
der meget primitive forhold. Det er selve livskravet,
som så godt som overalt i’ verden har øket industrien
og dens betydning i forhold til disse andre nærings
veier. Mange, eller ihvertfall industriens angripere vil si,
at det er en for hurtig og unaturlig utvikling av vår
industri, som har funnet sted. Men dertil vil jeg svare,
at det er en naturlig følge av de forøkede og forandrede
livskrav, fremgangen i civilisasjon og kultur, og en følge
av utbredelsen av de høie livskrav fra de enkelte til hele
folket.
Det kan sikkert være så, at vårt landbruk og vårt
fiskeri ikke har vært hjulpet frem i den grad, som øn
skelig kunde være, men landbruket har ialfall aldri vært
direkte hemmet av lovgivningen, og vel først i den aller
seneste tid er det, at også det har fått føle skattetrykket.
Vår industri har i den samme tid måttet vandre en
trang og tornefull vei, full av. motgang og restriksjoner,
men den har ved dyktige menns hjelp kjempet sig frem
gjennem motgangen og derved løst såvidt mulig den
enorme samfundsopgave å gi beskjeftigelse og under
hold for landets gkede befolkning. Fig. 1 viser, hvordan
i et århundre landets folkemengde er praktisk talt tre
doblet. Det er industrien, som i fgrste rekke har over
tatt opgaven å beskjeftige og fgde dette befolknings-
L
T —NORGES FOLKEMAENGDE SORDELT EFTER EAHNVERV. Äi-
SEP LTo
m Jøretbrukokogdrill toker l l-
LII
7 Harrdel, sjötart E
a /nAmus/ti haandverk
mA l= | l-l-
m T oa
R ssa 2c . sIele o vo te]a v . o föele v v a fode v > R s ss
L200000 — é p MRES a
t
" E å i å
L a
/-l%’l/ SE TI = så =W =N
o1 = Xl/å_x Å N V E
MarN t808 7866 1876 7894 4900 . 4910 1920
Fig. 1.
overskudd. Det viser resultatene idag. Hadde ikke
industriens ledende menn forstätt gjennem kunnskap og
innsikt, gjennem videnskap og et intenst arbeide å stevne
frem gjennem motgangen, så hadde langt flere ’ enn
allerede nu er tilfellet måttet emigrere. Og det kan også
med trygghet sies, at landet da heller aldri hadde gått
frem i kultur og velstand, som det har giort. i
Jeg skal i denne forbindelse fremvise en tabell, fig 2,
som viser folkemengdens stigning fra 1900 til 1925.
Totalstigningen er ca. 25%. Den totale inntekt ifølge
skatteligningen er som det vil sees, — om man vil
eliminere 1920, som er et abnormt år — også steget,
men med langt større progress. Arbeidslønnen
som er
utbetalt i industrien, er steget med en ennu langt større
progress, nemlig fra ca. 60 millioner kr. i 1900 til ca.
400 millioner kr. i 1925. Mens totalinntektens økning fra
1900 til 1925, er ca, 350 %, er den arbeidslgnn som er
utbetalt i industrien, gket over 600%. Arbeidslgnnen
pr. årsverk er steget fra 1900 til 1925 med 350 %.
Disse 2 tabeller viser tilfulle, at industrien ikke alene
har løst den opgave å beskjeftige landets økede befolk
ningsoverskudd, men også har strebt for å skaffe det
beskjeftigelse med gode lønninger. Lønningene er steget
langt mere i industrien enn i andre næringsgrener. Det
er utvilsomt så, at arbeidet i industrien er kjedeligere
og mindre avvekslende enn det er i mange andre næ
ringsgrener, men en rekke billeder, som jeg senere skal
vise frem fra flere av våre moderne industrier, gir dog
et innblikk i og et bevis for, at den moderné industri
søker å gjøre sine arbeideres bolig- og livsforhold så
gode som mulig. |
Vår nasjon er en sterkt forbrukende nasjon, dens
levestandard og livskrav er høie, visstnok langt høiere
enn de fleste andre nasjoners med undtagelse av den
amerikanske. Dette tiltross for at Norge i motsetning
til de fleste andre land ikke egentlig har nogen rik
mannsklasse, nogen overklasse, hvis stilling beror i
vesentlig grad eller utelukkende paa deres pengemakt,
og som også har et enormt individuelt forbruk. Ord
sproget om hytter og hus men ingen borge er i høi grad
% ! : : :
. ener 5 25 Sligning
1% sæaen/900.
: Sn
p Rn ; fo 15 20 25
ä—’—-—ää B
FOLHEMÆNGDI |2 R s K =
, sOA–itteeIeisisKsIKØIKsFKki
iiiIiBia E] R
: [MSEn
a nn RRR |
Milkoner !u— - T
| $00 - fooo 1500 000 [Eoo 3000 3500 % 100 200300409 so0
00 ;
TOTAL NNTEKT |P ;
|/F - |
| — vÖrGE [s =| id od
SHATTELIGNINGEN. |46- I E.ER| A
|eåF | | GGG SÅ
Milliener kr
-__ fo 200 00 400 %20 40 600
ARBEDSON —14 B : |
UTBETALT I [2920 — : = :
INDUSTRIEN A-
ss SS e=
: -___= fooooo A%204 6o 80
ANTAL .—,==——=—=-"15ä ; 4
46 s KGGGSE s&&
AARSVERA - |E
n n vE
|//A FFIII$A2AII:nggÆnHuuuauui iii <<iKitiRaSGSS N Ø -
|, iii EE v sp
. ._______ foookt 20004 3oookt - % 100 200 300
ARBEIDSLÖÅN |/4) T
mRR R |
PA AARSVÆARN. |1 ER =
Ä | | ; :
. en 1 25 Sligning
13xåen90.
: g05 n S R ; fo 15 20 25
- ————.——mm—äa—
l E
FOLHEMÆNGD/ .GSGKGKGKGKGEtk
ii s =
, sOA–itteeIeisisKsIKØIKsFKki
iiiIiBia E] R
: PR ””C-— E ’ S |
E
= SS EE
Hilhener !u— . SØ
$00 1f000 1500 000 [Eoo 3000 3500 % 100 200300409 so0
200 ;
TOTAL NNTEKT |P ;
|.F - j
! HFÖLGE [ = os .d
SHATTEL/GNINGEN. |44F | SR
Milliener kr
-__ . f00 200 00 400 %20 40 600
ARBEIDSLON — M | |
UTBETALT I |-V : = ;
INDUSTRIEN [/72 Fa K kimimitssSsskke e= E
: - — 50000 fooooo s%2040 60 80
ANTAL |Æ F ss | A4
4 |BKK
SS s :
AARSVERA > [E
SS SGGRGSGSGSS= 4
–e R -
. ._______ foookt Roookt 3oookt - % 100 200 300
ARBEIDSLÖÅN |/4) T
mRR H å
PR RARSVERA. .|/« ss = =
|S n |SE
: S
Fig. 2.
364 TEKNISK UKEBLAD Nr. 38 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
