Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningen, administrasjonsutgiftene blir praktisk talt de
samme ved den stgrre omsetning og kan derfor belastes
den enkelte produksjonsenhet med et mindre belgp, be
tinger med aåandre ord lavere produksjonsomkostninger.
Da hjemmemarkedet ikke kan opta mere, vender man
sig mot utlandet og optar eksport av artikkelen. Som
regel må man for å finne et marked i utlandet sælge
til lavere pris enn i hjemlandet, med andre ord man
driver «dumping», en taktikk, som vi synes er forkaste
lig, når utlendingene benytter den likeoverfor oss; men
som vi finner rimelig og berettiget, når vi benytter den
likeoverfor utlendingene. Her kan det vel også fore
komme, at en bedrift under sin utvikling opdager, at
den kan opnå likeså gode, ja bedre priser i utlandet
enn hjemme, og kan således en virksomhet, som oprin
nelig var startet som hjemmeindustriell, gå over til å
bli eksportindustriell. : _
- Jeg har søkt gjennem Det statistiske centralbyraa å
få bragt på det rene, hvordan den økonomiske betyd
ning av hjemmeindustrien stiller sig i forhold til eksport
industrien; men det viser sig å være forbundet med
vanskeligheter å få eksakte opgaver herover, da indu
stristatistikken ikke trekker noget skille mellem hjemme
og eksportindustri. Hvis man’imidlertid av vår siste
industristatistikk, den for 1925, trekker ut de industri
grupper, som helt eller delvis befatter sig med eksport,
nemlig: Grube- og hyttedriit, Elektrisk utvinning av
metaller, Sprengstoffindustri, Fyrstikkfabrikker, Karbid
og cyanamidfabrikker, Annen elektrokjemisk industri,
Papirindustri, Melkekondenseringsfabrikker, Hermetikk
fabrikker, Store sagbruk og høvlerier, Små sagbruk,
Oljemøller og fettherdningsfabrikker, Trandamperier,
Stenhuggerier, Cementfabrikker; Tilvirkning av tråd,
spiker m. v., da viser det sig, at disse grupper gjennem
snittlig beskjeftiget ca. 47000 arbeidere og utbetalte
ca. kr. 181 000000 i arbeidslgnn i året, mens den hele
industri beskjeftiget ca. 136 000 arbeidere og utbetalte
ca. kr. 487000000 i arbeidslønn i året.. Da mange av
de nevnte industrigrupper også leverer adskillig til
hjemmemarkedet og derfor ikke helt ut kan taes til inn
tekt for eksportindustrien, kan man
: anslagsvis sette
antall arbeidere og utbetalt arbeidslgnn i hjemmeindu
strien til det dobbelte av eksportindustriens.
For en menneskealder siden var det et meget om
debattert spgrsmål, hvorvidt det var gnskelig for Norge
å ha en livskraftig
og utviklingsdyktig hjemmeindustri.
Der var mange fremragende og kloke menn, som var
av den mening, at jo mindre industri vi hadde dess
bedre. Med industri forbandt de gjerne et misforngiet
proletariat, der kun vilde virke forstyrrende på de gode
gammeldagse konservative samfundsforhold, og de var
nærmest av den opfatning, at et samfund bestående av
bønder, skogeiere, skibsredere, sjøfolk, fiskere og han
delsfolk vilde være det ideelle. — Når man ser på all
den uro, splittelse og misnøie, som industrien har skapt,
så kan man nok være fristet til å gi dem rett. Lykkelige
samfundstilstander har industrien ikke skapt. Men må vi
ikke tro, at dette er en overgangstilstand? At vi famler
os frem til noget bedre, enn det vi har idag?
En ting er ialfall sikker, at det vilde være umulig å
brødføde vårt befolkningsoverskudd uten industrien og
selvom det for mange, som har sitt på det tgrre, kan
X
fortone sig som det beste å være industrien foruten, så
er dog det store gross av vårt folk i den situasjon, at
de vilde måtte se mange av sine døtre og sønner ut
vandre, hvis vi ikke hadde industrien. Det er som be
kjent variskelig nok å beskjeftige landets befolkning med
den industri, vi har. . ;
Godt og vel vil mange innvende, men la oss da be
grense oss til eksportindustrien. La oss skape gunstigst
mulige kår for denne og utvikle denne. Det gjør vi
ikke ved å opelske en hjemmeindustri, som stadig skri
ker på tollbeskyttelse, og som bare fordyrer leveomkost
ningene for alle oss andre. Resonnementet vilde være
helt logisk og riktig, hvis eksportindustrien kunde opta
befolkningsoverskuddet alene, men det kan den ikke.
Dessuten tror jeg, det vilde være farlig, sålenge eksport
industrien er så lite forskjelligarfcet, som den ennu er,
å være så sterkt avhengig av den. I krisetider vilde vi
treffes hårdt. Uten å fordype mig ytterligere i spørs
målet om ønskeligheten av å ha en livskraftig og utvik
lingsdyktig hjemmeindustri tror jeg å turde uttale, at
det nu er almindelig anerkjent, at det både er ønskelig
og nødvendig for landet, at det har den. ”
De kår, som den norske hjemmeindustri arbeider
under, er selvfølgelig meget forskjelligartede. Enkelte
virksomheter arbeider bak en meget høi tollbeskyttelse.
De er kanskje lite plaget av konkurranse både fra ut
land og innland. De dekker kanskje et lokalt behov på
en måte, som helt tilfredsstiller deres kunder. Hvis alle
disse faktorer ikke har virket som en sovepute for ledel
sen, skulde en sådan virksomhet kunne ha det bra. På
den motsatte fløi befinner skibsbygningsindustrien sig.
Den ’er ikke alene ikke tollbeskyttet, men direkte toll
belastet. Den er utsatt for den -sterkeste konkurranse
både fra utland og innland, og dens kunder faller det
ofte bekvemmere å dekke sitt behov i utlandet enn i inn
landet. Mellem disse ytterligheter finner vi alle mulige
avskygninger. Der er dog enkelte eiendommeligheter
ved forholdene her i Norge, som alle, der driver eller
tenker å starte hjemmeindustri, bør gjøre sig fortrolig
med. ’Enkelte berører de ikke synderlig, for andre ’er
de slemme, og for nogen er de skjebnesvangre. Jeg vil
nevne endel av disse.
1. Det norske marked er meget lite. Herav følger,
at det er vanskelig å gjennemføre masseproduksjon av
nogen artikkel. og da det er løsenet nutildags og betin
gelsen for små produksjonsomkostninger, vil man forstå,
i hvilken grad dette hemmer den norske hjemmeindustri.
2. Landets geografiske forhold og den spredt boende
befolkning gjør, at det norske marked, der i og for sig
er et av de minste i Europa, samtidig blir et av de
vanskeligste å betjene. Hvilke store ekstraomkostninger
har man ikke både ved vareforsendelser og ved repre
sentasjon derved, at markedet, når undtaes et par stor
byer, er opstykket i en mengde småsamfund, som for
det meste ligger spredt langs hele vår kyst og inne i
landet ofte er adskilt ved milelange ubebodde strek
ninger. Det kan på en måte synes å være en fordel,
forsåvidt som man skulde tro, at det måtte være ennu
vanskeligere for utlendinger å nå disse spredte små
markeder; men det er dog en kjennsgjerning, at de
geografiske forhold og de innenlandske kommunika
sjonsmidler gjgr, at store deler av vårt land kan få sine
378 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
