Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med å være henvist til et hjemmemarked, som består
av ca. 2,8 millioner mennesker, svakt stigende, eftersom
befolkningen vokser. ;
Det å være henvist til et lite marked er en alvorlig
hindring for en billig produksjon, og dette forsterkes
ytterligere ved de forhold, som jeg har nevnt i postene
2 og 3, de geografiske forhold og den ulyksalige trang
hos nordmennene til å starte konkurrerende fabrikker
straks man vel er kommet i gang med en bedrift. Der
ved blir markedet ytterligere begrenset og eksistens
mulighetene enn mere forringet. .
Det mest effektive botemiddel mot disse forhold er
sammenslutning av konkurrerende fabrikker og en op
deling av markedet samt spesialisering og standardise
ring eller ialfall samarbeide mellem tidligere konkur
rerende fabrikker.
Der kan kanskje innvendes, at sådan sammenslutning
eller samarbeide med det for gie å eleminere kon
kurransen og opdele markedet er det store publikum
ikke tjent med, det vilde lede til prisforhgielse. Det er
imidlertid slett ikke sikkert. Hvis bevegelsen også om
fatter spesialisering og standardisering er det tvertimot
stor sannsynlighet for, at prisene endog kan nedsettes.
Selvom det må innrømmes, at monopoldannelser ikke
er heldige, så kan man likeså fort bli enige om, at over
dreven konkurranse er likeså uheldig, også fra det store
publikums side set. Overdreven konkurranse ødelegger
bedriftene økonomisk, og de får derved ikke makt til å
følge med tiden og evne til å kunne by sine kunder til
DEN NORSKE EKSPORTINDUSTRI
(Avslutning fra nr. 38, side 366.)
Efter i det foregående å ha påvist industriens betyd
ning, og efter å ha vist eksempler på det mektige ar
beide, som ligger bak denne vår industris utvikling og
i dens oprettholdelse, vil jeg gå over til det 3. og siste
avsnitt av mitt foredrag:
Hvilke forhold arbeider vår industri under, og hvilke
fremtidsutsikter har den?
De vanskeligheter vår industri arbeider under, og de
ekstråbyrder som er pålagt den, er så mange og så vel
kjente, at det næsten føles trivielt å skulle gå inn på
dette tema ennu engang. Vår industri lider først og
fremst under vanskelige arbeidsforhold. Dernæst lider
den under en mangel på forståelse av industriens betyd
ning for landet og som følge derav av tilsidesettelse og
en delvis helt ut industrifiendtlig lovgivning, og for det
tredje lider den i enn høiere. grad enn nogen annen
næringsgren under skattetrykket.
For eksportindustriens vedkommende har den nu på
’toppen av alle andre vanskeligheter fått kronestignin
gens, den falske valutas ulyksalige følger å kjempe med.
Eksportindustrien er, som jeg foran har påvist, den
næringsgren, som skal bringe balanse inn i vårt nasjo
naløkonomiske budgett. Men eksportindustrien i et land
’kan ikke bestå, medmindre artiklene kan produseres bil
ligere enn i andre land, hvortil de skal eksporteres. Et
land kan ’finne sig tjent med å støtte sitt akerbruk eller
Foredrag av direktør S. Kloumann ved Den norske ingeniørforenings landsmøte den 30. august 1927.
sin hjemmeindustri med tollsatser o. 1. for å få det man
trenger produsert innenlands, så vi ikke behøver å ty
til import. Men sådan støtte i form av eksportpremie
vil lite nytte for de store summer som der er tale om
i eksportindustrien. Eksportindustrien må sgke - sitt
grunnlag i landets naturlige ressurser, og sådanne har
vi
i våre skoger, i vår vannkraft og i vår fiskerikdom.
Den må stå på egne ben, men da må den også kreve
en lovgivning, som letter, beskytter og sikrer dens
eksistens. De fordeler og det grunnlag, som eksport
industrien har i disse forannevnte kilder, kan meget
hurtig opveies og ødelegges av for høie arbeidslønninger,
av det almindelige skattetrykk, og av de utallige restrik
sjoner og ekstrabyrder som eksportindustrien og da
serlig de store til vannkraftens utnyttelse knyttede indu
strier blir pålagt her i landet.
Hvad arbeidslønninger angår, har jeg allerede før i
dette foredrag påvist, at de er høiere i vår eksport
industri enn i nogen annen næringsgren i landet. Når
dette forhold har kunnet fremkomme, så ligger det nær
fra mindre velvillige hold å kaste skylden over på eks
portindustrien selv. Her tar man imidlertid fullstendig
teil. Til eksportindustrien er knyttet enorme kapitaler,
og den trenger et stort administrasjonsapparat og har
’store generalutgifter, som løper hvad enten fabrikkene
enhver tid det beste i branchen. Her i landet kan man
dessuten alltid være sikker på, atf publikums interesse
vil bli tilstrekkelig varetatt gjennem lovgivningen, med
mindre et fullstendig forandret livssyn skulde gjøre sig
gjeldende hos våre lovgivere. !
Dannelsen av sådanne sammenslutninger av tidligere
med hinannen konkurrerende fabrikker er nærmest en
finansiell opgave, der vel som regel vil måtte løses av
en, der står utenfor bedriftene. En vidtskuende finans
mann vilde her være den rette. En annen sak er det,
om nogen sådan vil finne opgaven tilstrekkelig fristende
til å ofre tid og penger på den.
En bedring av forholdene vil man dog også kunne
opnå som antydet ved etablering av samarbeide mellem
de tidligere . konkurrenter. For å kunne få et sådant
i stand må de forskjellige driftsledere lære hinannen
.personlig å kjenne, få adgang til å møtes jevnlig og
komme på en venskapelig
fotmed hverandre, vænne sig
til å se på hinannen som kolleger og ikke bare som kon
kurrenter, hvem man helst vil skade mest mulig. Dette
opnåes ved, at de forskjellige bedrifter organiserer sig i
branchesammenslutninger som holder mgter med regel
messige mellemrum, hvor man kommer sammen og drøf
ter alle mulige faglige spørsmål, utveksler erfaringer og
avslutter møtene med et ’selskapelig samvær, hvorved
man ofte kommer hinannen ennu nærmere og slutter
virkelige vennskapsforhold. Den atmosfære, som deived
skapes, er gunstig for etablering av sådant samarbeide
som ovenfor antydet. (Fortsettes.)
380 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
