- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
382

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann (slutning) - Lys

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De må praktisk talt, selv efterat der omkring dem har
gruppert sig en by på flere tusen innbyggere, bære
Statens utgifter til de vanlige samfundsinstitusjoner som
foran nevnt. Så skal de betale sin kommuneskatt både
på formte og inntekt, og kommunene har adgang til å
ilegge ekstraskatter på de såkalte store inntekter. I en
velstillet kommune med jevn velstand, som nettop er
fremkalt av bedriften, kan der ligge en bedrift som sva
rer en kummerlig inntekt og rente av sin kapital, men
da kapitalen er stor, blir denne innbilte mangemillionær
beskattet med en ekstraskatt på såkalte store inntekter,
og herredsstyrene vet vel å avpasse grensen hvor tillegs
skatten begynner, til et sådant tall, at det kun rammer
bedriften og dens ledende menn — de der skal holde det
hele sammen, Så skal bedriften betale den såkalte kun
stige matrikelskatt, og gjennem denne hender det, at
enkelte bedrifter må bere en betraktelig del av ennogså
hele fylkets fylkesskatt. Det står herredstyret og fylkes
styret fritt for å bygge veier og grassere efter forgodt
befinnende på den stakkars bedrifts bekostning. Efter
herredstyrets angivelser skal så Staten ha sin skatt.
Sgker så bedriften å skape stabile forhold for’ sig
selv og sin arbeiderbefolkning og hele det sted, de store
bedrifter i sin almindelighet berer på sin rygg, ved at
aksjonerene forsager med hensyn til utbytteutdeling og
oplegger til fond, så skal denne samfundsmessige og
prisverdige bestrebelse straffes med en skatt av 10
%
(fondskatt). Kan bedriften utdele noget utbytte, så blir
dette beskattet igjen på aksjonærenes hånd efter den
skatteklasse de ’står i, som om inntekten aldri hadde
vært beskattet. Er der utenlandsk kapital 1 foretagendet,
må vedkommende utenlandske aksjonær tåle et fradrag
til skatt av 20 % på det utbetalte utbytte, tiltross for at
de selvfølgelig må betale skatt av denne inntekt i sitt
eget land. Jeg behøver ikke i denne forbindelse å nevne,
at man ikke for kommende år får avdraget skatter 1
bedriftens inntekter men må betale skatt av skattene.
Denne dobbeltbeskatning av industriselskaper inne
bærer den verste fare for industrien, og den utelukker så
å si stgtte av fremmed kapital.’ Dr. Collett har i sitt fore
drag påvist, hvilken liten rolle kapitalavkastningen innen
industrien spiller i forhold til de store summer, som
omsettes innen samfundet og kommer samfundet tilgode,
og som utgjør den vesentligste del av produksjons
verdien.
Det er så klart som dagen for enhver der vil tenke,
at et lite kapitalfattig land som Norge ikke makter å
utbygge vannkraften og knytte og skaffe kapital til de
industrier som skal til for den utnyttelse. Forståel
sen herav og ’av nødvendigheten av å ta utenlandsk
kapital til hjelp kan vel heldigvis sies i det siste å være
i vekst, men våre skatteforhold setter en bom herfor,
og de setter en bom for all sund og stabil utvikling av
vår industri. Skatteforholdene for aksjeselskapene og
for industrielle bedrifter i serdeleshet må gjennemgå
en fullstendig revisjon.
Det nytter ikke å si, og det er omtrent det eneste
argument, som myndighetene nu har for den skatte
politikk som fgres, at Staten trenger penger og må ta
dem, hvor. de kan; ti tar Staten videre penger på den
måte, den har gjort, så vil bedriftene sygne hen, og der
blir ikke nogen skatt å ta. Man kan ikke slakte den ku,
man vil melke. | | |
Hvad nu" eksportindustriens fremtidsutsikter her i
landet angår, så vil det av det forangående fremgå, at
våre nuværende eksportindustrier har betydelige
-utvik
lingsmuligheter og at de hviler på et sundt grunnlag,
men de er hemmet i sin utvikling og skadet, ja truet 1
sin eksistens av de forhold jeg her har omhandlet.
Skjef der ingen forbedring i disse forhold, så kan man
ikke vente nogen fortsatt utvikling av betydning av vår
eksportindustri, og man må være helt klar over, at våre
skatteforhold og vår konsesjonslovgivning har satt en
stopper for nyskapning ved hjelp av utenlandsk kapital
i forbindelse med vår vannkraftindustri. Kan der der
imot gjøres og blir der gjort lettelser, således at kapi
talen med trygghet atter igjen kan gå inn i de stor
industrier, som utgjgr en vesentlig del av vår eksport
industri, så har den utvilsomt rike utviklingsmuligheter.
Med en rimelig arbeidslønn og med en rimelig be
skatning og med forhold, som er bragt i overensstem
melse med vår valutas ytre verdi eller en valuta som er
bragt i overerisstemmelse med de indre forhold i landet,
vil vår eksportindustri, og da serlig den elektrokjemiske,
ha store utviklingsmuligheter. Når man ser hvad der
har veft utrettet og hvordan eksportindustrien har hjul
pet vår handelsbalanse fremover, har man rett til å
håpe, at den, bragt under gunstige forhold. vil kunne
bringe vår handelsbalanse på den positive side og bidra
til ja kanskje bli den avgjørende faktor i å bringe lan
dets økonomi på fote og atter bringe vår nasjon frihet
og velstand. |
LYS
I ’den siste tid har «Komiteen for god belysning
i utstillingsvinduer» åpnet sitt bebudede «felttog» i Oslo
’med en meget god og virkningsfull demonstrasjon av
utstillingsvinduer i «Handelsstanden»s gårdsrum, hvor
man i disse dager har følt sig hensatt til en av de
travleste forretningsgater. Til denne gode og lærerike
utstilling har der sluttet sig en serie foredrag om lys
og belysning i almindelighet og belysning i utstillings
vinduer i særdeleshet, som på en likeså god som under
holdende måte har gitt såvel fagfolk som andre et
innblikk i først og fremst hvad der er syndet mot den
gode belysnings grunnprinsipper og dernæst hvad der
må gjøres for virkelig å få god og virkningsfull belys
ning.
Foredragsserien åpnedes av ingeniør K. F. Oppe
gaard med et interessant og morsomt foredrag om
belysningens historie helt fra forhistorisk tid til våre
dager, hvorefter professor H. Schjelderup belærte til
hgrerne om «lys og gie>, — dette. underfulle, uundver
lige lys som gjennem århundreder har vert studert av
menneskene uten at dets definisjön ennu er gitt, mens
dets virkninger mere og mere begynner å lovfestes. Og
giet, dette fint byggete apparat som viser oss både form
og farver og har en så vidunderlig evne til å innstille
sig efter forholdene.
Til denne utmerkede begynnelse sluttet sig en rekke
spesielt belysningstekniske foredrag av ingenigrene dr.
W. Holwech, B. Holtsmark, V. Giever Enger, J. Eckhoff,
Georg Brochmann, H. Sundby, R. Eger og Lars Berg,
382 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1927

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0394.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free