Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Lys - Største påregnelige flomavløp fra små nedbørsfelter, av Alf Høstmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvor alle sider av saken på kortfattet men aktuell vis
blev belyst.
Vi har tidligere redegjort for «Komiteen for god be
lysning i utstillingsvinduer», dens organisasjon og sam
mensetning. :
Komiteen har nu forelgbig levert to slag her i Oslo.
Et kursus var reservert for «Norske elektrisitetsverkers
forening»s medlemmer, som nettop var samlet til års
møte her i byen, og det annet kursus blev holdt for
elektriske firmaer og deres montører, der ved sin store
tilslutning og den interesse hvormed de fulgte foredrag
og demonstrasjoner beviste hvor aktuell og betydnings
full saken er. Den kan trygt sies at det spesielle mål
som denne gang var satt, god belysning i utstillings
vinduer sikkert vil bli nådd, til like stor tilfredsstil
lelse både for de som opholder sig innenfor og de uten
for utstillingsvinduene.
Ingeniør B. Holtsmark gav en meget god redegjø
relse ledsaget av utmerkede demonstrasjoner av de
grunnregler som må fglges for å opnå god belysning
i det hele tatt. Ingenigr G: Brochmann talte interessant
og underholdende om belysning i utstillingsvinduer og
viste ved en rekke instruktive lysbilleder forskjellen mel
lem dårlige og gode eksempler herpå. Ingeniør Lars
Berg supplerte det siste foredrag ved hjelp av sitt
transportable utstillingsvindu, som på instruktiv måte
viste forsamlingen forskjellen mellem godt og ondt i for
bindelse med illuminasjon av utstilingsvinduer.
Tilhørerne fikk først og fremst høre den selvfølgelige
grunnregel for god belysning at «det er gjenstanden
som skal belyses og ikke øiet». Og at dette var nød
vendig kan enhver overbevise sig om ved å ta en. aften
tur omkring i våre forretningsstrøk og se på alle de
grelle lamper som skjærer tilskuerne i øinene, så de
ikke ser stort av det som er utstilt i vinduet. Man fikk
høre hvad der kreves for å fremheve den plastiske virk
ning, materialet og farven av de utstillede varer.
Dertil kom den rekke av foredrag som tok sikte på
å gi fagfolk rettledning av rent teknisk art fra ’ lys
teknikkens grunnbegreper til reklame- og gatebelysning.
Til spesielt studium av gatebelysning foretok det første
kursus en aften en ekskursjon pr. bil rundt om i byen.
I det store og hele må komiteen ha anerkjennelse
for den tutmerkede måte, hvorpå det hele kursus var
organisert og den raske og interessante måte hvorpå
de forskjellige foredragsholdere løste de enkelte deler
av opgaven.
Det er ikke bare i Oslo at komiteen har åpnet sitt
felttog. Det er allerede i gang i henved 30 av landets
byer. Arbeidet peker også langt ut over det felt — ut
stillingsvinduene — som det første fremstøt har vært
rettet mot. Det gjelder god belysning i det hele tatt.
God belysning for våre øine, så disse ikke for tidlig skal
gå trett og ødelegges. Og også den økonomiske side
av saken blir viet all mulig opmerksomhet, ikke minst
den side av økonomien, hvor man ved forbedret lys
hever arbeidsydelsen og dermed også det pekuniære
utbytte av arbeidet.
Nettop fordi vi for tiden lever i depresjonens og den
hårde konkurranses tid er det årbeide som komiteen
har tatt op av særlig stor betydning.
STØRSTE PÅREGNELIGE FLOMAV
LØP FRA SMÅ NEDBØRSFELTER
’I en artikkel i Teknisk ukeblad (1924, side 287) tok
ingeniør A.- Bølling til orde for en noget rikeligere
dimensjonering av overløpene ved mindre regulerings
anlegg enn nu dessverre ofte er tilfelle, og han opstillet
endel kurver som gjengir hans opfatning av forholdene.
Da man imidlertid stadig påtreffer tegninger over dam-
mer — og dessverre også utførte anlegg — hvor flom
løpene er altfor små, må jeg be om plass til i all ærbø
dighet å rope et lite varsko til mine herrer kolleger, pro
jekterende ingeniører. . ;
Som eksempel på hvor ansvarsløst der gåes frem skal
nevnes følgende; For en «grus-, sten- og jorddam» på
dårlig grunn har en kollega projektert — ifglge en teg
ning datert i 1926 og som jeg har liggende foran mig
— et overløp som ialt sluker ca. 0,20 m/sek. innen
vannet flyter over kronen av jorddammen. Nedbgrsteltet
ovenfor er 6,4 km*, vannets areal 0,8 km* og det projek
terte magasin ca. 2,0 mill. m*. Leserne vil sely kunne
tenke sig følgene, om dette byggverk blev opført. Jeg
sier bare: Stakkars mennesker som bodde nedenfor!
Jeg behøver vel neppe å gå særlig inn på følgene for
oss ingenigrer som stand betraktet og for vår anseelse
ved deän slags ansvarsløs projektering. En enkelt mann,
kan på denne måte ødelegge den anseelse og tillit som
et dusin ’samvittighetsfulle ingeniører møisommelig kan
oparbeide.
For å illustrere hvad man risikerer av flommer i
våre vestlandske fjellelver skal nevnes følgende fra en
flom i Sykkylven sommeren 1926. TIakttagelsene er
gjort av driftsbestyrer P
. N. Frøysa, der også velvilligst
efterpå nøiaktig har opmålt damprofilet hvor iakttagel
sene blev gjort. Nedslagsfeltet ovenfor dammen er ca.
13,3 km. Dammen ligger ca. 300 m o.’h. og ca. halv
parten av nedslagsfeltet ligger høiere enn 700 m o. h.,
helt op til 1400 m o. h. Flomløpet var oprinnelig utført
så det kunde sluke ca. 17,3 m*/sek. motsvarende ca.
1,3 m?/sek./km*. Dette viste sig imidlertid snart å være
alt for, lite, og dammen blev så forhgiet på sidene så
flomløpet nu sluker ca. 31 m*%/sek. motsvarende 2,33
m*/sek./km*. .
Søndag den 25. juli 1926 begynte det å regne i ned
slagsfeltet og det regnet almindelig sterkt hele dagen
og den påfølgende natt. Om morgenen mandag 26.
juli var der «næsten vanlig flom» i elven, altså ca.
25—30 m*/sek. eller ca. 2,0 å 2,3 m*/sek./km*. Ved
10—11-tiden om formiddagen Begynte elven å stige og
steg jevnt til ved 1—2-tiden; da stod vannstanden 0,25
m over den «flomfri krone» på dammen. En meget for
siktig beregning viser at der da gikk minst 51,7 m?/sek.
i flomløpet + 0,3 m*/sek. i driftsrørledningen, tilsam
men 52 m?/sek. motsvarende ca. 3,9 m*/sek./km*. En
beregning basert på gunstigere og sannsynligere anta
gelser av overlgpsforholdene viser at der sannsynligvis
gikk ca. 70 m*/sek. motsvarende ca. 5,25 m*/sek./km".
Denne flomtopp varte ca. 1 time, og ved 3-tiden om
eftermiddagen begynte vannstanden å synke og den
sank så jevnt ned til «vanlig flom» igjen.
En meget forsiktig beregning viser at avløpshøiden
i gjennemsnitt for hele feltet må ha vært minst 213 mm
på 24 timer. Da nedbgren i den nedre del av feltet
neppe. har vert vesentlig over 100 mm i den. samme tid,
må nedbøren i den øvre del av feltet, altså ca. 700—1400
m o. h., ha vært ganske betydelig. I de ’høieste regi
oner lå dessuten en sannsynligvis ikke ubetydelig del
av nedbøren igjen som sne. Dette var ialfall tilfelle i
et nærliggende dalføre hvor jeg selv opholdt mig. Der
lå nysneen ned til ca. 1000 å 1100 m o. h. Dette’at der
lå igjen nysne viser at temperaturen i høifjellet har
v&rt så lav at avsmeltning fra snebreer ikke kan ha
spillet nogen vesentlig rolle for denne flom. Jeg”er
ikke utilbgielig til å anta at nedbøren i høifjellet har
vært over 300 mm, kanskje nærmere 350 mm i de 24
timer. Og for en sådan flom måtte man altså her ha
dimensjonert overløp på en eventuell reguleringsdam.
I de kurver jeg henviste til i begynnelsen av denne
artikkel er der for et felt på ca. 13 km* kun regnet
med en flom’ på ca. 3,3 m*/sek./km* mens den her iakt
tatte flom var på minst 3,9, sannsynligvis over 5
m*/sek./km*, og for den gvre del av feltet ennu bety
delig mere. På grunnlag av denne erfaring og endel
lignende har jeg ment å kunne dra den slutning at
omtalte kurver forutsetter alt for små flomavløp for
30. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 383
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
