Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Største påregnelige flomavløp fra små nedbørsfelter, av Alf Høstmark - Innenlands produserte brennstoffer, av O. Falck - Litteratur - Anmeldelse: Beretning om instruksjonskursus for faglærere i jern- og metallarbeide, av Sw. - Anmeldelse: Tillegg til beretning av fagskoleutstillingen, av Sw. - Anmeldelse: Bry, Alf B.: Opfindelser og patenter, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70;
60
E Jo
=
Y ’"1
2
8 so
xs o
=
20
to
felter mellem 2—3 og 40 km*. Jeg har videre ment å
kunne slutte at flomavløpene stort set er omtrent pro
porsjonale med den årlige avløpshøide og at for felter
på ca. 50 å 70 km* kån man (under. tilbørlig hensyn
tagen til feltets geografiske forhold selvfølgelig) sette
flomavløpet i m*/sek./km* omtrent lik den årlige avløps
høide regneti m. På grunnlag herav har jeg til bruk under
mine egne projekteringsarbeider her i distriktet opstillet
endel kurver som gjengies på hosstående figur. Med
«almindelige forhold> mener jeg felter med omkring
1500 mm avlgpshgide pr. år og med vegetasjon og med
ialfall nogen sjger med selvregulering av betydning.
Med «ugunstige forhold» mener jeg felter hvor avlgps
hgiden er 2500 mm eller derover, med vesentlig fjell
terreng uten vegetasjon og uten sjger med selvregule
ring av betydning. En innsjgs selvregulering må vere
temmelig stor för den har nogen betydning for flommer
av den størrelse som der her er tale om. Under bedøm
melsen av avløpshøiden må man erindre den gamle regel
at denne øker med ca. 10 % for hver 100 m man stiger
op. Ved høitliggende reguleringsdammer må man derfor
ta meget kraftig i når man fastsetter det største påreg
nelige flomavløp, særlig hvis det gjelder en jorddam.
Molde den 4. juni 1927.
Alf Høstmark. —
M.N.
I F
.
INNENLANDS PRODUSERTE
BRENNSTOFFER
Da der til redaksjonen er fremkommet forespørsel
angående artikkelen med denne titel i «T. U.» nr. 37
og 38 om hvad der er ment med betegnelsen «sekk>,
skal oplyses, at med en sekk koks er ment det kvantum
man kjøper under betegnelsen 1 hektoliter.
Betegnelsen «sekk» blev brukt fordi de enkelte sek
ker inneholdt mere eller mindre enn 1 hl. Helt korrekt
vilde det kanskje ha vært å angi det nøiaktige volum;
men jeg blev først opmerksom herpå efterat blandingen
av koksen fra de 8 importører var begynt. ,.
Forgvrig er jo nettovekten av hver sekk angitt og det
er en lett sak å regne ut hvor mange kalorier 1 kg av
koksen inneholder; dette blir vel den riktigste sammen
ligning. |
Man kan innvende at et kvantum på 2 hl. fra hver
importør er for lite til å gi riktig middel, men tilsammen
blir det 16 hl og det er jo ikke så lite. -
> Jeg har gått:ut fra det som interesserer kjøperen
mest, nemlig hvor meget varme han i form av koks
Tår for sine penger. :
Antwerpen, 20. sept. 1927. | :
O. Falck.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Beretning om instruksjonskursus for faglærere
i jern- og metallarbeide 16. til 26. august 1926.
Utgitt av Håndverkets og industriens landskomite for
fagutdannelse og trykt som «Meddelelser fra Kirke- og
undervisningsdepartementet om Norges skolevesen 1927>.
’ Beretningen fåes ved henv. til Fagutdannelseskontoret,
Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Efterat Stortinget den 16. juni 1926 hadde bevilget
et statsbidrag på 700 kr. til det planlagte instruksjons
kursus i verkstedundervisning for faglærere i jern- og
metallarbeide, blev kurset igangsatt. Programmet for
det 10 dages kursus var utarbeidet av direktør Hauge
(Teknologisk institutt) i samråd med direktør. Lund ved
Oslo fag- og forskoler som tidligere hadde innhentet
uttalelser fra direktgr Ant. Kjølseth og overlerer L. J.
Larssen, begge ved Skiensfjordens mekaniske fagskole.
Foreliggende beretning gir meddelelse om kursets
lerere, instruktgrer og deltagere, videre om åpnings
møtet, lokaler, dagsorden og gkonomi samt instruktgre
nes rapport om de praktiske gvelser og en kort oversikt
over foredragene om materiallere. Endelig og dette er
ikke den minst interessante
del av heftet, refereres de
forskjellige foredrag som blev holdt og de efterfølgende
diskusjoner, nemlig: Øvelsesrekkens historie i Norge av
overlærer L. J. Larssen, tekniske fagutrykk av samme
foredragsholder. Ingenigr Lefring: Skissering av arbeids
stykker, ingenigr Sam Ødegård: Om dreiebenkens utvik
ling, direktør J. G. Lund: Skolens krav ’til faglærernes
utdannelse og Håndbøker for begynnere, diskusjon inn
ledet av ingeniør M. Sellæg om øvelsesrekker og verk
stedundervisning med efterfølgende avstemning om
øvelsesrekker. SW.
Tillegg til beretning av fagskoleutstillingen
27. tebruar til 8: mars 1925;
Utgitt av Håndverkets og industriens landskomite for
fagutdannelse. ;
Det oplyses i heftets innledning at meddelelser om
undervisningen ved en del av de skoler som utstilte på
fagskoleutstillingen 1925 ikke kom med i den utsendte
utstillingsberetning, da det elevkuld av Oslo forskole for
boktrykkere som utlførte trykningsarbeidet, ikke blev
ferdig med mere enn selve innberetningen.
Fagutdannelseskomiteen fant imidlertid at det var
av interesse å få meddelelsene trykt og jeg slutter mig
helt til denne opfatning. Disse meddelelser vil utvilsomt
være av pedagogisk :betydning, de vil kunne gi lærere
nye tanker og ideer. Man må bare håpe at heftet blir
mest mulig kjent over det hele land.
Der er i heftet publisert beretninger fra Trondhjems
fagskole, Trondhjems tekniske aftenskole, Bergens for
skoler, Stavanger forskole og fagskoles møbelsnekker
klasse og Rjukan fagskole.
Fagutdannelseskomiteen uttaler at det vilde være bra
om flere skoler sendte inn sine beretninger. Komiteen
vil i så tilfelle så vidt mulig dra omsorg for publika
sjonen, * | * Sw.
Bryn, Alf B.: Opfindelser og patenter.
40 sider, illustrert. Steenske forlag, Oslo.
Det er ingeniør Georg Brochmann som har æren av
her hjemme å ha innført den lette, fortellende tone i vår
hittil så gravalvorlig skrevne tekniske litteratur uten at
det gedigne ved stoffet har lidt noget derved. Man mer
ker i Bryns lille bok at Peter van Heerens forfatter yn
der den samme stil, og boken har ikke tapt noget i verdi
av den grunn. Det er de mange spørsmål angående op
finnelser og patenter som er blitt stillet forfatteren i hans
egenskap av.patentingeniør, og de svar forfatteren har
LRD s
SÅ| |S Å e a
; ; g . Störste parzgne/zgc
v .
x| Ja f/amavlolo
o N 3
&Å |S . ;
i ’l-
- |
lEUHI-II
’o b L
OP ——- - E
2/2345 6 7 ö 9 /0
Flom m%s:/r/km’ |
384 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
