Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs (forts.) - „Høiskole“ — „Highschool“ - Litteratur - Tidsskrifter, av Thv. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trykk av hvordan prøvene forholdt sig i denne jord
lignende masse, og det viser sig også her at belegget
efter lengere tids lagring blir ødelagt og beskyttet for
holdsvis dårlig.» | /
De prøver som jeg personlig harutført, har som
nevnt kun vært rent legmannsmessig, men jeg vil dog
få lov til å omtale dem. Jeg smurte en rekke cement
stener (Rexstener) 2 ganger med forskjellige impreg
neringsstoffer. I en ramme av tre som passet til kanten
av stenene, blev så fylt et 5 cm tykt, lag fin pussesand.
Denne sand blev så gjennemfuktet med saltsyreoplgs
ning. Der blev tilsatt 300 gram dels med 20 %-holdig
saltsyre, dels med 5% saltsyre. Efter
4 måneders for
løp tilsattes nye 300 gr 5 % HCI. og efter 4 måneder
200 gr 5970 HCIL Til sammenligning anvendtes også
endel stener som ikke var impregnert. Samtlige stener
stod opbevart i mørkt rum. Efter 1 års forløpblev så
stenene tatt ut og undersøkt. Det viste sig da at impreg
neringen gjennemgående syntes å være like god, men
syren hadde ikke desto mindre trengt igjennem og gjort
betongen under preparatet mere eller mindre mør. Mest
angrepet var dog også her den sten”som ikke var
impregnert. De steder hvor betongen var glatt og tett,
og hvor impregneringstoffet lå ganske glatt uten huller
eller ujevnheter, hadde holdt sig best, — der fantes
sådanne steder hvor betongen var absolutt like god og
sterk.
I sist forløpne år har der ennvidere vært foretatt
endel nye prøver, dels ved Materialprøveanstalten i Ber
gen, dels av mig på samme måte som før. Resultatene
av disse forsøk er blitt så sent ferdig, at jeg dessverre
ikke har kunnet få dem med, men stort sett synes de å
ha forlgpet på samme måte som de tidligere.
Som herrene vil ha hørt og som de også kjenner til
fra artikler i pressen, bl. a. i «T. U.», så er spørsmålet
om betongens varighet og dens holdbarhet mot angrep
av bl. a. syrer et av de store og meget viktige spørsmål
som for tiden beskjeftiger ingeniørene så å si hele ver
den over. Man vil forstå hvilken uhyre betydning dette
har, hår man vet at der for tiden brukes noget sådant
som henimot 50 millioner tonn cement om året. (Jeg
skal her innskyte den bemerkning at der i de siste 20
år før krigen i Tyskland alene .blev lagt omkring 2500
km cementrør bare for offentlige myndigheter (ikke
private). :
. Selv om man ikke regner mere enn 50 kr. pr. tonn
cement, så .blir dette ca. 212 milliard kr. bare for
cementen. Anslår man så den ferdige betong til 3 å 4
ganger cementens verdi, så kommer man op i ca. 10
milliarder. Jeg nevner disse omtrentlige tall kun for at
man derved kan få et lite begrep om hvilke store ver
dier det er som står på spill, selv om det er så, og det
vil jeg uttrykkelig fremheve at det naturligvis ikke er
all betong som er utsatt for fare. Praktisk talt alt hvad
der anvendes i husbygningen, og det tør formentlig være
den største del, kan man vel uten overdrivelse si er
utenfor enhver fare, men det hører jo ikke inn under
mitt foredrag. — Hvad kloakkene angår, er der et annet
meget vesentlig moment enn selve kloakkrgrenes kost
ende som er av betydning, og det er de ulemper og for
holdsvis meget store omkostninger som er forbundet
med opgravningen av den demolerte kloakk og nedleg
ning av nye rør. De ødeleggelser som man i den
senere tid har konstatert på kloakkrørene på forskjellige
steder har da som nevnt medført de undersøkelser som
har vært foretatt i Bergen, og som nu også foretas
andre steder.
(Fortsettelse.)
«HØISKOLE> — «HIGHSCHOOL»
En forfatter i det svenske «Teknisk Tidskrift» hen
leder opmerksomheten på en forveksling av de to oven
nevnte betegnelser somvi vil henlede norske ingenigrers
opmerksomhet på. Vedkommende forfatter nevner en
introduksjonsskrivelse som en svensk myndighet hadde
utstedt til en svensk ingenigr. I skrivelsen omtales ved
kommende - som utdannet ved «The Royal Technical
Highschool of Stockholm», hvilket skulde bety «Kungl.
tekniska Høgskolan». :
Forholdet er imidlertid det at ordet «Highschool» i
Amerika nærmest svarer til vår middelskole eller høist
første gymnasium. «Technical highschool» vil derfor
i Amerika nærmest bli opfattet som en teknisk elemen
tærskole eller
ibeste fall som en mellemskole.
Da ingeniørutdannelsen i Amerika som regel er knyt
tet til universitetene som særskilte fakulteter, vil inge
niører som lar sine testimonier oversette, for ikke å bli
feilaktig vurdert, måtte betegne vår høiskole således:
«The Technical University of Norway», The Norwegiai
University of Technology» eller muligens «The Nor
wegian Institute of Technology» (sammenl. «The Mas
sachusets Institute of Technology» i Boston som er en:
anset høiskole). ; .
Den svenske forfatter nevner som et eksempel på
forskjellen mellem det amerikanske «Highschool» og det
europeiske «høiskole», at en amerikansk professor som
besøkte høiskolen i Stockholm, omtalte denne som «your
wonderfull Hochschule»; så fjernt var i denne forbin
delse ordet «Highschool» fra hans bevissthet, at han
grep til den tyske betegnelse. — |
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad>, telefon 20 701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Veidirektøren nr. 9
er utkommet med følgende innhold: Veitrafikken og vei
vedlikeholdets kostende. — Oberst C. Meurling: Lande
veier og jernbaner i Sverige. — Veidirektør A. Baalsrud:
Vår «offentlige» biltrafikk. — Ingeniør Axel Rønning:
Den ulovlige rutekjøring. — Maskinell snerydning i ut
landet. — Den roterende sneplog «snow-king».— Gods
transport med bil og med jernbane mellem Columbus og
endel byer i Ohio. — Mindre meddelelser og personalia.
«St. Hallvard>».
Organ for «Selskapet for Oslo bys vel». 4 hefter om
året med tilsammen 256 sider hvorav illustrasjonene vil
opta 32 sider. Aschehougs forlag. Pris for foreningens
medl. kr. 6 pr. år, for andre kr. 10 pr. år.
Som det vil erindres stod der for ikke lenge siden en
stor strid i den ærværdige forening «Selskapet for Oslo
bys vel» som i de senere år hadde ført en nokså ube
merket tilværelse. Nye menn vilde legge selskapets. kurs.
28. oktober 1927 TEKNISK UKEBLAD 421
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
