Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Tidsskrifter, av Thv. H. - Anmeldelse: Norsk dampkjelforening: Haandbok i elementær fyrings- og varmeteknik, av Watzinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i en mere tidsmessig retning, og man fant at utgivelsen
av et tidsskrift vilde tjene de formål som selskapet nu
vilde ta op og arbeide for. |
Det blev besluttet å ta op igjen utgivelsen av det
tidligere utgitte tidsskrife <St. Hallvard», og det er denne
fugl Fgnix som i disse dager er kommet ut med sitt før
ste hefte. Tidsskriftet begynner dermed på sin 6. årgang.
Av den programartikkel hvormed det utkomne nr.
innledes, hitsetter vi følgende linjer som vil gi en idé
om bladets innhold:
«Når St. Hallvard med dette hefte begynner en ny
rekke, og nu som organ for Selskapet for Oslo bys vel,
skal vårt program være å fremme kjærligheten til den
by vi lever i. Vi vil behandle byen og dens forhold i
fortid og nutid og påvise hvilke fremtidsmuligheter den
har, verne om og kjempe for dens åndelige og estetiske
kultur og belyse dens opgaver og plikter, men også dens
rettigheter som landets kulturcentrum og hovedstad.> —
Det første heftes innhold er også redigert i beste
overensstemmelse med programmet. Av innholdet vil vi
nevne en espritfull liten avhandling over temaet «Byens
(d. v. s. Oslos) sjæl» skrevet i 1919 av Hans E. Kinck.
Reguleringschef ’Harald Hals anstiller under titelen
«Byens hjerte» endel interessante betraktninger over
reguleringsspørsmålene i hovedstadens centrum: Et til
bakeblikk og en rekke positive forslag til fremtidig ut
formning. Forslagene er ledsaget med perspektivskisser
utfgrt av Ernst Torp. Reguleringschefen gjør et forsøk
på å reparere på skaden med Nasjonalteatret — et nok
så håplgst forsgk som sikkert vil gjøre teatret til et
ennu verre skabilken enn det nu er, og gripe forstyr
rende, innsnevrende inn i anlegget Karl Johan—Studen
terlunden. — Det kunde være fristende å gå litt nær
mere inn på reguleringschefens ideer, men plassen tilla
ter det ikke her. Men det er bra at tingene blir drøftet,
at publikum blir vekket til standpunkt, til opinion. For
håpentlig kommer der da noget godt ut av det til sist.
Henrik Sørensen har et kort innlegg i heftet om far
venes betydning i vårt trøstesløse, skittengrå bybillede.
Selv om hr. Sørensen kanskje går vel vidt i sine krav til
anvendelse av farver, så må jeg være hjertelig enig med
ham i prinsippet.
Forøvrig inneholder heftet endel artikler vesentlig av
historisk innhold som nok vil interessere mange Oslo
folk. Hvis tidsskriftet formår å holde det mål som første
hefte lover har det god utsikt til å få mange abonnenter
— og Selskapet for Oslo bys vel mange medlemmer.
| Thv. H.
BOKANMELDELSER
Norsk dampkjelforening: Haandbok i elemen
tær fyrings- og varmeteknik.
Oslo 1927. 445 sider med 178 figurer, 63 tabeller og
4 plancher. Pris kr. 10 innb.
Foreliggende håndbok er en meget verdifull tilvekst
til den norske tekniske litteratur, og det må i landets
brennstofføkonomis interesse ønskes at den finner den
mest
’utstrakte utbredelse innenfor alle brenselforbru
kende bedrifter, som håndbok for fyrbgtere og maskin
ister på land og sjg, og til veiledning for teknikere,
ingenigrer og bedriftsledere.
Den mest rasjonelle utnyttelse av brenrnistoffene, i
særdeleshet kullene, er ikke alene avhengig av hensikts
messige varmetekniske installasjoner
med henblikk på
kjelanlegg, fyringsanlegg, fordelingsanlegg 0.5.v., men i
en meget vesentlig grad og særlig også ved mindre
bedrifter, bundet til innsikt, forståelse, interesse og god
vilje av det menneskemateriell, som utfgrer og kontrol
lerer fyrhusets og .maskinanleggets daglige drift og
anleggenes vedlikehold. Selv de beste kontrollinnretnin
ger erstatter ikke vedkommende manns kunnskap. -
Kjelforeningen har i en rekke av år holdt fyrbøter
kurser, noget som også ved utenlandske bedrifter be
nyttes som et meget effektivt middel til å vekke interesse
og forståelse, og den har tildels ved disse, og tildels
ved sin utstrakte konsulent- og tilsynsvirksomhet samlet
de erfaringer som er nødvendig for å avfatte en bok
som den foreliggende. Fremstillingen er meget lettleselig
og stiller ingen fordringer til matematiske, fysikalske
eller kjemiske forkunnskaper. Allikevel gir den i de 6
fgrste avsnitt en helt ut tilstrekkelig oversikt over de
grunnleggende varmetekniske begreper, varmens over
føring ved ledning, stråling og konveksjon, forbrennings
prosessen, brennstoffenes sammensetning, brennverdi og
fyringstekniske - egenskaper, frembringelse av trekk,
dampdannelsen i kjelen og sammenhengen mellem trykk,
temperatur og varmeinnhold for mettet og overhetet
vanndamp. —
I disse avsnitt er inntatt ialt 42 tabeller, som inne
holder det til beregninger o.s.v. nødvendige materiale,
for en stor del uttatt av tyske håndbøker, særlig Hiitte,
og gjennemgående svarende til de nyeste eksperimentelle
forskninger. Stoffets tilegnelse vil for mange bli vesent
lig lettet ved enkle talleksempler, som i stort antall
følger teksten. — De to følgende omfangsrike avsnitt
VII og VIII gir en oversikt over utførelsen og drifts
egenskaper av fyringsanordninger og kjelanlegg. Disse
avsnitt er avfattet under hensyntagen til de norske for
hold og gir såvel i tabellariske sammenstillinger som i
teksten verdifulle vink, vesentlig bygget på utgiverens
erfaringsmateriale.
Under fyringsstedene behandles utførlig planrist og
kjederist for kullfyring, men også spesialildsteder for
ved-, flis- og torvfyring, dessuten oljefyring på grunn av
dens anvendelse ved skibskjeler. Kullstøvfyringen som
hittil ikke er anvendt i Norge, behandles ikke. — I av
snittet kjelanlegget behandles de normalt anvendte kjel
typer, overheter, fødevann- og luft-forvarmere, samt kje
lens armatur, innmuring, isolering og rørledninger.
For driftsledelsen er av særlig interesse del E; «drift
av kjelanlegg», samt de i følgende avsnitt IX behandlede
innretninger til kontroll av brennmaterialenes egenskaper
og fordampningsevne og kontroll av fyringen, med en
oversikt over de viktigste av de tallrike kontrollapparater
som i de senere år er opstått, efter at forståelsen av
fyringskontrollens økonomiske betydning er blitt alle
interessenters felleseie. — Avsnitt X gir en innenfor
bokens ramme kortfattet oversikt over dampens anven
delse til opvarmning, tørkning o.s.v., samt til energi
fremstilling. Her er (uten diskusjon av entropibegrepet)
inntatt en forklaring av Mollierdiagrammet (Planche
IV). — Boken avsluttes med et avsnitt over husopvarm
ning, såvel med ovner som med centralvarmeanlegg.
Ved husopvarmningens store andel i landets brensel
forbruk er det meget påkrevet også på dette område
ved gunstigst mulige installasjoner og litt forståelse i
betieningen at opnå besparelser. . ;
|
Jeg har med vilje gitt en mere uttømmende. oversikt
over denne håndboks innhold enn ved bokanmeldelser
vanlig, da jeg mener at Kjelforeningens tiltak, som
økonomisk visstnok kun blev støttet ved et mindre bi
drag fra «Rådet for anvendt videnskap», fortjener aner
kjennelse, idet den utfyller et savn på et område hvor
det av hensyn til den viktigste lesekrets ikke går an å
henvise på tilsvarende utenlandsk litteratur.
Overfor bokens store fortrinn trær små mangler full
stendig i bakgrunnen. Hvorfor skrives kullgrubearbei
dere med p istedenfor med b?*) Hvorfor trykkes kon
sekvent vakum med én u istedenfor vakuum? I diagram
fig. 189 vil den strekpunkterte kompresjonslinje ved
ekshaustdrift stige meget sterkere enn inntegnet, idet
trykkforholdet ved begge kompresjonslinjer blir omtrent
den samme.
Mindre berettiget av hensyn til den helt upartiske
karakter som en sådan bok bør ha, synes innsetningen
av avertissementer mellem den løpende tekst og i fort
løpende sidenummerering, uten andre kjendemerker enn
(Avert.) ved slutten av avertissementet. Det virker for
styrrende, særlig når avertissementet inntar flere sider,
’) I den offisielle riksmålsordliste foreskrives grube
eller gruve. Red. anm.
A22 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
