Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Anmeldelse: Norsk dampkjelforening: Haandbok i elementær fyrings- og varmeteknik, av Watzinger - Anmeldelse: Horni, Aug.: Radioteknikk. Apparat og stasjonsbeskrivelser, av L. G. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Søndre Hålogalands avdeling, av J. C. T. - Norges industriforbund - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
selv om man anerkjenner at det kan være en fordel å
finne avertissementene i umiddelbar forbindelse med de
avsnitt til hvilke de hører, og at disse på enkelte steder
tildels gir en viss supplering av teksten.
Watzinger.
Horni, Aug.: Radioteknikk. Apparat og sta
sjonsbeskrivelser.
237 sider. H. Aschehoug & Co., Oslo 1926.
Bokens første 47 sider gir en populær fremstilling
av de elektriske apparater og maskiner som almindeligst
forekommer som deler av radiostasjoner. Dette avsnitt
er beregnet på de lesere som måtte mangle elektro
tekniske kunnskaper. Dernæst følger et avsnitt på ca.
70 sider som vesentlig beskjeftiger sig med gnistsendere
av de almindeligst forekommende skibstyper. Fremstil
lingen er her rent beskrivende, idet der er lagt stor
vekt på å gi de rent konstruktive detaljer en bred plass
i fremstillingen. Senere i boken finner man avsnitt om
gjengse typer av mottagerapparater, om elektronerør og
om peileapparater. Et kort avsnitt om radiotelefoni er
også medtatt. :
Endelig finner man nyttige regler for montasje og
vedlikehold av radioanlegg. Boken avsluttes med be
skrivelse av endel spesielle typer av skibsstasjoner.
Efter hele sitt anlegg er boken beregnet på tele
grafister om bord på skib og må for disse være av
stor verdi, idet man her finner korte og greie beskri
velser av praktisk talt alle almindeligst forekommende
typer av skibsradiostasjoner. L.G.
FORENINGSEFTERRETNINGER
.—N.LF. SØNDRE HALOGALANDS AVDELING holdt
den 14. oktbr. møte i ’Sulitjelma. Tilstede var ingeniører
fra Bodø, Glomfjord, Sulitjelma og Svolvær. Møtet
åpnedes av avdelingens formann, bergmester W. Ras
mussen, hvorefter ingeniør A. Forfang gav en interes
sant skildring med lysbilleder av sin reise i U. S. A,,
hvor han hadde studert forskjellige grube- og opbered
ningsanlegg. Efterpå holdt ingeniør E. Trøften et
instruktivt foredrag om brytningsmetoder ved bergverk.
Under opholdet i Sulitjelma blev avdelingens med
lemmer beredvilligst vist omkring i Sulitjelmabolagets
gruber av direktør A. Quale, og de store grubeanlegg
blev beskuet med megen interesse. Om aftenen samledes
man i direktør Quales gjestfrie hus, hvor direktøren med
frue med stor elskverdighet gav en festlig aften for alle
tilstedeværende ingeniører. J. C. T.
NORGES INDUSTRIFORBUND hadde arrangert et
møte- i Grand hotels rokokkosal den 19. oktober som
fant en mer enn almindelig stor tilslutning. Den store sal
var fyllt til siste plass av en meget representativ for
samling med Kongen i spissen. 1
Forbundets president, konsul Peterson, åpnet møtet
idet han takket Kongen for hans tilstedeværelse og for
den levende interesse hvormed H. M. alltid omfattet det
byggende arbeide i vårt land. = ;
Derefter blev ordet gitt til generaldirektør Hj. Wes
sel, Borregaard, som redegjorde for sine inntrykk fra
den økonomiske Verdenskonferanse i Genf. General
direktøren gav innledningsvis et kort utsyn over valuta
spørsmålenes stilling og de økonomiske og produktive
problemer i Europa for tiden som dannet grunnlaget for
forhandlingene i Genf, og han omtalte derefter hoved
trekkene i de utredninger og resolusjoner som der blev
fremlagt. Da foredraget er referert i nokså stor bredde
i dagspressen, skal vi ikke her gå nærmere inn på det.
Efter at møtets deltagere hadde vært Industriforbun
dets gjester til en fortreffelig smgrbrgdservering i hotel
let, samledes- man for å høre på aftenens annen fore
dragsholder, direktør G. E. Egrell ved A/B Nymans
verkståder, Uppsala. Direktøren gjorde i et omfangsrikt
men overordentlig interessant foredrag rede for de sær
deles gunstige erfaringer som var høstet ved hans egen
bedrift under en systematisk omlegning av bedriften
efter de nyeste prinsipper for rasjonell bedriftsledelse.
A/B Industribyrån, Stockholm, hadde bistått bedriften
med denrie nyorganisasjon. |
Da dette foredrag sikkert vil interessere mange av
våre lesere, håper vi i et senere nr. å kunne gi et ut
førlig referat.
Til slutt gav overingeniør Olof Kårnekull, A/B Indu
stribyrån, Stockholm, en kort redegjørelse for dette
byrås organisasjon og virkemåte. Byrået som er stiftet
på initiativ av Sveriges industriförbund, har til opgave
å bistå industrielle bedrifter med å studere deres indre
organisasjon og eventuelt fremlegge forslag til og pla
ner for omlegning av organisasjonen efter de nye linjer
som byrået søker å fremme.
P. F.
holdt møte den 25. oktober under ledelse av formannen,
veidirektør A. Baalsrud, og aftenen blev en av P
. F.s
store møteaftener. Kongen viste atter foreningen sin
interesse ved å overvære aftenens forhandlinger.
- Salen var forøvrig fyllt av et representativt publikum,
hvoriblandt såes fhv. statsminister Gunnar Knudsen,
statsrådene Bærøe, Darre-Jenssen og Robertson, fhv.
statsråder Five og Holtsmark, præses i Selskapet for
Norges vel, godseier Borch, fylkesmann Hroar Olsen, bor
germester Hge m. fl. — Til å oververe foredraget var
innbudt regjeringen og styrene for de større nærings
organisasjoner på landbrukets, industriens og handelens
områder samt forgvrig endel for aftenens tema interes
serte.
Efter å ha gnsket de innbudte velkommen refererte
formannen at der på den i 1926 opstillede prisopgave
«Hvordan Igses boligsaken i Norge» var innkommet en
besvarelse, hvortil direksjonen som bedømmelseskomite
foreslog opnevnt følgende herrer: Generalsekretær CAr.
Gierløff, reguleringschef H. Hals og advokat Gustav
Heiberg. Ennvidere var innsendt til bedgmmelse en
avhandling av ingeniør E. Edwin, Trondhjem, om «Jern
svampproblemet, således som det er løst i Norge, med
særlig henblikk på fattige og mindreverdige malmer>».
Som bedømmelseskomite foreslog direksjonen overinge
niør Hj. Borchgrevink, overingeniør Chr. Bøckmann,
direktør Alex. Christiansen og overingeniør Ø. Ravner.
Begge forslag vedtökes. Der referertes 24 innmel
delser. ;
Formannen gav derefter ordet til landbruksdirektør
Bjanes, som innledet diskusjonen for aftenens tema «Om
nødvendigheten av en øket opdyrkning av vårt land».
Taleren fremholdt at tiltross for at jordbruksarealet
i vårt land er lite og jordbruket i mange distrikter dri
ves under meget vanskelige forhold, er det dog vår
viktigste næringsvei og en betydelig økonomisk faktor
i vårt lands næringsliv. Produksjonsverdiene har i de
senere år dreiet sig om 400 mill kr., hvortil kommer ver
dien av det arbeid som medgår til produktenes-foredling.
Statsråd Five har for nogen år siden angitt den samlede
bruttoinntekt av jordbruket til 800 å 900 mill. kr. årlig.
Taleren gav derefter en oversikt over statens bidrag til
bureisningen, hvorefter ifglge de gjeldende regler bu
reisningsmannen som maksimum kunde få 8500 kr. for
de første 20 dekar han dyrket. De aller fleste nådde dog
ikke så langt, og taleren antok at ca. 6000 kr. var det
almindelige. — Jord til bureisningen skaffes hyppigst
fra de eldre gårders utmark, idet dette var den form,
hvorved bureisningen lettest lot sig gjennemføre. Imid
lertid fantes den meste udyrkede jord i store sammen
hengende mer eller mindre myrlendt strekninger, hvor
det var meget.vanskelig for nybyggere å slå sig ned
enkeltvis, idet forskjellige arbeider, store avgrgftnings
kanaler, veianlegg m. v. nødvendigvis måtte utføres i
fellesskap av flere. — For å lette bureisningen på slik
iord var det gitt særlig bidrag til lag eller selskaper
som arbeidet for å skape grunnlag for bureisningen på
disse strekninger. .
28. oktober 1927 TEKNISK UKEBLAD 423
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
