Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - Personalia - Ingeniører i 50 år, av J. K. - Norsk ingeniør overtar stor stilling i Amerika - Veivesenet - Notiser - Soluret på Trondhjems torv, av T. K. - Norske arkitekter og ingeniører organiserer landsforening i U. S. A. - Ingeniørstilling ved Troms fylkes dampskibsselskap - Trondhjemsteknikere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra 1918 er ved statsbidrag og lån nydyrket 560000
dekar jord, eller ca. 9% av vårt samlede dyrkede areal.
Dessuten er avgrøftet ca. 100000 dekar gammel jord. —
Som bidrag til disse arbeider har staten gitt ca. 51, mill.
kr., hvortil kommer ca. 9 mill. kr. som lån av jordbruks
fondet. — Taleren stillet op mot dette de hundreder av
millioner som i samme tidsrum var anvendt på annen
måte til bekjempelse av arbeidsløsheten, og til kommunal
boligbygning, idet han fremholdt ønskeligheten av at
ialfall endel av disse midler var kommet bureisningen
til gode.
Taleren fremholdt meget sterkt at næringslivet neppe
kan opta vår befolkningstilvekst som for tiden utgjør
ca. 30 000 pr. år og nu efterat der er satt en stopper
-for utvandringen, melder kravet om nydyrkning sig
med øket styrke. Tiltross for den forholdsvis betydelige
virksomhet som drives på bureisningens område, frem
holdt taleren som sitt syn på saken at tempoet burde
økes. ’ -
Taleren fremholdt at bureisningen aldri i nogen stor
utstrekning kunde bli et middel til direkte å avhjelpe
arbeidsløsheten i byene, idet man må være forsiktig med
å dra folk, der har vennet sig til’ bylivet, til jorden, hvor
de meget vanskelig vilde finne sig til rette med en ny
byggers slitsomme og ensomme liv. Arbeidet måtte byg
ges på jordbruksbefolkningen, som med en rimelig støtte
har betingelsene for å kunne binde endel av bygdenes
fødselsoverskudd til jordbruk og således hindre den
sterke tilstrømning til byene med dermed følgende øk
ning av arbeidsløsheten i disse. Foredragsholderen endte
med at uttale at bureisningen kanskje var den eneste
sociale foranstaltning om hvilken der kunde sies at den
kun har gode sider. H
Det utmerkede foredrag som illustrertes av en rekke
lysbilleder, blev mottatt med det sterkeste bifall, hvortil
formannen sluttet sig, idet han fremholdt at P
. F. meget
sterkt interesserte sig for denne sak. Således var den
sist fremme på åpningsmøtet ifjor høst.
Efter aftens fulgte en meget interessant diskusjon,
hvori deltok, præses i Selskapet for Norges vel godseier
Borch, statsminister Gunnar Knudsen, ritmester Sand
berg, forfatteren Erling Winsnes, rådmann Jacobsen,
statsråd Five, professor Bjørlykke, arbeidsformidlings
inspektør Hvidsten, forsøksleder Glærum, ingeniør H.
Helliesen, veidirektør Baalsrud, statsråd Holstmark og
landbruksdirektør Bjanes. — Samtlige talere sluttet sig
i diskusjonen til foredragsholderen. Det er en sjeldenhet
å konstatere så stor enighet i et spørsmål av betydning
som dette. Aftenen. blev derfor en stor propaganda for
bureisningen, der av talerne karakterisertes som en av
våre stgrste nasjonale saker. C. V.
PERSONALIA
INGENIØRER I 50 AR. 50-årsjubileum som inge
niører fra Trondhjems tekniske læreanstalt kan iår fei
res av’følgende:
Maskiningeniør Anders Rambeck, en i Trondhjem
krets kjent og ansett mann.
Hr. Rambeck var knyttet til Trondhjems mek. verk
sted til 1879, derefter ved skibsbyggeriet Elder & Co.,
Fairfield Works, Glasgow, senere som skibs- og torpedo
konstruktgr ved private og offentlige verfter i Sverige
til 1893. I 1893 blev hr. Rambeck bestyrer av Trond
hjems maskinistskole hvor han virket til 1921. Samtidig
var han lerer i mekanikk ved Trondhjems tekniske af
tenskole og i skibskonstruksjon ved T. T. L. gjennem
mange år. — Som teknisk konsulent for dampskib har
han også vert meget benyttet.
Maskiningeniør Hans Clausen Brun. Hr. Clausen
Brun deltok i 3 år ved Merakerbanens anlegg og har
senere ofret sig helt for lærergjerningen, først ved mid
delskolene i Skien, Levanger og. Ålesund samt i Kristi
ansand; ’han blev dog efterhvert helt optatt av Maski
nistskolen på sistnevnte sted, hvor han nu iår hadde vir-
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
ket i over 25 år, da han på grunn av fremrykket alder
tok avskjed. :
Efter gammel tradisjon henlegges disse jubileer til
hvert års 1. novbr., da den nu så kjente Novemberfest
holdes overalt bvor Trondhjemsteknikere finnes. /. K.
NORSK INGENIØR OVERTAR STOR STILLING
I
AMERIKA. Den norskfødte ingeniør Magnus Gundersen
er ifølge meddelelse i «T. T.» utnevnt til chefingeniør
i det store og ansete ingeniør- og arkitektfirma Ander
sen, Graham, Probst & White, Chicago. Han rykker
inn på den plass i firmaet som tidligere innehaddes av
vår bekjente, nu avdøde landsmann, skyskraperkonstruk
tøren ingeniør Joachim Giæver. Hr. Gundersen, som er
vernepliktig norsk officer er utdannet ved Trondhjems
tekniske læreanstalt. ;
VEIVESENET. Avdelingsingeniør ved Veidirektør
kontoret, Rolf Børseth, er ansatt i lignende stilling ved
veiadministrasjonen i Buskerud fylke.
NOTISER
SOLURET PÅ TRONDHJEMS TORV. I vår frem
kom ingenigr Georg Brochmann med et forslag
gående ut på å brolegge Trondhjems torv på en slik
måte at skyggen fra Trygvesgnns-monumentet kunde
danne viseren i et slags solur. Tanken blev mgtt med
stor tilslutning, men også med kritikk, idet en fagmann
mente at tanken var ugjennemfgrlig av astronomiske
grunner. I «Dagsposten» for 6. oktober har imidlertid
ingenigr Ole Peder Arvesen offentliggjort en rekke ut
talelser fra våre fgrste autoriteter
.på området, og
samtlige går i «soluret»s favør. Der er også angitt en
beregning av observator Lous over avvikelsene mellem
et slikt solurs tid og den borgerlige tid, og det viser
sig at avvikelsen lett lar sig bringe innenfor en rimelig
grense. | OT. K.
NORSKE ARKITEKTER OG INGENIØRER ORGA
NISERER LANDSFORENING I U. S. A. Som vi tid
ligere har meddelt blev der i slutten av september holdt
et mgte av norske ingenigrer og arkitekter i Chicago.
I mgtet deltok 150 ingenigrer og arkitekter med damer
fra alle kanter av U. S. A. og Canada. Der var frem
møtt deltagere fra Pennsylvania til Arizona og fra Flo
rida til Canada. |
Efter forslag av Chicago Technical Society blev det
besluttet enstemmig at man skulde organisere en lands
forening av norske ingeniører i Amerika. Av den nye
forenings lover fremgår det, at foreningen er organisert
for å samle alle ingeniører av norsk herkomst i U. S. A.
og Canada, så man kan holde sig a jour med deres
arbeide og for å fremme medlemmenes økonomiske og
profesjonelle interesser. Å dømme efter de opgaver som
foreligger går man ut fra at landsforeningens medlems
tall vil komme til å omfatte ca. 500 medlemmer.
Chicago er ennu den ledende av Amerikas byer med
hensyn til antallet av’ norske ingeniører og arkitekter,
og den lokale forening teller ca. 175 medlemmer. Som
nr. 2 kommer New York, derpå følger Pittsburg,
Detroit o.s.v.
Konvensjonen avsluttedes med en bankett, hvor der
bl. a. blev holdt taler av ingeniørene Thomas G. Phil
feldt. I. H. Fahleide og Anders Nesheim.
Til festen blev overbragt en hilsen fra Den norske
ingeniørforening, Oslo, ved dr. techn. Fredrik Vogt.
INGENIØRSTILLING VED TROMS FYLKES
DAMPSKIBSSELSKAP
. Fra 1. januar 1928 blir der
iflg. en medd. i «Nidaros» oprettet en ingeniørstilling
for skibene ved Troms fylkes dampskibsselskap.
- TRONDHJEMSTEKNIKERE husk novemberfesten
den 1. november. Ring op ingeniør Kielland, tlf. 60 430.
424 T
K N T.S KU -K EB
L A D Nr. 43 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
