Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 11. november 1927 - Anmeldelse: Hovedbiblioteket ved Norges tekniske høiskole, av G. B. - Anmeldelse: Øien, P. A.: De løse avleiringer og jordbunnen innen Hedmark, av A. L. R. - Mindre meddelelser - Ny telefonkabel mellem England og Nederlandene, av K. V. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvad Hovedbiblioteket angår har man inntrykk av en
meget dyktig ledelse og rask vekst. Tilveksten i 5-års
perioden utgjør 9349 bind, heri også innbefattet små
trykk. Det centraliseringssystem som nærværende an
melder omtalte i T. U. nr. 1, 1923 er ennu ikke gjennem
ført, men der arbeides energisk med det, og det vil inn
spare meget store beløp, likesom det naturligvis bare er
til fordel for alle parter. Når arbeidet hermed er av
sluttet vil man på hovedbiblioteket kjende til hvad av
delingenesbiblioteker har, og omvendt vil man ved hver
avdeling vite hvad hovedbiblioteket har på det spesielle
område det gjelder. Hovedbiblioteket utfgrer i virkelig
heten nu er stort referansearbeide for ingeniører over
hele Norge, og er blitt vårt tekniske riksbibliotek, en
utvikling som forhåpentlig kommer til å fortsette.
Oplysningene om Det fysiske institutt vil i det vesent
lige være kjent for T. U.s lesere, mens artikkelen om
Skibsmodelltanken inneholder en mengde nye detaljer av
interesse. | ;
I tillegget får man rede på Høiskolefondets oprettelse
og virksomhet, og alle de videnskapelige arbeider som
det har fremmet. Fra dets oprettelse i 1914 til utgangen
av 1924’har Høiskolefondet utbetalt meget nær 150000kr.
i bidrag til teknisk videnskapelig forskning. G. B.
Øien, P
. A.: De løse avleiringer og jordbunnen
innen Hedmark. m
I et nylig utkommet verk «Hedmarks historie> ut
gitt av en redaksjonskomite bestående av I. E. Mellbye,
G. E. Christensen, G. Gjestvang og R. Svendsen har
konservator P
. A. Øien skrevet om de løse’avleiringer
og jordbunnen innen Hedmark.
Hans arbeide er meget omfangsrikt, over 200 sider.
Hedmark er som bekjent et av vårt lands rikeste jord
bruksdistrikter og dette skyldes ikke minst de masser
av grus, sand og tildels lere som er avsatt av den siste
istids breer. É
Det er derfor naturlig at forfatteren vier istid
dannelsene og de geologiske forhold, som har gjort sig
gjeldende under siste !istid, en inngående behandling.
Herunder omtaler han også Mjøsen og dens historie.
Denne store innsjø med de merkelige bunnforhold. Om
trent ut for Tangen stasjon er dybden ca. 440 m. Bunnen
ligger altså her ca. 320 m under havflaten.
Forfatteren mener at Mjgsbekkenets dannelse skyldes
kraftig virkende breer.
I siste del av dette arbeide gies en agrogeologisk
detaljbeskrivelse av jordbunnen i Hedmark med anfgrelse
av jordbunnsprofiler i forbindelse med mekaniske, mikro
skopiske og kjemiske undersgkelser av de forskjellige
jordtyper. ; ; |
Boken inneholder forøvrig en mengde geologiske op
lysninger og iakttagelser. Man kunde næsten være fristet
til å si for mange. Ikkefagmannen som vel dette arbeide
nærmest er beregnet for vilde sannsynligvis lettere ha
kunnet følge fremstillingen om stoffet var blitt endel
innskrenket. | A. L. R.
STATISTIKK
er inntatt på annonseside X i dette nr.
MINDRE MEDDELELSER
NY TELEFONKABEL MELLEM ENGLAND
OG NEDERLANDENE
Samtidig som den trådløse telefonering, utstrakt til
avstander, som nu strekker sig til de fjerneste vendens
deler, har holdfsitt seirende inntog, er der nylig fullfgrt
et arbeide -av stgrste betydning påden internasjonale tele
fonerings område ved nedlegningen av en telefonkabel
mellem Nederlandene og England. Denne kabel betegner
et overmåte betydningsfult fremskritt i kabelteknikkens
utvikling. Man må jo huske på, at telefonen, telegrafens
meget yngre søster, ikke kan gjøre bruk av sin tilårs
kommne forgjengers tekniske apparat. Der må helt andre
forbindelsesveier til, også selve kablene. Der lå for
lengst telegrafkabler på bunden av alle de store oceaner,
mens man ennu ikke kunde forbinde en nærliggende ø
med fastlandet ved hjelp av en telefonkabel. Det var
en stor og vanskelig opgave å utvide telefoneringen
internasjonalt gjennem formålstjenlige kabler. På dette
område er man ennu ikke kommet lenger enn til en god
begynnelse, og det er slett ikke sikkert, at utviklingen
her vil bli stanset eller ophøre efter den trådløse tele
fonis siste erobringer. Det er ikke usannsynlig, at man
i fremtiden her står overfor et «både — og», at derfor
utviklingen av kabeltelefoni til stadig større avstander
efter et pust i bakken vil fortsette. Telefonteknikken
kan komme til å vise, at den inneberer: nu uanede
muligheter. : :
Telefonering gjennem kabler er ikke mer enn en
menneskealder gammel. Det var først i 1897 at man
så smått begynte å forbinne de tyske Nordsjg-gene med
det nerliggende fastland. Avstanden var her i alminde
lighet omkring 10 kilometer, og at man med et brukbart
resultat kunde overvinne den blev dengang anset som
et stort fremskritt, og rent epokegjørende syntes man jo
det var, da man 1903, fikk forbundet Helgoland med
ftåstlandet gjennem en kabel av 755 km lengde.. Den
vedblev også å være verdens lengste sjøgående telefon
kabel helt til 1919. I ett av det tyske Rikspostministerium
-nylig offentliggjorte’ minneskrift: - «Deutsche Seefern
sprechkabel in fänfundzwanzigjähriger Entwichlung» har
finmaet Felten & Guillaume Carlswerk A.G. levert en
historisk oversikt over den tyske telefonkabelindustri og
dens nuværende standpunkt. Det berømte firma kan her
med berettiget stolthet peke på, at det har levert 12 av
de 14 internasjonale telefonkabler, som nu er nedlagt i
Nordsjøen, blandt dem de to danske fra 1903 og 1907,
de to store svenske fra 1910 og 1921, de to gstprgisiske
ira 1920 og 1922 og endelig den bergmte, nylig ferdige
Danzigkabel, som på havbunnen går utenom .den polske
«korridor» og hvis politiske betydning derfor når op
mot dens tekniske effektivitet. Efter de overbevisende
resultater -man således hadde opnådd var tiden inne til
å tenke på utvidelser av det europeiske telefonnett også
på andre kanter av kontinentet. Fra engelsk side blev
der 1922—24 nedlagt to telefonkabler mellem England
og Nederlandene, der skulde tjene til sammenknytning
ikke bare av disse to land men også til å forbinne Eng
land med Centraleuropas land. I mars 1926 optok man
over det hollandske nett samtaleforbindelse mellem Lon
don på den ene side og Køln, Frankfurt am Main, Berlin
og Hamburg på den annen siden. Men denne telefoniske
samtrafikk kunde dog inntil videre kun foregå om natten.
I Holland var man allerede i 1925 klar over, at de to
sjøkabler, man hadde, ikke kunde strekke til for den
åpenlyst hurtig voksende telefontrafikk landene mellem.
Den hollandske stat gav derfor firmaet Felten & Guillaume
Carlswerk A.G. i opdrag å tilvirke og nedlegge en ny.
telefonkabel mellem Nederlandene og England; den
skulde strekke sig fra.byen Domburg i Holland til Alde
burgh i England, en avstand på 165 kilometer. .Den var
delt i tre lengder og, veide tilsammen 1700 tonn. Som
fabrikat representerte den selvsagt det til dato opnådde
tekniske høidemål. Selve utlegningen, som fant sted i
mai -1926, vilde ikke tatt mer enn et døgn, hvis den ikke
var blitt avbrutt av en storm, straks før man nådde
Englands kyst. Dette forsinket arbeidet et par dager.
Det blev fra først til sist forberedt, ledet og fullført
med teknisk mestenskap. i i
Foranstående er i det vesentlige en sammentrengt
gjengivelse av et foredrag, som blev holdt den 7. april iår
av ingeniør Ossian R. Nylund i Tekniska föreningens
faggruppe for elektroteknik. Stockholm. . n
(Ved K.V.H.)
11. nøvember 1927 TEKNISK UKÉEÉBLAD 441
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
