Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 11. november 1927 - Mindre meddelelser - To gatebroer mellem Staten-Island og New Jersey, av K. - Foreningsefterretninger - Den norske ingeniørforenings årbok 1926–1927 - Arendals tekn. forening og N. I. F. Arendals avd., av D. S. - P. F., av C. V. - Entreprenørenes landssammenslutning, av F. - Trondhjems polytekniske forening, av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TO GATEBROER MELLEM STATEN-ISLAND OG
NEW JERSEY. For overgang over sundet Arthur Kill
som adskiller Staten-Island og fastlandet bygges nu 2
broer som fortjener opmerksomhet på grunn av sin
lengde. Den ene av dem, «Outerbridge Crossing», ligger
ved den sydvestlige ende av Staten-Island og forbinder
stedene Perth Amboy og Tottenville, den annen,.som
ligger lengere inn i landet, formidler trafikken mellem
stedene Elisabeth og Howland Hook. Den ytre bro blir
3,1 km lang. Over dens midtåpning på 422,5 m ligger
en utliggerberer, hvis midtre ophengte del er 228,7 m
lang, friavstanden mellem vannoverflaten og brobanen
utgjør 41 m. Til utliggerbæreren slutter sig 2 bjelke
bærere med underliggende kjørebane, hver 91,5 m lang.
Bærernes hovedledd skal fremstilles av silisiumstål, de
resterende deler av almindelig kullstoffstål. Bropillarene
består av 2 enkeltpillarer som er forbundet med hinannen
med et hvelv. Over landåpningene legges helveggete plate
bærere. For deres pilarer er likeledes bestemt pele
fundamentering men med jernbetongpeler. Bunnen er
tildels av den beskaffenhet at den kan opta pelenes last
direkte, men visstnok med en tilsvarende utvidelse.
Grunnen under Arthur Kill består av dynd i 15 m dyp,
på den ene landside strekker dette lag sig langt innover
landet men avtar i tykkelse. Ellers finnes der overalt
fast byggegrunn. a
Den annen bro blir 2,6 km lang. Også her er for
hovedåpningen på 351 m projektert en utliggerbærer,
hvis ophengte del blir 205 m lang. Den fri hgide under
bereren en 41 m. Sideåpningene får plateberere. Pilare
nes byggemåte ligner den ved fgrste bro. Her kan man
nå fast fjell og man menerat hovedåpningens pilarer
kan fundamenteres direkte på dette. For landpilarer er
delvis forutset pelefundamentering. Den stgrste av disse
broer vil koste 10 millioner dollar, den minste 7. Til
forarbeider blev der i 1924 bevilget 200 000 $ og i 1925
4000000 $ som første del av byggesummen. Broene
skal utelukkende tjene gatetrafikken. Kjørebanen gir
rum for 4 kjöretgier ved siden av hverandre. Fortaugene;
1 på hver side, skal kun vere 1,5 m brede, fordi man
ikke venter stor gående trafikk på så lange broer.
Broene ventes å være ferdig i slutten av 1928. («Zeitschr.
der Bauverw.» 1027, h. 7.) ) K.
FORENINGSEFTERRETNINGER
DEN NORSKE INGENIØRFORENINGS ARBOK
1926—1927 er nu utkommet. Utgaven skiller sig fra de
tidligere i at medlemmene er opført hver under den av
deling han står tilsluttet. Hver enkelt :avdelings styre
medlemmer representanter m. v. er også angitt. Bak i
boken er inntatt en fortløpende alfabetisk navneforteg
nelse med sidehenvisning. Forgvrig inneholder årboken
foreningens lover og optagelsesregler, honorarnormer
m. v., meddelelse om fond og legater, medlemmer av
de tekniske voldgiftsretter o. lign. Nytt er avsnittet:
«Diverse oplysninger fra hovedstyrets sekretariat>.
De av medlemmene i Oslo, som har anledning dertil,
bedes velvillig hente boken på hovedstyrets eller Oslo
avdelings kontor. Generalsekretæren.
ARENDALS TEKN. FORENING OG N. I. F. AREN
DALS AVD. hadde medlemsmøte med damer lørdag den
22. oktbr. under ledelse av formannen. ingeniør Selrod.
Aftenens foredragsholder var konsul Fred. Barth, som
holdt et interessant foredrag om «Heraldik — norske
bymerker — norske slektsmerker». Foredragsholderen
gav en meget belærende utredning om heraldikens lover
og regler og viste ved hjelp av en rekke meget vakre
lysbilleder over slekts- og bymerker de heraldisk riktig
løste merker samt påviste de synder som gjøres mot
disse lover. Arendals byvåben blev tilslutt nærmere om
talt og foredragsholderen nevnte det arbeide han har
gjort for å bringe dette til en mere heraldisk utform
ning. — Formannen uttalte foreningens takk for det
utmerkede foredrag. | D. S.
P. F.
holdt et godt besøkt møte den 25. oktober. I for
mannens og viseformannens fravær lededes møtet av
teknikergrupens formann, ingenigr Albert Hiorth.
Der referertes 3 innmeldelser. Dirigenten med
delte at P
. F. ved festlighetene for Berthelot i Paris var
representert ved professor B. F. Halvorsen, som hadde
overrakt en adresse fra foreningen. ;
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt endel
funksjonærer i telegraf- og telefonetaten samt endel för
saken interesserte. É
Efter å ha gnsket de inbudte velkommen, gav. diri
genten ordet til aftenens foredragsholder, professor
R. S. Skancke, som talte om «Telefoni og norsk telefon
industri». Taleren gjennemgikk innledningsvis telefon
teknikkens utvikling ledsaget av endel instruktive lys
billeder. — Dernæst behandlet han den norske telefon
industri som hadde oparbeidet sig et meget godt
renommé ved de mange og utmerkede telefonalegg
som var levert til en rekke land rundt om i verden.
Taleren fremholdt at med de erfaringer den norske
telefonindustri sitter inne med, skulde Norge ha gode
betingelser for en betydelig eksportindustri på dette
område. , ea Fr
- Det var for forsamlingen en udelt glede å høre
foredragsholderens optimistiske mening om saken, og
foredraget mottokes også med sterkt bifall, hvortil diri
genten sluttet sig, idet han uttalte sin glede over fore
dragsholderens optimisme, som han i dette tilfelle fant
å være vel fundert. ! ! ’
- Efter aftens fremvistes en interessant film fra Elek
trisk Bureaus telefonfabrikasjon. | C. V.
ENTREPRENØRENES LANDSSAMMENSLUTNING
holdt møte den 27. oktober under ledelse av formannen,
ingeniør Harald Henschien. ;
Ingenigr Kristen Friis holdt et kört foredrag om
Betongfremstilling som innledning til diskusjon og frem
viste resultater av endel forsøk med betong utsatt for
forskjellige aggressiver. Forsøkene som har strukket sig
over et års tid er utført av ingeniør Henschien på hans
laboratorium under Betongkomiteens tilsyn og kontroll.
Efter spisepausen fulgte en livlig diskusjon særlig
angående de nyere amerikanske forskrifter og beregnin
ger av betongblandinger, tett betong etc. å o F.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING hadde
møte den 2. november, hvor Dr. Sopp holdt foredrag
om- «Hermetikkens fremtidsveier». Herunder kom han
inn på så mange interessante punkter at vi tillater oss
å gi et referat som er noget fyldigere enn de vanlige
foreningsreferater i <T. U.» - .
Nårnorsk .hermetikk for 12—15 år siden blev møtt
med så sterk kritikk fra utlandet, så skyldtes dette
manglende samarbeide mellem videnskapen og indu
strien. I 1913 hadde foredragsholderenslått. til lyd
for oprettelsen av et hermetikklaboratorium enten i
Stavanger eller i Trondhjem. I den förstnevnte bv
hadde man også begyndt arbeidet men efter en så
storstilet plan at den vel var ugjennemförlig under:de
nuværende forhold. - Senere er tyngdepunktet for her
metikkindustrien utvilsomt blitt forskjøvet nordover. I
forbindelse med endel forsøk han hadde gjort for
De No Fa under krigen, var han kommet inn. på sild
oljen og dens anvendelse, og under en studiereise i
Nord-Norge hadde han opdaget at de stoffer som nu
blev betraktet og behandlet som avfall, kanskje var
verdifullere enn de som blev anvendt. Her var utvil
somt muligheter som videnskapen kunde hjelpe’ indu
strien til å utnytte, og da man
i Trondhjem jo alltid
har dyktige næringsmiddelkjemikere, var det vel rik
tigst at setet for dette arbeide blev lagt i Trondhjem,
og det var kanskje en feil at man ikke fra begynnelsen
av hadde samlet sig om Trondhjm som’ stedet for et
hermetikklaboratorium.
[1. november 1927 TEKNISK UKEBLAD 443
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
