Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 11. november 1927 - Foreningsefterretninger - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - Personalia - Ingeniør Olaf Halding - Ingeniør Gustav Frithjof Paulsen - Ingeniør Trygve P. M. Lund - Notiser - Dosenturet i beskrivende geometri, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- Ernæringsfysiologen har funnet at de stadig hyp
pigere erneringssygdommer som optrær for en stor del
skyldes hvad Dr. Sopp kaller «denaturert mat», hvortil
også all hermetikk hører. De naturlige krefter i maten
er det da videnskapens opgave å søke oprettholdt under
de prosesser som må til for å konservere maten. Denne
opgave mente han at videnskapen nu kunde løse. En
annen svakhet ved all hermetikk er at den smaker så
likt bestandig. Velsmaken er en av de store verdier
man nu må tilfgre hermetikken — den trenger hjelp av
kjøkkenvidenskapen, og den samme videnskap skulde
også hjelpe hermetikk-industrien til å utnytte råstoffene
bedre. Der går alt for meget tapt av gode nærings
stoffer ved en hermetikkfabrikk.
Foredragsholderen nevnte at det hadde lykkes ham
å lage en imitert kjøttpudding av fisk, med alle’ kjøtt
puddingens smaksegenskaper. I leverposteien, fabrikert
av torskelever, hadde man ct utmerket surrogat. for
tran, som barn ofte hadde vanskelig for å ta. En slik
leverpostei hadde også et meget rikt innhold av A
vitaminer, men det gjaldt ä konservere under bibehold
av vitaminene. Det viser sig at der i næringsmidler
som anvendes i Orienten, finnes vitaminbevarende stof
fer. Det disse han vilde anvende til å opnå at tranens
medicinske egenskaper kunde bibeholdes uforandret,
selv om den blev hermetisk. Dette problem er løst —
et eksempel på hvad videnskapelige forsøk kan utrette
for industrien. A |
Det gjaldt nu å gjøre alvor av tanken om et her
metikklaboratorium, det er blitt et landskrav. Her er
et område hvor vi kan skaffe nyttig beskjeftigelse for
endel av de dyktige kjemikere som går ut av Høiskolen.
Som et eksempel på betydningen av ét samarbeide mel
lem videnskapen og industrien nevnte foredragsholderen
bekjempelsen av strumaen. Man lette efter bakterien
for denne sykdom, som i Norge bare optrær på Øst
landet, men det viste sig at sykdommen ikke skyldtes
nogen bakterie, men mangel på jodsalter. Om man
skaffer fisk, som er meget jodholdig, til Østlandet. så
er det den ulempe at barna ikke vil spise den. Men
det viser sig at hermetikk liker de. Det blir altså
videnskapens opgave å bibeholde jodsaltene fra råstof
fene i hermetikken. Ved utnyttelsen av avfallsstoffer
ved den nuverende hermetikkindustri kan man også
hjelpe til å erstatte det kalktap i ernæringen som følger
med det minskede melkeforbruk siden meieriene kom.
Emballageproblemet er også noget av det som et slikt
laboratorium måtte ta sig ’av. j
Foredraget sluttet med en appel ’til Trondhjem om
nu å bringe såken i havn. Trondhjem har betingelsene
og bør ikke la sig akterutseile av andre. I oprettelsen
av det videnskapelige erneringsinstitutt ligger den nor
ske hermetikkindustris fremtidsvei. . . ;
Formannen, herredsingeniør Ystgaard, takket fore
dragsholderen for hans innsats i ernæringsvidenskapen
og for den tanke han hadde fremsatt for Trondhjem.
l den efterfølgende diskusjon erklærte fabrikkeier
Erichsen .sig enig med foredragsholderen i hans
’ut
talelse om avfallsstoffene. Han gledet sig over fore
dragsholderens vurdering av Trondhjems hermetikk
industri, hvor man forgvrig har kontakt med videnska
pen idet man benytter sig av. Høiskolen. . Han skulde
ta äad notam Dr. Sopps oplysnings om jodsaltene, som
det gjaldt å få inn i hermetikken. Et hovedmoment for
den trønderske hermetikkindustri var holdbarheten, og
man var kommet til betryggende resultater i så hen
seende. ! ö |
Foredragsholderen uttalte at klagen over holdbar
heten nu var forstummet, så godt som; når de forekom
viste emballagen sig å være årsaken. Dertil svarte
Erichsen at det amerikanske blikk man måtte ta under
krigen hadde forårsaket mange ergrelser på grunn av
den dårlige kvalitet, men det norske blikk man nu fikk
var bra.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
I’ diskusjonens videre forlgp deltok overingeniør
’"Wefring og disponent Smith-Olsen, som rettet forskjel
lige spgrsmål til foredragsholderen, bl. a. om holdbar
heten av kjøtthermetikk. I sitt svar uttalte Dr. Sopp
at dårlig behandlet kjøtthermetikk kan’ være farlig.
Han vilde således advare mot:hermetisk nedlegning av
kjøtt-i hjemmene, særlig mot nedlegning i glass: T. K.
PERSONALIA
INGENIOR OLAF HALDING er konstituert som -elek
troteknisk medlem av Styret for det industrielle retsverns
første avdeling. .
Den nye overingenier er fodt i Stavanger 1878, 1 1898
blev han uteksaminert fra høiskolen i Charlottenburg.
Derefter studerte han en tid ved universitetet i Strassburg.
I 1900 blev han ansatt som assistentingeniør hos Graf Arco
i A. E. G. i Berlin, hvor han deltok i de første forsøk med
traadles telegrafi. 1-1904 blev han drifts- og laboratorie
ingeniør i firmaet Cassirer & Co. i Berlin. I 1906 fikk han i
opdrag å starte og bestyre Westinghouse-selskapets fabrikk
for kvikksølvdampapparater, lamper og likerettere. I 1912
blev han ansatt ved patent-avdelingen hos Siemens & Hal
ske i Berlin, hvor han hadde ledelsen av en rekke patent
prosesser i inn- og utland. - . Ö
Av hensyn til de under krigen opståtte forhold forlot
Halding i 1918 Berlin og nedsatte sig i Kjobenhavn som
konsulterendeingenior, iser i patentänliggender. I-1920—21
omorganiserte han i firamet Osrams tjennste driften av
Norsk elektrisk lampefabrik.i Drammen. Senere var han
i nogen tid ansatt ved ’Oslo elektrisitetsverk. .
INGENIOR GUSTAV FRITHJOF PAULSEN er for
fremmet til avdelingsingenior i Styret for det industrielle
retsvern. Den nye avdelingsingeniør er født 1894, blev
uteksaminert fra Kristiania tekniske skole 1915 og ansatt
som assistentingeniør i Styret for det Industrielle retsvern
1920. Ingeniør Paulsen har i de forløpne 7 aar ved gransk
ning av de til Styret innkomne motorkrav samlet gode erfa
ringer på dette område og vil som avdelingsingeniør fort
sette granskning av nevnte krav, hvis behandling sorterer
under en av Styrets maskintekniske medlemmer.
- INGENIØR TRYGVE P
. M. LUND er ansatt som assi
stent hos kommuneingeniøren på Nøterø. Hr. Lund er byg
ningsing. fra N. T. H. med eksamen 1922. Der var 75 ansø
kere til stillingen. |
NOTISER
. DOSENTURET I: BESKRIVENDE GEOMETRI ved
Norges tekniske høiskole, hvortil der ved ansøknings-
Iristens utløp hadde meldt sig 4 ansøkere, kan nu iI en
nær fremtid’ ventes besatt, idet professorrådet i siste
møte enstemmig. sluttet sig til bedømmelseskomiteens
innstilling om at ingenigr Ole Peder Arvesen beskikkes
som dosent. Bedgmmelseskomiteen bestod av deherrer
professor dr. Richard Birkeland, Oslo, overingenigr J.
Botolfsen, Oslo, og professor Viggo Brun, Trondhjem.
- Ingeniør Arvesen er født i Fredrikstad i 1895 og blev
student i 1913. Tok i 1918 avgangseksamen ved Norges
tekniske hgiskoles’ bygningsingenigravdeling og blev
samme år ansatt som assistentingenigr ved Statsbanenes
brokontor i Oslo. Halvannet år efter vendte han igjen
tilbake til Hgiskolen, hvor han blev ansatt som:assistent
i sten- og jernbetongbroer samt jernbetong, en stilling
han innehadde til 1923. — Ingeniør Arvesen har ien
årrekke besørget undervisningen i beskrivende geometri
ved Hyiskolen og var i 1925/26 hgiskolestipendiat. Han
opholdt sig i disse år meget i Paris, hvor han studerte
geometri ved Sorbonne: : Har har dessuten foretatt
teiser i Tyskland og England.: Endel resultater av hans
matematiske arbeider er offentliggjort av Videnskaps
akademiet i Oslo. | N. T. P
.R.
444 TEKNISK UKEBLAD Nr. 45 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
