Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 18. november 1927 - Numedalsbanen, av S. A. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Banens historie.
Allerede i 1870-årene, efterat Kongsbergbanen den
9. november 1871 var åpnet, optok interesserte menn i
Numedal arbeidet for en bane gjennem dalen. Således
tremgår av Flesberg formannskaps bøker at jernbane
spørsmålet behandledes første gang i august 1873 da
der, efter henstilling fra ordføreren i Rollag, gbr. Jens
Tråen, velges tre menn, for i et møte på Tråen sammen
med utsendinger fra Rollag og Nore herreder «at ind
sende Forslag og bestemme Udgiften paa Communerne
angaaende paatenkt Jernbanelinie gjennem Numedal».
I november 1874 holdes et lignende fellesmgte og like
efter beslutter Flesberg å tegne aksjer for 34 000 daler
i en bane fra Bergen gjennem Numedal på betingelse
av at staten innen 1880 beslutter å bygge banen og at
Nore og Rollag herreder tegner sig for tilsammen
66 000 daler i aksjer. I 1876 velger Flesberg en ny
komité, hvorom man imidlertid intet hører og disse til
tak fra herredenes side ledet således dengang ikke til
noget positivt resultat.
. Da imidlertid anlegg av en Bergensbane kom på tale
i 1880-årene vaktes nye forhåpninger om å kunne få
bane og disse blev styrket da senere overingeniør TA.
Lekve i 1884 foretok en befaring av hgifjellsovergangen
Eidsfjord—Dagalid og videre nedover Numedal til
Kongsberg, idet denne linjeretning gav den korteste og
av hensyn til sneforholdene visstnok gunstigste over
gang över selve vidda. Linjen blev senere detaljutstukket
og overslag m. v. avgitt av undersgkelseschefen i 1891.
Banen, som var forutsatt smalsporet, fulgte Lågens dal
fgre gjennem Dagali langs sydvestsiden :av Pålsbu og
Tunhgvdfjord ved hvis sgndre ende den gikk over på
Lågens gstside og fulgte denne gjennem størstedelen
av Nore hgit oppe i dalsiden til Kongsberg.
Samme år foretok senere undersgkelseschef overing.
M. Rostad befaring av en vestligere linje — gjennem
Opdalsbygden —
. som avgrenet fra Lekves linje ved
Møkstubro — ca. 10 km søndenfor Krayikfjord — fulgte
dennes vestside til Nore kirke, hvør en opstigning med
1 : 75, til Fönnebufjorden i Opdal begynte. Fra Opdal
midtbygd begynte så stigningen over Dagalidfjell gjen
nem Djupeskar og videre vestover vidda. —
Der blev også, for å undgå kroken om Kongsberg,
opgått linjer fra Hokksund og Darbu over Ulland til
i nerheten av Lampeland i Svene. All denne stikning
styrket selvfølgelig de hos Numedølene vakte forhåp
ninger om bane. Man tok det imidlertid øiensynlig med
ro og ventet kun på at den modne frukt i sin tid skulde
falle i deres skjgd. Om en av Flesberg herredsstyre i
1886 valgt komite hgrer man således heller intet.
NUMEDALSBANEN
Av overingeniør S. A. Lund.
Men så begynte diskusjonen om bredt eller smalt
spor og Hallingdalslinjen fikk vind i seilene. " Våren
1896 begynner den første «numedalske jernbanekomité»
sin virksomhet med telefondirektør Nielsen, Drammen,
som formann og bl. a. høifjellsveteranen Gunnar Gara
thun som medlem. Et stort jernbanemøte med 70 dele
gerte fra 17 landkommuner og byene Kongsberg, Dram
’men, Holmestrand og Larvik samt innbudte represen
tanter for regjering og storting, handel og industri. blev
holdt i Drammen 19. juni 1896. Blandt de innbudte var
kongsbergenseren skogsekreter, senere foged A. Nerup
som på møtet talte varmt for banen og forøvrig i skrift
og tale både før og siden har henledet opmerksomheten
på Norefallenes utbygning og Numedalsbanens byg
ning som forutsetning herfor. En vedtatt resolusjon
gikk ut på «at Numedalslinjen ikke har erholdt en full
stendig og grundig undersøkelse» og at den «har minst
likeså stor berettigelse som nogen av de øvrige i forslag
bragte alternativer for Bergensbanens gstre del». Fore
stilling herom skulde forebringes regjeringen.
Der blev videre nedsatt en 7-manns arbeidskomite.
Denne samlet inn penger, skaffet sig teknisk assistanse
(Rudolf Krum m. fl.) for nærmere undersøkelser, men da
disse vilde ta sin tid androg man i mai 1897 det da
forsamlete storting om «at avgjørelse av linjevalget for
AN
/’/ | » 8 8v ” m sokin
[E e
n A K
Z Nesbyen UTGITT AV NORGES STATSBANER 1927
AN |
Å Geild, «.m ) S X ;
WS & Å . fövrvassbrenno
- - brunhovd X | »
KDagali 8m In ” N
Yp E tunhovatd ..lum - (/
4 r N . - :
1 . i sHenten N YtSpenien
d q
| Mrmren N
p V ÅTunkavåddammen - Ö
> | Opgal s ; Norefjell Mx
N pdal fori Åraftstasjon Högevardeo |) ,
tss s
A Röd berg / N
.*,h Gvammen Egqual H S
’ Sandumserer ll K Å k r
Mårbu TA J l W 3
! 2W V Mx HÖNEFOÅSÄT
Målnorsord b M i
cE ANore kirker - SYO Ép
É E’d"wkm | N&E Hroderen AP
i = *(avkaurd k x å;
Kaldhovd T/ Q* föd X w_M å På p
P
å | mR S L9a 4 /
F SI O A
T JE Rr
; ne h
) ) SÅR Tråen N ; |
m Tinn ÅJ,___j— N + ’&; Roilag k
—..,__V -. < m& å S -
V Å .S 8 Djupda .
; fÄ e _—%» Batkecvd A
—p 4 "4| æP %)% (X ;
v | SI Fbr : i
N ,’,vl Rjuken nu"’ +r M hsva ea(ad
N.f/; | ..’l’ % anpllund H
. ; A 3; 4 - < | +Mnu l
) å Hokksund ES
”ör å Pikerfoss Ka x :
A Sn
) Å k a rt
JD sp . S k )
v k A X KongsgeEßcN Likeren ;’
: Y V
j T (|
M SÅ norfooen / å : "3:3. i;
N N (z ;
S ) ittetdolin”
É Åm HÅ Hjuksabd ;
74. ARGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I F. 18 NOVEMBER 1927
tnn tuu meetuunmm uuuun uuNmmuu nmmmn mmuinmmmmuumtinuun m ANMMuuudTedu tHu
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
