Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 18. november 1927 - Numedalsbanen, av S. A. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der opstår brytninger ved forskjellig nedbøining av de
2 broer ved den forskjelligartede belastning.
Brobanen blir av bæreveggen delt i to, således at
man på utsiden av denne har en kjørebane 2,6 m bred
og på innsiden en gangbane ca. 0,7 m bred. Brodekket
er av tre med et slitedekke av 2445” X 6” planker lagt
på strøved 5” X 6”. Strøveden er under kjørebanen lagt
omtrent tett i tett, men kun hver 4. eller 5. strøved er
forlenget under gangbanen. — Langbærerne består av
helvalsede bjelken. |
Hovedfordelen ved anvendelse av den ovenfor om
handlede anordning av en veibro i kombinasjon med en
jernbanebro istedenfor en veibro uavhengig av jern
banebroen skulde være, at man sparer den vesentligste
del av, underbygningen for veibroen. Ved en fra jern
banebroen uavhengig veibro måtte således landkarrene
for :veibroen gjøres ca. 4 m brede, mens man. ved den
omhandlede kombinasjon kun -har at .utvide jernbane
broens landkar i bredden med ca. 1,2 me = -
I sammenligning med en kombinert vei- og jernbane
bro, hvor kjørebanen er anbragt på konsoler på utsiden
av den ene hovedbærevegg, har denvalgte anordning
den fordel, at man ikke får nogen forgket belastning
på jernbanebroen på grunn av veibelastningen. - Man
undgår ennvidere skadelige rystelser på jernbanebroen
av veibelastningen og får et lite fortaug på innersiden
av veibroens berevegg, hvor gående kan ferdes uten
å være genert av forbipasserende kjøretøier. p
Den valgte anordning skulde formentlig heller ikke
bli dyrere men snarere noget billigere enn en anordning
med kjørebane (uten fortaug) anbragt på konsoler uten
tor den ene bærevegg, herved forutsatt, at jernbane
broens 2 hovedbærevegger i sistnevnte tilfelle gies sam
me dimensjoner, hvad :der av hensyn til den praktiske
utførelse og for å få samme nedbøining av begge bære
vegger ved togbelastning må anbefales. |
Monteringsarbeidet påbegyntes 5. mars 1925 og avslut
tedes 24. april s.
å. Jernbanebroens vekt er 224 t, veibroens
80 t, tils. 304 t.
Fra Brohaug med utsikt til det mektige 1332 m høie
Eidsfjell i nordvest, ligger nu linjen mellem hovedveien og
Lågen delvis stigende med maks. 12,39/,, mest i rimelig
jordterreng, forbi Laugi hpl., ca. km 56 — vis a vis
den store, vakre gård Prestmoen — til Veggli st. Syd for
denne har man foruten en del mindre broer en fagverksbro
på 30 m över nordre Veggli elv. Hovedveien krysses i plan
straks søndenfor stasjonen og går like nord for samme på
ra : ; æ b: nk å
i 3 . va : ; A v ARER
Å5 e å r.";’,:..,K MSn ’k,( + : rt RRRa
; r Akrirf å br eEn P $£ T e k et
: rrSS R E ARE an 4?&’ å P ; ea e a D
|0 t RRR SRGIL R et e— A : å erFS BR
et 2»7.45;: f’fv”f*’;’*f’*i a äg;lg;iv ’:,:*""u rA å ANTT T 0 et? FSMbr -
é UU RS 7Pror K SV E s A ; ; p
>| l , A ÅFJ E N te ; ; K eE
tt R r BBn D $ ; a ;
A so » —ep S å ! Fet
. 7 2 i ! - Sn a
2” g SD 310 P ER - Ms ]
em
m Aa
am ens rE a .MY ASI
e S m j
rES A E nee eev i tt Sæ tl4 %
te A eDS SM LEE ER Lk ; $ jpr %
fo LYS ARPONE lAd—å l
es öS - EE - Ys
PER nVR Pvak LE odn i : :
å s lUM R S E En;ne tå
V ARD :
; ra a ELee T : ; Å :
- : - d 1/ l] . . %
on ” N j ,’.-’—;& w A -
Rna tl os T D bapd : ö
UM ra E : 2AN R ) pr : sor :
E S ga TC å LM :
; äpd . M DP ö eT É
L* Dov : : . s : Har ;
A o orr aAR AtA 0 R SR i
ms nrd
Utsikt fra Møkstu bro til Skagsåsen.
en flott stenbuebro over til østsiden av Lågen, hvor den lig
ger til henimot Rødberg. Høit og fritt oppe i den bratte li
ovenfor stasjonen ligger Veggli annekskirke. Møkstufossen
buldrer like ved og i nord har man den imponerende Skagsås.
Det er vakkert i Veggli, men man må litt tilvers for å
se det.. - e
Nu er det forbi med det billige terreng. Fjell og bratte
skrålier har man like til Rødberg, kun avbrudt av en kor
tere strekning ved Nore kirke med lett terreng. Lågen går
i stryk til ca. km 65, hvor Kjerre hlpl. ligger på en fin liten
slette, og som elven må også linjen stige — med 12 a 12,3 9/,,.
Stasjonsbebyggelsen her er rummeligere enn trafikken til
sier, men var nødvendig for under anlegget å skaffe husrum
for 3 familjer og avdelingskontoret.
- Efter at delet mellem Rollag og Nore er passert ved km
67, nåes ved ca. km 68,5 Kravikfjorden, 263 m o. h., hvor
,Gjeiteryggen”s bratte styrtninger med ras-urer har tvunget
linjen inn i tunnel, anleggets lengste på 600 m. Vel ut av
denne og en straks nordenfor liggende tunnel på ca. 250 m
kommer man frem på Sundegårdenes flate jorder, hvor
Kravikford hpl., ca. km 70, ligger
—med utsikt opover den
ca. 6 km lange sjo av samme: navn. Så fortsettes langs foten
av Eidsfjell litt ondulerende til Eidstryken hpl., ca. km 75,5,
hvorfra vei forer bratt op langs Eidsåen gjennem Jufsgrenna
til en hoitliggende frodig seterdal, som ’strekker sig nord
over mot Rødberg. Videre passeres den fossende Eisd på
en 30 m fagverkbro og fortsetter langs Norefjord omtrent
horisontalt frem til Norefjord st., ca. km 79, like ved preste
gården, den ca. 700 år gamle vakre stavkirke og den nye.
— Nu ligger linjen på skrenten mot Norefjorden, (266 m
0. h.) sterkt kurvende med 250, 200 og enkelte 180 m
kurver, svakt ondulerende til Midtstigen vokterbolig.
Straks sondenfor ’[passeres Rundbergtunnelen og foran denne
Rundbergura, rasfjell som voldte en del overraskelser og ufor
utsette arbeider, bl. a. måtte en projektert kortere tunnel
forandres til åpen skjæring og forstøtningsmurer opføres.
Ganske store ,,overmasser” er her gått i fjorden.
— Ved Midtstigen, ca. km 83, begynner optrekket, maks.
12,3 9/,,, til Gvammen stasjon, ca. km 87,5 — ved Norefjor
dens nordre ende og 57,4 m over denne — gjennem bratte til
dels vannsyke lerbakker i en sterkt kurvet trasé, og gjennem
5 tunler. Til denne stasjon har jernbanen bygget vei fra øst
siden med en fagverksbro på 48 m spv. Så begynner det 25 ?/,,
bratte optrekk med 180 m maks. kurver som skal muliggjere
en fortsettelse av linjen til Fonnebufjorden (Opdal) og videre
tilfjellsenten om Tunhøvd eller gjennem Smådøladalen. Straks
før man løper inn i den første av de 5 tunler, som her følger
tett på hverandre, har man en vakker fri utsikt over hele Nore
fjorden mot fjellene i syd. Lågen går nuistryk dypt nede inn
til man svinger vestlig og inn over gårdene Hvilsten, Mørk
volden og Hallandsjordets innmark, hvor man, på sistnevnte
sted, har hätt en skjering på over 30 000 m? fast lere, der
måtte skytes, mensom når den kom uti den tilstøtende —
i
midtlinjen 20 m hoie — fylling, var vanskelig å få til å stå. Her
fra har man fri utsikt innover Lågendalen mot Tunhovd,
mot ,, Rånatten” med sitt horn, Rergaten og kraftstasjonen.
Ved km 91 når man linjens høieste punkt — Rødberg hori
sontal, 395m o. h., og ,,sidelinjen” til Rødberg kraftstasjon går
videre vestover i nogenlunde rimelig terreng med 25 /
nedover til Opdalselven der med en lang 125 m kurve passe
res på en kombinert jernbane- og veibro med 35 m spendvidde
og 7,8 m teor. bæreveggavstand, for like efter fra vest å
løpe inn i Rødberg stasjon, ca. km 93. I direkte fortsettelse
videre østover et par hundre meter ligger kraftstasjonens
sporgruppe med innløp i selve kraftstasjonen.
458 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46
-1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
