Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 9. desember 1927 - Sørlandsbanen, av S. A. Lund (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på strekningen Nordagutu—Kragerø ca. 59,1 mill. kr., mens
resten faller på den i 1920 åpnede del av banen. Ekskl.
grunn og gjerde og rullende materiell blir omkostningene
ca. 54,5 mill. kr. for 101,3 km banelengde.
Når det endelige kostende e1 blitt så meget høiere enn
forutsatt ifelge bevilgningsoverslaget, hai dette selvsagt sin
grunn i at hele den veldige prisstigning på materialer og
arbeidslenn som krigen medforite, faller innenfor Sorlands
banens anleggsperiode. Således var den gjennemsnitlige
arbeidsfortjeneste pr. time i akkordca. kr. 0,48 ved arbeids
driftens påbegynnelse i 1912, hvilken arbeidsfortjeneste
efterhånden steg til gjennemsnitlig ca. kr. 0,66 pr. time i
begynnelsen av 1914, da arbeidet blev igangsatt fra Norda
gutu.
- Så kom verdenskrigen, som med sin voldsomme forhøi
else av prisene på materiell og a beidslønn la mange og store
vanskeligheter i veien for anleggsarbeidets fremme. Arbeids
lønnen steg således efterhånden til gjennemsnitlig kr. 2,96
pr. time som nåddes i 1. kvartal 1920—21, I 1. kvartal av
inneværende termin var den gjennemsnitlige arbeidslønn
atter sunket til ca. kr. 1,66 pr. time. — Foruten nevnte time
lønninger hadde arbeiderne siden 1. juli 1918 erholdt for
sørgelsestillegg i forhold til familiens størrelse.
BANENS BETYDNING
Den del av stambanen til Sørlandet, strekningen fra
Kongsberg til Neslandsvatn med sidelinje til Kragerø — ca.
148 km — hvor anleggsarbeidet nu i alt vesentlig er avslut
tet, vil selvsagt for de distrikter den berører, være av den
største betydning til ophjelp av næringsveiene, likesom den
ved å bringe distriktene i forbindelse med landets jernbane
nett i høi grad vil lette vareutvekslingen og samkvemmet
forøvrig, til distriktenes såvelsom det hele lands gavn. —
Den nu ferdige del av Sørlandsbanen peker imidlertid
langt videre som ledd i den store sørlandske stambane gjen
nem Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder samt Rogaland fyl
ker helt frem til Stavanger — en fortsettelse som Stortinget
allerede i 1923 har besluttet og hvor anleggsarbeidet er
igangsatt.
PERSONALE
Forarbeidene ved dette baneanlegg blev fra først. av
ledet av daværende overingeniør M. E. N. Saxegaard, som
også påbegynte arbeidsdriften i 1912. Da han våren 1913
blev utnevnt til distriktchefiDrammen, blev anlegget under
lagt overingeniør J. Th. Wæhre, og efter hans død høsten
1916 overingehiør H. G. Hammer. Efter Hammers død hø
sten 1921 bestyres anlegget av overingeniør O. Støren.
Som avdelingsingeniorer har fungert følgende: D. Bull,
O. L. Hals, O. Hovind, E. Jørstad, Ø. Skyberg, A. Lange
land, E. Riege, H. T. Opsahl samt ved forarbeidene: J.
Kvam T, O. M. Guttormsen.
Som assistentingeniører: C. D. Stang, H. Solberg, K. W.
Haaland, H. Frafjord, B. Kolsrud, A. Knudtzon, O. Borgen,
F. Moe, E. Bee, G. Kavli, H. G. Engen, O. Aabel, T. Løken,
O. Foss, S. Jacobsen.
- Som distriktsmaterialforvaltere: O. Haarset, Chr. Spil
lum. — Som distiiktskasserere: L. A. Thunold +, H. Strom +,
Alfr. O. Enersen. — Som førstefullmektiger: Oskar Borg,
E. Grimsgaard, K. Sveen. — Som fullmektiger: Johs. Paul
sen f, J. Lillegaard, Nelberg Nilsen, H. Wessel, M. Toft.
Som opsynsmenn: Chr. Holm, A. Nordahl, H. Eriksen,
P
. I. Bye, E. Bolstad, P
. Reddenes, A. Granlund, I. Nord
gaard, K. Dalene, H. Aandahl, Karl Nilsen, O. Sprakehaug,
Nils K. Bøhn, Ole Bones, T. Holen t, Chr. Sveen +. Pedet
Fennefoss samt som fungerende: Jens Moe, Olav Haaver
stad, Chi. Detlie, Ludvig Larsen, Lauritz Haaland. Som
bygningsfører:
A.Andresen.—Somemissær: Johs.
M.Sandvik.
Største antall tjenestemenn (faste og midlertidige —
iberegnet kontorister og materialassistenter m. v.): ca. 60 i
1922—23. Største arbeidstyrke Nordagutu—Kragerø: 1203
mann pr. 26. aug. 1922.
Følgende arbeidere har satt livet til under anlegget:
C. R: Blomgren, Espen Græsli, Gunnar Aslesen, Adolf Jo
hansen, Charles Viktor Bjarne Blom, Eliseus Nilsen, Lars
Johansen, Johan K. Sundt, Jørgen Stretelien, Hans’ Erik
sen, Botolf Holberg, Halvor Moen, Peder Hansen, Anders.
Eriksen, Otto Rusten, Karl Hammerstad, Sigvald Haugen,
Olaf Martinsen, Andvard Ruud.
+
Banen åpnedes for almindelig trafikk av H. M. Kongen
den 1. desember 1927.
—m 0 em em . a
oon n V 4 ; "I ;
_F—TF : ; a / A
% V ÄJ’E’ o ; ; %;’l nf
%k. F å | A
KER 17 Å v ; i . A
! )é 13 Nb 1625 R
A AK A | — JR
RL os A ei KE
éå’g % NÅ vE /ä E ,%gy/;g% å
/ Å Ns X A : i,;"ä Å
M8 ; MØP Z —Q—.,1 ; . !?ZE Å
å: | ; FU år » ; A -
m . e f%/ i jåé& K É T
m D E % 1170
L VR E R a
34 æ 55 p ä%å,(fy RR A
*2T
Å % ; HIE Ger / > 280 K£»= E d
Eka . VIr pp a å
) Tl ) A ||P ARR 0|B LE
ye .-.x;’;f.«’ +JI I. X’,;;.,’r, pr >:æÅ "y å
4 itl MTG i1A S 7 /,’%J/,,Å,—;,M, ?"’/?M’ M
Vå7DMDrÅ E a A Bl LEee m) Sa. ;e a
| een | "x*” R > å **";.")aä%,.%—Ké”;/ ,Y//%f’t? LLE
eLæ åRi %. æmn i 3.—«-;,,%,?:,,,,’%..”&.;/15 FSEE ANa J.) T å
24 & AN mEEk nd »&.4,_ ,’i",,a Å
A A A LLSU EE vä//*’?—f%
e R (f?»,»_.a,// EK RRT ”’
| R å Vä!./ R’ 5 %*24;:, 0Ki ee ANA _’; -rf/y a
a R
XT T o ” V
141 %)> ( + a ef * ’
J ARR X R i R BP
5AV A ; £ AVA A " -Wr
14 A ö ka | ÅMS ÅÆ na a
4p . å Sr A E ; / Å lfn_lä_lgw S
A Å aY EP : N a E r .
V ,«V AM en ” X - SJG N vr
KMS så Å K Dr137 . or t
SM E, D ER F
AE ;
måU:: A: ’ å Kå A ;
4 / A : > SCC h
At%P- M ; - å;
LD % . AM -"f %
:% 7;" ; N d v scd LS Å
RR : Z A 22 Bbå Edd
el. ] «S T LLR T
å B i IRLRa E SD Ø Ø |/
/P / : : A ulkl DMDD VRR LA
ik M ) - ; T niin tE, A A
t 120 HE S o sidr 2an:>%)
ad V nnl Å ";é-’;.;;.»
14)5% ER VIM T
r 22750127 GÅ ”a v . pp Ø
/1 V ” V A e A IÅå U 0 - Å
739; 1. aar Abr SRN:: R. M å T
VALK -’æeä;;åäm Åo 9k pl.) LR EEr m VÆRMAST 5 14 VR |
R ova oa A
V E RAR SR ”S SA
/5o D; BUn IM LLRS ea ea MM 3 1
MS A SV ;%(. par RASa tp ERR VHH A
et A SRE /f?”’ffn/f”-//43*”0&’*?””**%%&’”%&7”*|-H
748 -> em AEI AR ARR AN SI EtA A A
|. % E ÅSU RR lIØ E R RER 4 E
Åani A R Å EAREE PANR ED RT
VU ÅSTRE å KR SAORR
VS VR DØA lVR Vn sdE 414 2MU %MS ESM EE
å
,Lilletorvet" med Kragere stasjonsbygning.
Lilletorvet i Kragerø. Den gamle kjøpmannsbygning i midten er
nu flyttet til Folkemuseet.
ie l
9. desember 1927 TEKNISK UKEBLAD 487
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
