Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 13. januar 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied - Turbinanleggene ved Lilla Edet kraftanlegg i Götaelven, av George Willock
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Befordring at forfærdige allehaande Varer af adskillige
der i Landet fra utallige Aar deels ubekiendte, og deels
ingen synderlig Attention værdig eragtede, saavelsom til
stgrste Delen negligerede raae Materialier, til hvilken
Ende adskillige nyttige Fabriker kunde anlægges og det
havende Øiemærke, ved Guds Bistand, gandske visselig
naaes ved et stort Kompagnies Oprettelse, saafremt Vi
maatte for godt befinde til et sligt Kompagnie af høi
kongelig Naade den fornødne Octroj allernaadigst at
meddele, i Betragtning af, at forberørte forehavende
Etablissementer blot hensigte til at præparere og til
Nytte føre Landets Produkter, samt udi den lovligste og
reelleste Hensigt ikke allene at beholde alle Penge i
Landet, saavidt mueligt, men endog aarligen anseelige
Pengesummer fra fremmede Lande at indtrække, at for
skaffe mange Undersaatter Næring, at opdyrke øde
Strekninger, at befordre ’Handelens Flor, og merkelig
at forgge vores Told, samt andre landsherrelige Ind
komster»; — —- — —
Det er vel det mest typiske uttrykk for tidens mer
’kantilistiske opfatning som kan påvises i.vårt lands
historie, og selv det mest frasefylte foredrag fra senere
tider om vår nasjonale ’selvhjulfaenhet eller det mest
moderne politiske valgprogram kan ikke på langt nær
hamle op med alt det som dette kompani vilde sette
1 gang til landets beste. Kompaniet fikk tillatelse til å
anlegge fabrikker av så å si alle mulige slags: Fabrikker
for tilvirkning av alle slags snekkerarbeider, for tilvirk
ning av tjere, bek, harpiks, alun, svovel, jern, potaske,
salpeter, såpe, glåss, kalk, oljemgller, barkmgller, gar
verier, tilvirkning av tangaske, fangstinnretninger for
vilde dyr, for sjøfugl m. m. Det blev dessuten forbudt
alle andre å oprette lignende fabrikker og kompaniet
fikk rett til å bygge og holde armerte handelsskib, til
åha eget mål og vekt, tollfrihet i 10 år og jurisdiksjon
over sine funksjonærer og arbeidere.
Det var fisken i havet, fuglen i luften, dyret i skogen
og stenen i fjellet — kort sagt alle landets naturherlig
heter som det blev overlatt dette kompani å utnytte.
Man får, som Aubert treffende uttrykker det, den be-
I. LAWACZECKTURBINENE ’)
Av ingenigr George Willock, Finnshyttan.
- Den svenske stats kraftstasjon ved Lilla Edet ligger
ved Götaelven vel 30 km nedenfor Trollhåttan kraft
anlegg med sine 170000 HK (se fig. 1). . |
— Den disponible fallhgide ved Lilla Edet er kun ca.
65 m ved normale forhold og litt mindre i flomtid.
Inngående overveielser førte til det resultat at denne
lave fallhøide med økonomisk fordel kunde utnyttes
ved anvendelse av propellturbiner, og det blev besluttet
å utbygge dette fall i et anlegg med 7 aggregater. Av
disse er 3 aggregater, hvert på 11000 HK nu installert
Og satt i drift. :
) I en senere artikkel vil vi bringe en beskrivelse av
anleggets Kaplan-turbin. Red.
TURBINANLEGGENE VED LILLA EDET KRAFTANLEGG
I GÖTAELVEN | *
Av turbinene til disse 3 aggregater er de to Lawaczeck
turbiner, levert av A/B Finshyttan, og den tredje er en
Kaplan-turbin (levert av Verkstaden i Kristinehamn)
hvor «propellen> er utstyrt med bevegelige skovler eller
vinger hvis vinkel innstilles fra regulatoren på sådan
måte at turbiens effekt holdes ’praktisk talt konstant
under meget bétydelige’variasjon*er i belastningen. Denne
turbin vil bli nermere omtalt i en senere artikkek = ” -
Lawaczeck-turbinene har faste propellvinger og er
enklere av konstruksjon, følgelig tilsvarende billigere.
Deres effekt er meget hgi ved normal ydelse og sta-
:) Johann Georg og Franz Philip, begge forstmenn,
innkalt 1737. .
stemte overbevisning, at kun menneskeslekten selv var
unddratt kompaniets fabrikkmessige virksomhet. Til
gjengjeld for alle disse begunstigelser måtte kompaniet
bare forplikte sig til ikke å krenke nogen innfødts eldre
rett, kun å forhandle sine varer en gross og betale 5 %
av overskuddet til den kgl. kasse — en avgift som for
resten meget snart blev eftergitt. Hvem var nu den
egentlige stifter av dette kompani med det veldige pro
gram. Det sies i selve oktroien at det var geheimeråd
Joachim v. Beust, en av de mange tyskere som (i 1737)
blev innkalt av Christian 6 for å fremme Danmarks og
Norges materielle utvikling; men der er flere momenter
som tyder på, at han må dele en -vesentlig del av æren
med den samtidig innkalte tyske forstmann hoffjeger
mester Johann Georg v. Langen. Det viser sig nemlig
at kompaniet til å begynne med bare overtok og utvidet
virksomheter og anlegg som var grunnlagt av v. Langen,
således flere ovner for tilvirkning av trekull og tjære.
Men det fremgår især av en omfangsrik og meget in
teressant innberetning til Kongen om den fremtidige
förstordning i Norge forfattet 1738 av brødrene v.
Langen.*) :
Ved en flyktig gjennemlesning av oktroien av 1739
får man lett det forvirrende for ikke å si sinnsforvir
rende inntrykk, som omtales av tidligere forfattere. Men
ser man nøiere efter finner man at skogen og skogs
produktene inntar en fremtredende plass og det heter
også i & 28, at da de anleggende fabrikker mest består
av berg- eller forst- og jagtmaterialer beskikkes J. v.
Langen og Stukenbrock til direktgrer eller som det heter
i privilegiene av 1741, at interessentene (hvorav næsten
alle bodde i Kjgbenhavn) kunde velge så mange direk
tgrer som de måtte gnske, men der skulde alltid vere
2 norske direktgrer, nemlig 1- av overbergamtet og I av
overforstamtet, begge på Kongsberg.
Det fremgår endelig av den nevnte innberetning fra
brødrene v. Langen, at et sådant kompani utgjorde en
viktig del av deres forslag om en rasjonell skoghushold
ning, uten at jeg dog ved denne leilighet skal komme
nærmere inn herpå. (Fortsettes.)
13. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
