Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 20. januar 1928 - Våre kommunikasjoner tillands, av Axel Rønning - Bil og bane, av Carsten Søiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ansgkningene skarpt og alle rimelige almene hensyn
Iglii’ sikkert tatt. Det er neppe nogen. almengyldig sann
het, når direktør Mørk uttaler sig i den retning, at bil
ruter institueres på en flyktig idé av en” arbeidsløs
chauffgr. Det jeg i stillings medfør har set av bevilg
ningsrettens utøvelse for Akershus fylkes vedkommende,
taler i så måte et tydelig sprog.
Jernbaner biltrafikk: Den almindelige biltrafikk
av privatbiler, billigbiler og drosjer, samt godstrafikk
med lastebiler (godsrutene er praktisk talt uten betyd
ning) er derimot en faktor som uten tvil spiller en
betydelig rolle for jernbanens driftsresultater. Det er
vanskelig å bedømme hvor mange personkm og hvor
mange tonnkm denne trafikk årligårs berøver jernbanen.
Jeg har selv i sin tid anslått tallet til ca. 100 mill. per
sonkm pr. år, men jeg er nu tilbgielig til å slutte mig
til kaptein Sem-Jacobsens antagelser, som lyder på
130—150 personkm pr. år. Dette tall har en sterk sti
gende tendens og denne almindelige biltrafikk må vel
i den personlige frihets navn få lov til å bli übergrt.
Den er en faktor som jernbanene må regne med, når
de planlegger sin fremtidige politikk. Den godstrafikk,
som de private lastebiler bergver jernbanen er av kap
tein Sem-Jacobsen anslått til ca. 70 mill. tonnkm pr. år
og skulde forsåvidt i forhold til jernbanenes ca. 610
mill. tonnkm pr. år ikke spille nogen særlig rolle. Som
imidlertid trafikkchef Løken påpekte er dette følelig for
jernbanen, fordi det rammer den relativt godt betalte
trafikk, som .skulde dekke underskuddet ved den prefe
rerte massegodsbefordring og lokale persontrafikk med
månedsbilletter. Med megen interesse vil man imgtese
den departementale komités resultater vedr. dette og det
foregående punkt. ! p |
— Bilruter langs jernbanen: En særlig og delvis meget
berettiget anke fra jernbanens side er, at der gies be
vilgning til å drive ruter langs jernbanen, og man må
vere enig i, at det er en ungdig flotthet å bruke to
befordringsmidler langs en strekning hvor ett kan greie
trafikken. Saken har imidlertid også en annen side, og
jeg vil forsgke å belyse denne litt nermere ved å rede
gjgre for forholdene ved en rute, som jeg nokså ofte
benytter — nemlig Oslo—Lillestrøm, som trafikerer
Strømsveien. Her er det langs veien vokset op en tett
bebyggelse av små egnehjem, som for sin forbindelse
med Oslo eller Lillestrøm — eller nærmeste kjøbmann
0.5.v. er henvist til ruten som det eneste rimelige be
fordringsmiddel. En stor del av disse hjem eies av
arbeidere, som skal være på sin arbeidsplass, f. eks. iI
Oslo, tidlig om morgenen. For disse folk å begynne sin
arbeidsdag i allslags vær og føre med en 20—30 min.
marsj til nærmeste jernbanestasjon er lite tiltalende.
» Redaktgr-E. Hoffstad har i sin interessante artikkel
«Jernbanens konkurranse med bilene»*) på en utmerket
måte belyst viktige sider ved tidens trafikkproblemer.
Det er gledelig at en redaktgr med så fremragende
’) Inntatt i T. U. nr. 50 for 1927. Red.
BIL OG BANE
Av ingenigr Carsten Sgiland, - -
driftsbestyrer for Statens automobilrute på Karmøy.
evner til å behandle samfundsøkonomiske spørsmål har
påbegynt et folkeoplysningsarbeide på dette felt, idet
’dette arbeide hittil har vært viet altfor liten opmerk
somhet. . .
Der er dog etpar avsnitt i herr Hoffstads artikkel
som jeg finner grunn til åse litt nærmere på. Han
De har bygget sine hjem på basis av den eksisterende
bilrute. Ruten er dyrere å benytte enn jernbanen, men
den går med full trafikk og bare denne omstendighet
i og for sig beviser dens’ berettigelse. Når en rute
kommer lanhgs en-vei, tar den visstnok -endel trafikk fra
jernbanen, men den forgker sitt klientell ved sin egen
oparbeidelse av ruten, og hensynet til den ny ankomne
betolkning må være avgjørende for disse ruters videre
skjebne, samtidig . som man også må ta alle rimelige
hensyn til ruteinnehaveren og de verdier han har op
arbeidet. å R E
Bilrutenes fremtidige utvikling: Man må fullt ut
underskrive de krav, direktør Mørk har fremsatt om
større garantier for bevilgede bilruters igangsetning og
kontinuerlige drift. Det synes også rimelig, at bevilg
ning kun bør gies til nogenlunde kapitalsterke personer,
som da måtte få monopol på et visst trafikkområde med
omfattende forpliktelser og effektiv beskyttelse. Kjøp
og salg av rutebevilgninger må ikke forekomme og det
bør heller ikke tilstedes, at der dannes aksjeselskaper
av trafikantene, som enten overtar ruten eller på annen
måte trer i intim forbindelse med rutens innehaver.
Rutens fremgang må først og fremst bero på en tilfreds
stillende betjening av pubilkum og det bør ikke tilstedes
at ruteinnehaveren på en eller annen måte f. eks. gjen
nem et aksjeselskap, danner sig en menighet, som i til
felle kontroverser med de bevilgende eller de kontrol
lerende myndigheter vil kunne optre som opinion.
Rutebilers og andre bilers veislit: Det har vært anket
over at bilerne betaler for lite for ’veislitet, og at de
derfor på en måte snylter på samfundet. I denne sak,
som i de fleste forhold vedr. bilene må man erindre, at
biltrafikken er en ny foreteelse og at administrasjonen
nødvendigvis vil ha vanskelig for å følge den rivende
utvikling så absolutt hakk i hæl. Det er nok mulig at
bilene: betaler noget for lite og særlig rutebilene. Spørs
målet er imidlertid under utredning og vi kan vel anta,
at bensinskatten som sannsynligvis vil bli vedtatt, i et
hvertfall vil bidra sterkt til at rutebilene får sin tilskik
kede del av veivedlikeholdet å dekke. Bileierne er ikke
uvillig til å betale det, som de sliter på veiene, og jeg
er personlig ikke
i tvil om, at Stortinget som jo i siste
omgang bestemmer bilavgiftene, nok vil bli sine prin
sipper tro, og la bileierne betale fullt ut når saken først
er utredet. .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
