Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 20. januar 1928 - Jernbanenes konkurranse med bilene, av Otto Kahrs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Herr Hoffstad må være feil underrettet, når han sier,
at «tollbyrdene er imidlertid felles for alle borgere og
rammer ikke bare biler; men også meget annet». /
Tollen på personbiler f. eks. rammer dog vel kun
den, som kjøper sådanne? Og med en tollsats av 37,5 %
for personbiler og 1892 for lastebiler mot tidligere
10 % som dengang for maskiner, så tror jeg mine lesere
villig vil innrgmme, at i det minste en vesentlig” del
herav er særbeskatning på bilene.
For året 7926 utgjorde tollen for:
kr. 11 232 000
Da bilenes andel av veislitasjen anslåes til ca.
kr. 8000000, så betaler utvilsomt den samlete biltrafikk
sin andel av veivedlikeholdet og vel så det (selv om
dette ikke fullt ut er tilfelle for rutebilenes vedkom
mende), mens herr Hoffstad finner at: «de vesentligste
av disse utgifter er for bilenes vedkommende veltet over
på samfundet som helhet».
«Bilrutene kan heller ikke i det lange Igp forlange,
at stat og kommune skal bere deler av de utgifter de
belaster det offentlige med. Først når bilrutene efter
et rettferdig prinsipp bærer sine egne utgifter, kan man
få et resultat der er til samfundets beste», skriver herr
Hoffstad. -.
Jeg er absolutt enig, — bortset fra en del av våre
små avsides distrikter og grender som Liene f. eks.,
hvor nasjonale hensyn nødvendiggjør subvensjon, — og
jeg vil gjerne understreke dette så sterkt jeg evner.
Merti, herr Hoffstad, burde og skulde ikke dette også gjelde
våre jernbaner? — De kan da vel ikke virkelig mene:
«Quod licet Jovi, non licet Bovi», eller fritt tillempet på
det: foreliggende: Hvad jernbwanene’ gjør, blir ulovlig
når det gjelder bilruter? | |
Selvfglgelig er der mange synspunkter mulige an
gående samferdselspolitikk. Den indirekte nytte, op
hjelp og inntekt som jernbanene yder et distrikt, frem
holdes stadig i det vide og brede ved alle jernbanekrav,
og de beregninger og påstander, som i denne forbin
delse er fremkommet fra distriktenes side varierer som
tegel mellem. meget sangvinske og hartad utrolige.
Denné indirekte nytte er dog vel ikke en særegenskap
ved jernbanene, den følger vel også et hvilketsomhelst
annet samferdselsmiddel, som kan besørge den samme
transport like hurtig og godt til samme pris (bortset fra
at jernbanene koncentrerer verdiforøkningen av jorden
sterkt om stasjonene). Men når jernbanen transporterer
under selvkostende, så betyr selvfølgelig et baneanlegg
en maskert statssubvensjon av vedkommende distrikt,
en subvensjon, som hittil ikke har kunnet opnåes på
annen måte, og det er den faktiske grunn til de mange
ualmindelige hissige og pågående jernbanekrav, vi frem
deles oplever. Og det er jo nettop det herr Hoffstad
så sterkt klandrer når det gjelder bilrutene.
For de fleste står det vel forøvrig nu som utvilsomt,
3690 persoribiler ............... kr. 4 199239
1264 lastebiler — .....0000cmvvnvmvmvm > — 669556
303 motorcykler — ............ » 103 162
Reserveddlek: : -sr nnnn P —235 347
Ytterdekker biler - ............ > - 27TA442
— motorcykler og ; :
- innerslanger ca. » 47254 kr. 5 532000
Bilavgifter for 1927 er anslått til ......... ’» 4000000
Luksusskatten for 1927- er anslått til ...... » -1700000
at en enda bedre ophjelp for landet og distriktene enn
en hvilkensomhelst lokalbane vil den reduksjon av
skatteøren være, som kunde opnåes ved å sløife byg
ningen av disse. ; !
Og det dreier sig her om ganske anderledes kolossale
beløp. For regnskapsåret 1. juli 1925 til 30. juni 1926
opgir Statsbanenes offisielle statistikk driftsoverskuddet
til kr. 3 927 652 efter å ha avsatt kr. 3027 900 til amor
tisasjon, men eksklusive renter. 6 Z6 renter av anleggs
kapitalen kr. 656 600 453 gjør kr. 39 396027,18 og 1,5 %
amortisasjon + allerede bokførte beløp kr. 6821 106,80.
Altså har jernbanene belastet det offentlige i vedkom
mende termin med respektive kr. 35468375,18 eller
kr. 42289481,98 — omkring */» tesp. !/» av Norges
stats-driftsbudgett, eller */. resp. /. av Norges stats
skatt, alt eftersom man regner med jernbanens eller
15% amortisjasjon. For 1926/27 antaes resultatet å
bli 10—13 millioner ugunstigere. Og pr. 30. juni 1923
var det samlete beløp jernbanen inntil da hadde belastet
det offentlige med kr. 846 426 460,11 — omkring-halv
delen av Norges samlete statsgjeld. :
Og ikke nok hermed men Statsbanenes fordeler nu
sine goder hgist ulikt mellem landets innbyggere og
distrikter, som overingeniør Lyng så treffende belyste
på K. N. A.s store diskusjonsmøte. Enkelte mennesker
—
som grunneierne rundt stasjonene, alle sæsongreisende
som reiser meget — industrier, varesorter og stender
begunstiges sterkt på andres bekostning. Og de jern
baneløse distrikter og deres skatteborgere må betale
alvorlig for andre. ; :
Men er nu ikke konsekvensen av Deres resonnement,
herr Hoffstad, at intet skal transporteres under selv
kostende. — Eller om Stortinget som landets største
bevilgende myndighet fant, at vitale hensyn tilsier en
annen politikk, har vi ikke da rett til og bør ikke alle
skatteborgere forlange og påse gjennemført, at alle
denslags subvensjoner bevilges årlig på utgiftsbudgettet
og senere gjgres regnskapsmessig rede for? — Kan vi
nogetsteds tale om maskerte. statssubvensjoner, så er
det ved jernbanenes tariffpolitikk og distriktenes tog
krav. Men der er neppe mange i Norge, som har negen
klar anelse om, hvilke svære beløp det her dreier sig om.
Nei, sannheten er, at det som mere enn noget annet
trenges er å få Statsbanene ut av det politiske ufgre,
de nu lider under. De må som også herr Hoffstad i
meget forsiktige uttrykk tilslutt nevner, organiseres og
drives efter forretningsmessige prinsipper som de tyske,
belgiske og tildels de svenske statsbaner i de seneste år
er blitt omorganisert. .Og driften må omlegges efter tidens
tekniske utvikling med intenst samarbeide med bilruter,
som private visstnok alltid vil kunne drive betydelig
billigere enn Staten — det har vi også hos oss alt be
viser på. S
Antagelig. vil dette medføre, at endel sidelinjer vil
bli nedlagt og mange stasjoner sløifet, og at gods og
passasjerer kan befordres på gjennemgående fraktbrev
eller billet over hele landet uanset samferdselsmidlenes
art eller antall. Da er jeg overbevist om, at også jern
banenes driftsresultater vil bli langt mere tilfredsstil
lende enn nu og kunne tillate meget betydelige skatte
lettelser, ti jernbanene gnsker og trenger vi dog ikke
for deres egen skyld, — ’men derimot de billigste og
best mulige transportfothold over hele Norge. .
34 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
