Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 20. januar 1928 - Et moderne rutebilselskap, av M. O. Schøyen - Teknologisk institutt i 10 år - Overingeniør Anton Berge, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
antallet av vognkilometer i 1926 var rundt 2 000000 og
i 1927 var nermere 5000000. - : Ø
Likeså rivende som utviklingen: har vært ’på rute
bilenes’ trafikkområde har også utviklingen vært hvad
materiellets konstruksjon og kvalitet angår. De første
busser blev bygget på lastebilehassier. Disse hadde
rett ramme, korte, stive fjærer anbragt over bak
akselen’ hgitrykksgummi og små firecylindrete moto
rer. Setene var anbragt ved langveggene så passasje
rene -sat og’så inn i vognen. Larmen og rystningen
var generende og den rette ramme. gjorde at vognene
var hgie og. übekvemme å komme inn og ut av.
De moderne vogner er lave og bekvemme ved. av
og påstigningen. Fjærene er lange og myke og der
anvendes gummiringer med lavt lufttrykk. Selv på
dårlig vei er rystningen minimal. Hver passasjer har
sin egen stol, anbragt i kjøreretningen og har god utsikt
til omgivelsene. Motoren er s-.ekscylitidret med alt mo
derne utstyr som kan øke dens økonomi og driftssik
kerhet. - S | ;
Både karosseri og chassi er bygget med henblikk
på å gjøre reparasjoner og inspeksjon av de enkelte
deler så lettvint som mulig. — Den moderne rutevogn
virker i det hele tatt nærmest som en behagelig person
vogn. ;
Oslo den 16. januar 1928.
M..0O. Schøyen.
TEK NOLOGISK INSTITUTT I 10 AR
. Teknologisk institutt har vært i virksomhet i-10 år
og i den anledning sendt ut en beretning om sin virksomhet
i denne’ tid. . ; :
i olnitiativet til oprettelse av instituttet blev tatt av
Oslo håndverks- og industriforening, som i 1909 nedsatte
en komité bestående av statsråd T. Prytz direktoer H. Stub,
snekkermester B. B. Svenberg, direkter Holter og skole
bestyrer Olaf Berg med ingeniør Hj. Samuelsen som sekretær.
Det er denne komités arbeide som la grunnen til instituttets
plan. Det tok dog tid og krevde meget arbeide før Den
norske fellesforening for håndverk og industri fikk overbevist
statsmyndighetene om at et sådant institutt var en nødven
dighet for et moderne samfund. Først ved stortingsbeslut
ning av 6. mai 1916 blev der bevilget kr. 28 500 til anleggs
omkostningér og samtidig ydet kommunen kr. 19 000- til
samme formål. er a
Instituttets opgave er ved undervisning i korte kurser
å utbre kjennskapet til moderne’verktøi, verktøimaskiner
og arbeidsmetoder for håndverk og småindustrien, utar
beide faglitteratur, holde utstillinger og drive konsulent
virksomhet samt undersøke nye arbeidsmetoder, verktøi,
maskiner 0. s. v, * |
— Instituttet har kunnet glede sig ved en stadig voksende
interesse fra håndverk- og industrihold og dets virksomhet
har gått jevnt og sikkert fremover. I 10-årsperioden har
der vært avholdt 328 kurser med 5238 deltagere, herav er
dog noget over halvdelen ekstraordinære kurser i bruk av
motorer for fiskere og landbrukere samt for arbeidsløse.
De ordinære kurser har i første rekke omfattet snekkere
og smeder, sveisning og herdning, støpning, og for øvrig
en lang rekke andre fag. :
Deä største vanskelvighet for instituttets utvikling har
vert de umulige lokale forhold det hittil har arbeidet under.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO 1928
I de første 7 år hadde det kun et verksted, det mekaniske;
senere fikk det også et snekkerverksted, men verksteder
og kontorer lå spredt omkring i byen.j ;
Ved. overgangen til den nye 10-årsperiode står insti
tuttet ganske anderledes rustet for sitt virke, idet det nu
har fått lokaler (1300 m? fordelt på 3 etasjer) i A/S Elektrisk
Bureaus bygninger.. Om enn lokalene ikke er særlig godt
egnet for den kombinerte undervisning, verksted og konsul
tasjonsvirksomhet som instituttet driver, betegner de dog
et stort skritt fremover fra de tidligere helt utilfredsstillende
forhold. Man har grunn til å håpe og vente en sterk utvik
ling av instituttets arbeide i de kommende år. ” 5
Instituttet blev i de første år ledet av direktor Hj.
Samuelsen og siden 1923 av direktor Bj. Hauge.
OVERINGENIØR ANTON BERGE
er i statråd den 13. ianuar beskikket til formann
i første
avdeling i Styret tor det industrielle rettsvern. s
Den nye formann er fedt 1873 og uteksaminertes fra
Trondhjems tekniske lereanstalt 1894 på maskinlinjen.
1894—97 var Berge ansatt ved Trondhjems mek. verksted,
1897 véd Rosenbergs mek. verksted, Stavanger, 1897—1901
som maskin- og kjelkonstruktør ved Drammens jernstoberi
& mek. verksted, 1901—11 som. 1. ingeniør ved Hamar
jernstøberi & mek. verksted, 1911—12 som driftsingeniør
ved Salangen bergverks A/S, Salangenverket: ;
1912 utnevntes Berge til overingeniør i Styret for det
industrielle rettsvern og maskinteknisk medlem av styrets
første avdeling. Siden 1923 har han dessuten vært vara
formann i første avdeling. — Overingeniør Berge har fore
tatt flere studiereiser i Danmark, Tyskland og England.
I anledning av brenselkrisen
i1917 undersøkte han på offent
lig foranstaltning brenselforholdene i Sverige og Finnland.
Det er et betydningsfullt arbeide som påhviler formannen
i første avdeling. Styret for det industrielle rettsvern inntar
en forholdsvis tilbaketrukken plass i industriens liv. Men
påtentstyrets arbeide er som saltet; man merker det ofte
først om det mangler. Patentbeskyttelsens betydning for
industrien forståes og anerkjennes vel kun fullt ut av den
som lever og arbeider i ly av -en patentbeskyttelse eller
av den som kommer i berøring med den beskyttede indiustri.
Vi hilser den nye formann med de beste ønsker for ham
i hans ansvarsfulle. stilling. . Sw. .
:At3 - l +
K p A PEL ER ER
i e na A .
i j . 0. R å
| p :
i : a E
F P
oa rr Dd
% 1 0 s
X BU eK SSAR I
| Å 3?«”* : l
a LL TT TaTa SRSa
SNSAS :
i Æ R S’Z":E;::..*å’t&äe.—-:; i
: 40 I R RRR
; 001 ? |, p
: . S
L s p
: sa Le - M i
i : *%Qv e : |
|AI n a "
; ; = S Æ S Sä
5 - e A
36 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
