Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Vår skibsbygningsindustri og standardiseringsspørsmålet, av Brynjulf Mugås
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 27. JANUAR 1928
INNHOLD:
Vår skibsbygningsindustri og standardiseringsspørsmålet. — Overingeniør G. H. Vedeler. — Skibsbygningsindustrien. — De tekniske mellemskoler: —
: Undersøkelser over kornstørrelser hos lerer, — Dødsfall. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser. .
dun knulltttuulÄuumuunuuÄuÄueÄ muunuuÄudmenenuue)tuuuuuuÄue
ud mÄnÄtuu uuÄmmuutmuuu ud
SPØRSMALET
Av Brynjulf Mugås, skibsingeniør, M.N. I. F.
I arbeidet fot en reisning av vår hjemmeindustri samler
en stor del av interessen sig om den opgave å bringe våre
skibsbyggeriers konkurranseevne på høide med utlandets.
Denne sak har i de siste år vært gjenstand for en inngående
diskusjon i presse og tidsskrifter og våre ledende menn
på skibsbygningsindustriens område har ydet sitt bidrag
til diskusjonen i form av uttalelser om hvad det kunde
gjøres for å bringe denne industri på fote igjen.
I disse uttalelser savner man helt en omtale av hvilken
verdi de tillegger en sak som standardiseringen i denne
forbindelse. Man kan spørre om årsaken til dette. — Nær
liggende er jo den slutning at de ikke tillegger den nogen
verdi for gjenreisningen. Men herimottaler’ det faktum
at det var skibsbyggeriene selv som gjennem sin lands
forening tok op standardiseringen av skibstekniske detaljer
like efter at nedgangstiden satte inn. :
Sitt syn på saken fra den gang har skibsbyggeriene
hatt så meget mindre grunn til å endre nu som standar
diseringen rent i sin almindelighet siden da har hatt en
enorm fremgang verden over. Og et av de mest slående
beviser for hvilken betydning man i ledende industriland
tillegger den, har man nettop innen skibsbygningsindustrien,
idet de tyske skibsbyggerier da de blev stillet overfor den
opgave å gjenopbygge den tyske handelsflåte, tok op
standardiseringen av detaljene med en sådan energi at de
nu — 10 år efter påbegynnelsen — har gjennemarbeidet
det meste av det som lar sig standardisere av et skibs rik
holdige utstyr. Vi ser også at andre land som bevisst arbei
der på å fremme sin skibsbygning — Italia og Amerika
f. eks. — finner det påkrevet å ta standardiseringen til hjeip.
Efter dette skulde man kunne gå ut fra at det syn som
rådet blandt lederne av våre skibsbyggerier da arbeidet
blev tatt op hos oss, fremdeles er det rådende. Årsaken
til at de har holdt standardiseringen utenfor diskusjonen,
kan da søkes dels i det forhold at det her ikke dreier sig
om en foranstaltning av øieblikkelig virkning, dels deri
at de ikke har funnet det av interesse å omtale et arbeide
de visste var tatt op.
Da - Industriforbundets Standardiseringskomité blev
oprettet i 1924, besluttet Skibsbyggerienes landsforening
at den videre ledelse av standardiseringsarbeidet på skibs
bygningens område skulde legges i denne komités hender.
I den anledning blev Landsforningens utvalg utvidet med
én representant for rederne, én for Det norske Veritas,
én for Sjefartskontoret og én for Marinen.
I de næsten 4 år Standardiseringskomitéen og dens
kontor har stått til skibsbyggerienes disposisjon, er det
VÅR SKIBSBYGNINGSINDUSTRI OG STANDARDISERINGS-
imidlertid hverken blitt fullført eller påbegynt
så meget
arbeide at det på nogen måte kan få betydning for deres
produksjon. Ansvaret for dette har i første rekke skibs
byggerierne selv. : ;
Det er klart at hvis arbeidet skal fere til resultater,
må det tas op med energi av hvert enkelt verksted. Det
er deres sak å utarbeide de første forslag. Et centralkontor
måtte ha en flerhet av ingeniører i arbeide om man innen
en nogenlunde rimelig årrekke skulde komme gjennem det
store kapitel som foreligger bare på skibsbygningens område.
Selvfølgelig vil også disse første forslag både ha større
teknisk verdi og hurtigere kunne utformes, når de utar
beides av verkstedenes erfarne folk.
Hittil e; det av skibsbyggeriene — på et par undta
gelser nær — lite eller ingenting utført av sådanne arbeider.
Man må imidlertid innrømme at den sterke reduksjon
av den tekniske stab nedgangstidene førte med sig, har
gjort det vanskelig for dem å kunne utrette noget i den
retning. Staben er imidlertid ved å øke igjen — og man
kan vel nu også regne med at hvis våre skibsbyggerilederes
vurdering av standardiseringens betydning faller sammen
medf. eks.de tyskes, vil det være anledning for dem til å
skaffe sig den ekstrahjelp som måtte vise sig nødvendig
for å kunne delta i standardiseringsarbeidet.
Tidspunktet skulde derfor være inne for våre skibs
byggerier til å treffe en avgjørelse om, hvorvidt de nu vil
ta op standardiseringsarbeidet med kraft og påta sig de
nødvendige forpliktelser i forbindelse hermed — eller om
de skal innskrenke sig til å søke Standardiseringskomitéens
bistand for deltagelse i den igangværende internasjonale
standardisering av enkelte detaljers forbindelsesmål o. 1.
— et arbeide som vel er av interesse for rederne, men ingen
betydning har for skibsbyggerienes produksjon.
I den anledning tør det være på sin plass å fremkomme
med en kort redegjørelse for de almindelige synspunkter
som har ført til arbeidets optagelse i de andre land. Likeså
å påpeke enkelte forhold som i særlig grad skulde tilskynde
de norske skibsbyggerier til å ta op standardiseringsarbeidet
for alvor, og — for det tilfelle at dette blir gjort — med
grunnlag i de erfaringer man hittil har, å fremsette et for
slag til ordningen av dette arbeide i den hensikt at man
snarest mulig skal opnå effektive resultater.
De moderne standardiseringsbestrebelser er i første rekke
et resultat av verdenskrigen. Erfaringene fra den forserte
produksjon av krigsmateriell førte således til at de tyske
skibsbyggerier allerede før krigens slutt og den tyske jern-
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
