Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Vår skibsbygningsindustri og standardiseringsspørsmålet, av Brynjulf Mugås - Overingeniør G. H. Vedeler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vil være å overvåke sammenhengen mellem de forskjellige
forslag og overholdelsen av visse prinsipper arbeidet må
være grunnet på. ;
" Efter bråncheutvalgets behandling og godkjennelse
går forslaget til offentliggjørelse og tilstilles de enkelté
verksteder direkte.
:: - Har forslaget i diskusjonstiden 2 måneder fått
tilslutning, går det til Standardiseringskomitäen for ved
tagelse som Norsk Standard. Har det møtt sterk kritikk,
går det tilbake til underutvalget for omarbeidelse.
Følgende distriktsinndeling tør falle naturlig:
1. Oslo, Moss og Fredriksstad.
— 2. Skiensfjorden, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og
Kristiansand. 8
3. Bergen, Haugesund og Stavanger.
—— Som et 4. distrikt kan tenkes Trondhjem og Aalesund
med nordenforliggende byer — hvis det da ikke skulde
være mulig at representanter fra Trondhjem møtté i Oslo.
"Hovedinnvendingen mot å ta op den skibstekniske
standardisering i Norge er at de enkelte verksteder kan
overta de foreliggende utenlandske standards som passer
dem. Men dermed kommer vi ikke lenger enn til verksted
standarden. Dens ufullkommenhet er omtalt ovenfor.
- Anderledes blir forholdet når de utenlandske standards
som passer oss kan bli vedtatt som Norske Standards
— men det krever en behandling som den her skisserte.
Det følger av sig selv at de utvalg som kommer til å stelle
med disse ting, vil studere de utenlandske standards inn
gående og foreslå dem de finner egnet for våre forhold
og våre skibsbyggeriers utstyr vedtatt som Norsk Standard.
En annen hyppig innvending er den at vårt land er
for lite og vår evne til å gjennemføre et selvstendig arbeide
på dette område utilstrekkelig. Da tar man ikke tilbørlig
hensyn til vår handelsflåtes størrelse. Det mål våre skibs
byggerier plikter å strebe mot er å komme op mot den
samme procentsats av , verdensskibsbygningen som vår
flåte utgjør av verdenstonnasjen.
Dette mål krever at alle midler som kan tenkes å være
til hjelp blir gjenstand for en nøie undersøkelse og om de
finnes tjenlige, blir tatt i bruk. |
Det vilde være underlig om den nasjonale standardi
sering med sin stadig økende utbredelse skulde ha mindre
verdi for våre skibsbyggerier i deres vanskelige stilling
enn den så å si uten undtagelse tillegges i industrien for
øvrig — hjemme som ute. ;
Oslo i januar 1928.
OVERINGENIØR G. H. VEDELER
som, den 2. februar fyller 70 år, er i Statsråd den 13. januar
meddelt avskjed i nåde fra sin stilling som formann i Styret
for det industrielle rettsverns 1. avdeling.
. Gerdt Henrik Vedeler er født i Bergen og uteksami
nertes fra Chalmerska institutet, Gøteborg 1877 som byg
nings- og maskiningeniør efter i siste skoleår å ha vært
betrodd den ærefulle stilling som stipendiat i matematikk.
Fra 1878 arbeidet Vedeler som ingeniør i England og var
derefter i 18 år fra 1881 beskjeftiget som jernbaneingeniør
i U. S. A,, til han 1899 vendte tilbake til Norge og fikk
ansettelse ved Statsbanenes brokontor. Herfra gikk han
over til den tekniske revisjon i Arbeidsdepartementet.
Med gode erfaringer fra arbeidet med losse- og lasteanord
ninger for jernbanenes tilknytning til havnetrafikken i
U. S. A. arbeidet ingeniør Vedeler også med hell som kon
struktør for de omfattende lasteanordninger for malm i
Narviks havn. ;
1911 ansattes Vedeler som overingeniør og maskin
teknisk medlem, senere formann i 1. avdeling i Styret
for det industrielle rettsvern (Patentstyret) som den gang
oprettedes. Patentstyrets arbeide stiller store fordringer
til sine ingeniørers tekniske kunnskaper og fordrer lang
og alsidig teknisk praksis og erfaring. Der stilles- dessuten
særlige krav til 1. avdelings medlemmer som skal gjøre
fyldest for sig i sine tekniske dommerstillinger, krav av
patentrettslig art som bare kan tilfredsstilles ved at man
har samlet kunnskaper og erfaring gjennem et flerårig
arbeide med patentkrav i Styrets ingeniørstillinger eller i
private patentkontorer. j
Den mann der som formann i 1. avdeling skal verne
om dette arbeides enhet, som skal sørge for at de enkelte
medlemmers arbeide følger de samme linjer uten at deres
samvittighet bindes, som skal bevare kontiuniteten gjennem
årene ved Styrets tolkning av patentloven og forskriftene
stilles like overfor vånskelige og ansvarsfulle opgaver. Der
fordres foruten kunnskaper også takt og konduite. — Med
sin alsidige utdannelse og praksis, sin elskverdighet og
sitt vindende vesen, besidder overingeniør Vedeler i høi
grad de egenskaper som stillingen har krevet. Vedeler er en
mann som tro mot sine prinsipper, rakrygget har evnen
til å folge den linje han har stukket ut, en mann som
avtvinger selv sine motstaridere respekt og aktelse. :
Overingeniør Vedeler har også hatt andre gjøremål.
Han er og har
imange år vært en dyktig og anerkjent
teknisk lærer ved Oslo tekniske aftenskoler, han er også
lærer ved Den militære høiskole. Mens han bodde i Aker
var han medlem av herredsstyret og forskjellige kommunale
komitéer. Han er medlem av kommisjonen for verditakst
av industrielle bedrifter. . |
Når overingeniøren nu passerer den grense som de
70 år danner, ønsker vi ham at han med sine store erfaringer
ennu lenge må kunde virke til gavn for vår norske industri,’
ikke mirst ved sitt undervisningsarbeide blandt denne
industris vordende arbeidere. ; |
A 2 :
: 2 ,;67*’2?3& + Fa .
p ?a*? ,.a.;-ä’?æ-
æ p
5- - :
s o 2
Ae. å å
RRR URa nd
a R
IE E R örd EE ta ed
RS R RR e
R e MS —
1 el UP 3 en
A:;:;:;:;;g;-;g:;? . p S e
po å A E e e b
e— r R : Æa Ma
SRR SR n SÖ PEEr
Ä/*vf;”%;;* R P
| LL
1 J
R
R E STI r
A E R ER
R E
,;v_*»?,g*?%? , Wååä,&,æZäå*w—w
æ — vA
SSSAS TR RSSSr SRS AN ar
l - p RRR SRS SSSSSS Bo
pn e E e D
F
å Y 2
SS R S E <***f$’;ä$”æ
ln SEE ee
A m T M
2 E 0 M
A H .
97. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
