46 (Teknisk Ukeblad / 1928)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Personalia - Chefsingeniør H. P. Lysaker - Elektroingeniør Njaal Kolbenstvedt - Overingeniør Arne Enger - Ingeniør Hans K. Sandvold - Notiser - Hægebostadtunnelen - Nidaros-domen, av T. K. - Norges tekniske høiskole - Spiralfjær — skruefjær, av T. H.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PERSONALIA
CHEFSINGENIØR H. P
. LYSAKER er i disse dager
blitt ansatt som administrerende direktør ved Thunes
mek. verksted A/S. Han vil tiltre stillingen i nær fremtid.
Harald P
. Lysaker er født i 1890 og fikk sin tekniske
utdannelse vedKristiania tekniske skole hvorfra han gikk
ut som maskiningeniør i 1911. Han var derefter i nogen
år ansatt hos rørleggerfirmaet Blunch, men blev i 1916
knyttet til Norsk dampkjelforening hvis leder han har
vert siden 1919. -
Under hans ledelse har denne forening — hvis hoved
opgave er å arbeide for fremme av driftsøkonomien ved
våre fyringsanlegg — gjennemgått en sterkt utvikling
og hr. Lysaker har her nedlagt et meget dyktig arbeide.
Vi ønsker ham tillykke i den nye stilling.
ELEKTROINGENIØR NJAAL KOLBENSTVEDT ved
Mørktfoss—Solbergfossanlegget er nylig ansatt som
driftsingenigr og chef for den elektriske avdeling ved
Borregård. Han efterfglger nylig avdgde ingenigr Anton
Anderson i stillingen. ; .
Kolbenstvedt er fgdt i Rogaland i 1889. Efter å ha
tatt artium gjennemgikk han en tid verkstedpraksis og
studerte derefter elektroteknikk ved Norges tekniske
høiskole, hvor han tok avgangseksamen med «særdeles tf.»
i 1914. Han hadde derefter ansettelse ved anlegget av
Tryvannsbanen, ved Rjukan salpeterfabrikker, og ved
Hakavik kraftanlegg, inntil han blev knyttet til Solberg
fossanlegget .som chef for den elektriske avdeling. I
forbindelse hermed har han også forestått den store
utvidelse av Tgien transformatorstasjon og fjernlednin
gen mellem denne og Solbergfoss. Siden Solbergfoss
anlegget gikk over til drift har han vært anleggets sted
lige leder. m r _ :
Borregårdselskapet har i hr. Kolbenstvedt fått en
meget interessert og dyktig ingeniør som sikkert på ut
merket måte vil vareta det ansvarsfulle hverv som han
nu overtar. .
OVERINGENIØR ARNE ENGER er ansatt som,;,
byggeleder for ombygningsarbeidene ved Rjukan.
INGENIØR HANS K. SANDVOLD er ansatt ved
nyanleggene ved Rjukan. ;
NOTISER
HÆGEBOSTADTUNNELEN. - Som det vil erindres
fremkom overingeniør Ferd. Bjerke for et par år siden
med et forslag til en linjeføring for Sørlandsbanen,
hvorved den 8,5 km lange Hægebostadtunnel mentes å
kunde undgåes. Statsbanenes hovedstyre forkastet imid-.
lertid forslaget idet man fant at stigningene blev for
sterke. Arbeidsdepartementet har dog like før jul, efter
nøie gjennemgåelse av planene, bestemt at linjen skal
underkastes fornyet behandling og fremlegges for depar
tementet sammen med de øvrige alternativer for Sør
landsbanens vestre del.
NIDAROS-DOMEN. Man står nu foran de store
takarbeider i vestskibet med sideskib, og disse kommer
til å by på adskillig av teknisk interesse.
Jernkonstruksjonene til takarbeidene er utført av
direktør E. Bjørnstad ved Norges tekniske høiskoles
materialprøveanstalt. Takverket i tre til sideskibene er
tegnet ved Domkirkens restaureringskontor av arkitekt
Tverdal. Det er forøvrig ikke første gang man har
benyttet ingeniørhjelp ved de større takkonstruksjoner
til Domkirken. Beregningen av tårnet er utført av av
døde professor Gunstensen og takkonstruksjonene over
langkoret av ingeniør Axel Krefting.
Anbudsdokumentene for takverkenes vedkommende
er nu utsendt, og det er meningen å være klar til å
begynne opsetningen av takene 1. juli. Taket skal være
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO 1928
tekket med kobberplater. Disse kjøptes ifjor fra Raufoss-

verkene. Til taket over midtskibet medgår ca. 1000 m
dertil kommer ’ca. 500 m?, til sideskibene. Kobberet”
kommer på ca. 30000 kr. | Å
Arbeidet med å sette op stillaser og bueskabloner til’’
murhvelvene er også begynt under ledelse av arkitekt”
Albertsen. Selve hvelvkappene vil bli i mursten og der”
kreves særdeles dyktige murere til arbeidet, som ikke?
har noget sidestykke
i vår tid her til lands:-: å
Selve gavlveggen mellem gesimsen over rosevinduet
.
og mønet må opføres provisorisk, antagelig av tre. —
. ; T kK 3
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. Bygningsingeniør
Harald Thon et fra 1. januar 1928 ansatt som assistent
av kl. A i tre,- sten- og jernbetongbroer samt jern-
:?
betong. — Maskiningeniør Rolf E. Marstrand-Jørgensen
-
er ansatt som assistent av kl. B i -maskindeler og olje–;
maskiner fra 1. januar 1928. . å
SPIRALFJÆR — SKRUEFJÆR. Fra tid til annen:
stgter vi — 1 artikler som sendes oss — på ord av tek
nisk. naturvidenskapelig eller av fremmed oprinnelse i
sin almindelighet, ord som blir brukt i en feilaktig eller ”
forvansket betydning, og som så lenge og ofte brukes
i den uriktige form eller betydning at det får «hevd>.:
Vi har fra tid til annen henledet opmerksomheten på :
forskjellige sådanne ord, og vi anmoder våre lesere om ’
å underrette oss når De har noget på hjerte på dette.
felt. Når tekniske fremstillinger er skrevet i en stringent
og sproglig uklanderlig form kan dette ikke undlate å:
sette sitt preg på selve de virksomheter som de behand
ler. Ti sproget er nu engang en kulturfaktor som det
er all opfordring til å vie opmerksomhet.
For å nevne etpar eksempler grepet i fleng: Kje
mikere og bergfolk bruker ordet «opslutte> i en betyd-.
ning som visstnok har Jliten forbindelse med ordet selv.
Dette er også et misfoster, idet det er en forvanskning ”
av det tyske «aufschliessen> som vel nermest betyr å.
«lukke op>.
Elektroteknikerne sier «spiseledning»> om en ledning’
som fører strøm til et knutepunkt. «Spise» er en for-:’
vanskning av det tyske «speisen> som betyr å «bespise». .
«Stgpsel» er også et tysk og lite norskklingende —-.
ord som i sterkstromteknikken har fortrengt det gode
norske «propp>, som blev brukt i telefonteknikken om .
det samme organ lenge før der var tale om sterkstrøm
her i landet. .
Å
Forleden gjorde en av våre lesere oss opmerksom
på at en forfatter i T. U. hadde brukt ordet «spiralfjær»
om en «skruefjer». Vi er bange for at «spiral» har
vært brukt så lenge og så ofte i den -gale betydning
at det blir vanskelig å få det på rett kjøl igjen: Spiral
fjeren er en fjær av den art somi brukes i urverk til
å drive hjulene rundt med. De er opviklet i et plan
loddrett på sin omdreiningsakse. Den fjær som almin
deligvis brukes til å frembringe et trykk eller strekk og
som er opviklet i en skruelinje langs en cylinderflate
heter en «skruefjer>, ikke spiralfjer. :
Våre bygningsingeniører har også mange ord på sin
samvittighet som visst kan få hårene til å reise sig på
hodet på sprogfolk: Eksempler: «Vederlager», €flygel» (et
apparat for vannmålinger), å «gyse» (enslags betong
støpning, antagelig forvanskning av tysk «giessen») og
mange andre. Så har vi det stygge «borteliminere» som
i den senere tid har fått mange velyndere. Det heter
rett og slett eliminere = fjerne eller bortskaffe. Dette
var bare nogen ’få eksempler fra det store redsels
kabinett — for å antyde tendensen..
Våre fagfolk vil gjgre vel i når de i arbeidets
medfør er nødt til å finne nye. spesialord å vie disse
en smule rent sproglig eftertanke, om fornødent kon
ferere med sprogfolk, fgr de setter ordene ut i livet,
ikke bare ta det fgrste det beste tvske eller engelske
ord, gi det en liten norsk sving og la det gå.
: T. H.
46 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1928

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/tekuke/1928/0066.html

		Teknisk Ukeblad / 1928 / 46 (1883-1931) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|