Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - Bygningschefen i Oslo - Jernbaner og biler, av Kr. Løkken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75, ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N.L F. — 3. FEBRUAR 1928
INNHOLD:
Bygningschefen i Oslo. — Jernbaner og biler. — De tekniske mellemskoler. — Undersøkelser over kornstørrelser av lerer, — Grunnleggelsen av den
norske glassindustri. — Norsk dampkjelforening. — Dødsfall. — Personalia. — Litteratur. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. —
S ! Utstillinger, kongresser.
HULEDEKDDRAHRNSEARD FAMEDEIAAAEREEE NaHOH AA ANAMEEAEETATTETANALEEDEETTAKERAREEDHRERNHRLLEM 080404ERBEEENADRHNELIABONDANAD 0DGAEELNADRE EEHODEDANA ER! FEDEREEEENIAEHELUTADD lAREATERNTANADEHEIDR SLETERL AERHIREREFLIAEDEEENDAFELARRTRB AER ARE LRAAA ORLRELIELL ER
BYGNINGSCHEFEN I OSLO
Til den ledige bygningschefstilling i Oslo har Regu
leringskommisjonen i disse dager innstillet bygnings
inspektgr A. Kielland, arkitekt Carl Michalsen og byg
ningsinspektgr A. Dedekam Messel. Det kan ikke und
gå å vekke opmerksomhet, at samtlige disse innstillede
ansgkere er arkitekter, uaktet der blandt ansgkerne og
så er meget vel kvalifiserte ingeniører.
Det må bero på en ensidig vurdering av bygnings
chefens arbeide, hvis man vil forbeholde denne stilling
kun för ansøkere med arkitektutdannelse. Bygnings
chefens opgave er i første rekke å påse at byggevirk
somheten holdes i overensstemmelse med bygningslovens
bestemmelser, at alle bærende konstruksjonsdeler har
fornødne dimensjoner, at heiseinnretninger er forsvarlig
”utfgrt, at hensynene til sanitære og andre forhold.ved
hebyggelsen- av betydning for borgernes sikkerhet blir
tilgodeset o.s.v. Dette er altsammen data som lar sig
fastslå enten ved direkte bestemmelser i bygningsloven,
ved tekniske beregninger eller ved tekniske erfarings
resultater. | .
T -den nyere tid trenger disse forhold sig mere og
mere i forgrunnen efterhvert som de moderne ingeniør
konstruksjoner i betong, jernbetong eller jern vinner
innpass
i bygningsvirksomheten. Fundamenteringsarbei
.denes tekniske løsning blir også en stadig viktigere fak
tor, efterhvert som bygningenes størrelse og vekt tiltar
og gatetrafikken vokser.
Hvad de rent arkitektoniske og estetiske momenter
angår, så arbeider man jo ikke der på den sikre grunn
som ved de konstruktivt tekniske opgaver. Dette
gjenspeiler sig også i bygningsloven som kun tan
gerer disse spøsmål uten å gå inn på mere konkrete
bestemmelser. Det kaotiske billede som store deler av
Oslo opruller i arkitektonisk og estetisk henseende,
viser også at det mere har vert de til enhver tid her
skende smaks- og moteretninger sammen med økono
miske forhold og de byggendes private interesser og
tilbgieligheter som har formet byens ansikt, enn de fun
gerende bygningsmyndigheter — til tross for at mange
av -de menn som har arbeidet i denne etat, har lagt for
dagen både dyktighet, innsikt og god vilje. — På dette
”område. har vi jo forøvrig nu skjønhetsrådet, hvis ar
"beide forhåpentlig i det lange løp vil bære gode frukter.
Hvad man enn mener om disse ting, så er det ihvert
fa’llye.t faktum at de ingeniørmessige sider av bygnings-
Virksomheten
i nyere tid er kommet sterkt i forgrunnen
og de vil utvilsomt gjøre det i stigende grad i fremtiden.
Er derfor kvalifikasjonene hos.ansgkerne forøvrig like
verdige, mener vi at sakkyndige bygningsingenigrer har
minst likegode forutsetninger som arkitekter for å løse
bygningschefens opgaver på en tilfredsstillende måte,
og de konkurrerende ingeniører bør derfor ha krav på
å konkurrere på like fot med arkitektene.
Vi henstiller til de besettende myndigheter å ha disse
forhold for -øie, når den nye bygningschef i nær fremtid
skal ansettes. | .
JERNBANER OG BILER
KORT REPLIKK TIL INGENIØR KAHRS
Av trafikkchef Kr. Løken.
Hr. redaktør!
Den videre diskusjon om spørsmålet jernbaner og
biler bør kanskje nu utstå inntil den departementale
komité om kort tid har avgitt sin innstilling og jeg
skal derfor ikke på nuverende tidspunkt innlate mig på
detajer. |
I Deres bilnummer for 20. januar har imidlertid
ingeniør Kahrs fått plass for en artikkel hvis tendens
går så tydelig i retning av å redusere jernbanenes be
tydning som kommunikasjonsmiddel — at det må vere
tillatt for en gammel jernbanemann å komme med et par
bemerkninger til forsvar for «nutidens beste, billigste,
hurtigste og sikreste befordringsmiddel tillands». —
- - Tendensen i hr> Kahrs’ artikkel får sitt mest dra
stiske uttrykk ved sammenstillingen av 2 grafiske figu
rer som viser de samlete omkostninger ved vårt lands
jernbanetransport og landeveistransport. |
«Mange er vistnok av den mening,» sier hr. Kahrs,
«at jernbanenes budgett er langt betydeligere enn veie
nes. Figuren turde derfor vere en alvorlig overraskelse,
muligens også for hr. Hoffstad.>
For dem som har satt sig inn i disse spørsmål er
det nok ingen overraskelse at landeveistransporten er
dyr og at veienes «budgett» derfor viser uhyggelige tall.
Men det overraskende er at de anførte tall kan lanseres
uten at der samtidig gjøres rede for hvad man får for
pengene. Og det er de supplerende tall på dette område
jeg gjerne ønsker å få trukket frem, hr. redaktør!
Efter den offisielle statistikk blev der på statsbanene
— ekskl. Ofotbanen — i driftsåret 1925—26 utfgrt ca.
470 mill. nettotonnkm for en utgift av ca. 90 mill. kroner.
lilg. «Meddelelser fra Veidirektøren» nr. 9 for 1927
befordres der nu på veiene ialt ca. 400 mill. bruttotonn/km
hvilket formentlig neppe svarer til synderlig mere enn
ca. 250 mill. nettotonnkm som iflg. hr. Kahrs’ opgave
koster i rene driftsutgifter over 200 mill. kr. (De gra
fiske fremstillinger i hr. Kahrs’ artikkel gjentaes her,
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
