Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - De tekniske mellemskoler, av Jacob Moe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.stjlles til disse skoler. Han synes å mene, at T.P
.F
.
ufi_xa’r sett ensidig på saken, idet den har lagt overveiende
;.véAk’r på å utdanne driftsteknikere, mens der efter direk
tør Kobberstads mening trenges likeså mange teknikere
;fnéd mellemskoleutdannelse på andre felter, enn nettop
»,å’éfn som kan kalles driftstekniske stillinger. Kravene er
mangeartede, det skalvillig innrømmes. Men jeg er
ganske uenig, når direktør Kobberstad og et par andre
herrer, som deltok i diskusjonen, heråv utleder, at det
blir nødvendig å få to forskjellige grader av skoler,
nemlig en høiere og en lavere teknisk mellemskole.
— Jeg vil gjerne straks ta avstand fra begrepet høiere
og lavete i denne forbindelse. Der kan tenkes å måtte
etableres flere arter av skoler, men den ene art kan
vere like så viktig og like så hgi. som den. annen. Vi
her i Trondhjem har ment, at hvad vi nettop nu trenger
det er fgrst og fremst driftsteknikere, og derfor har
vi lagt hovedvekten på at skolene skal organiseres
som praktisk tekniske skoler. Hvis andre stiller forslag
om å legge mere vekt på tilgodeseen av andre behov,
som krever andre forandringer av skolenes plan, så bgr
sådanne forslag optaes til drøftelse.
- Men når der tales om oprettelse av en høiere teknisk
mellemskole, og i den anledning henvises til den komité
som blev nedsat i 1918 med det opdrag å utarbeide
plan for en 3-årig teknisk skole på middelskolens grunn,
så må der bestemt protesteres. De nuværende tekniske
mellemskoler bygger på folkeskolen, og det er nettop
på folkeskolen med mulig støtte av aftenskolene, at de
tekniske mellemskoler skal bygge sin undervisning. Men
vel å merke den tekniske mellemskole skal først
og fremst bygge sin undervisning på det syn og den
erfaring, og den kunnskap, som aspirantene har erhver
vet sig i det praktiske bedriftsliv, og korrigere, utdype
og supplere denne kunnskap.
> Det er riktig, at vi i denne forbindelse og ved denne
betraktning først og fremst tenker på manskinlinjens og
den elektrotekniske linjes elever. For de bygnings
tekniske og mulige andre linjer — herunder dog ikke
innbefattet den skibstekniske — kan muligens andre be
traktninger gjøre sig gjeldende. Men nu viser det sig
10 nettop, at den maskin-tekniske og den elektro-tekniske
linje ved alle mellemskoler har det største antall elever,
og det er derfor formentlig ikke noget urimelig i å
legge hovedvekten’
på, hvad der i organisatorisk retning
tjener disse to linjer best.
— Hvilke interesser direktørene Kobberstad, Stub og
veichef Roshauw vil tilgodese ved å foreslå oprettet en
:såkalt hgiere mellemskole, er mig ikke klart. Kan man
tindgå at disse såkalte hgiere mellemskoler blir etslags
lavere ingenigrskoler? Neppe. Og det går da virkelig
ikke an å etablere ingenigrskoler her i Norges land
ved siden av den tekniske hgiskole. Der har gjen
tagende vert klaget over, at undervisningen har vært
lagt således an ved våre nuværende tekniske mellem
sk_oler, at disse faktisk nermest har vert ingenigrskoler.
Og man har sgkt grunnen til, at så har vert tilfelle i
den omstendighet, at de tre gamle tekniske skoler, som
var de eneste der gav ingenigrutdannelse her i landet,
førenn høiskolen kom, på en måte blev fortsatt i mel
lemskolene, idet de gamle tekniske skolers lærere, mate
tiell 0g bygninger i ikke iiten grad gikk over til de
tekniske mellemskoler. ;
Efterat vi nu har fått en teknisk høieskole,
og efterat
denne nu har utviklet sig og konsolidert sig, således at
vi vet hvad denkan yde, og efterat vi i flere år har
strevet med å få ingeniørtitelen lovfestet, synes det dog
ganske merkelig å søke oprettet en skole av den type
som kan kalles høiere mellemskole, og som formentlig
intet annet kan utrette enn å søke å legge en benvei
til ingeniørstillingene, og denmed innføre en forkvakling
av begrepene hos det store publikum, som. vilde gjøre
ingeniørenes stilling ennu meget vanskeligere, enn den
allerede er. Det er dog nu engang vedtatt her i Norge
at for å kunne betroes de opgaver, som tilligger inge
niørene, må man ha gjennemgått den tekniske høiskole.
Det kan da ikke være mere rimelig, at samfundet her
bygger benveier eller innfører lettelser i kravet til ut
dannelse, enn om man f. eks. vilde anordne benveier til
lægevirksomhet, tannlegevirksomhet, juridisk virksomhet
eller andre virksomheter, hvortil man hittil har krevet
akademisk utdannelse. . . .
Det kan naturligvis anføres, at der er teknisk anlagte
eller praktisk anlagte folk som kan drive det vidt i tek
niske fag uten å ha gjennemgått den tekniske høiskole
og den forskole som gir adgang til den. Den spesielle
evne og spesielle personlige overlegne dyktighet kan
bryte igjennem alle vanskeligheter, og det er selvfølgelig
ingens mening at sådanne spesielle evner ikke skal an
erkjennes og gies rett og adgang til å utfolde sig.
Men man’ kan være ganske forvisset om, at de bryter
sig sin bane uanset skoleordning, og samfundet kan
ikke legge tilrette skoleordninger, som tar sikte på und
tagelsene. Samfundet må ta hensyn til gjennemsnittet.
Jeg har selv ved en bestemt anledning, da midler
haddes til disposisjon, kjempet hårdt for å etablere en
ordning som’ kunde lette praktikere adgangen tfil på
betryggende måte å skaffe sig de nødvendige forutset
ninger for ingeniørvirksomhet, og jeg håper ennu at det
med tiden skal lykkes å lette denne adgang, men det
må ikke skje ved kvaksalverskoler. — Der kan visselig
fremføres eksempler både fra Tyskland, Sverige og
mange andre land på at man har ordnet sig så og så.
Men vi må da vel engang kunne søke å finne en ord
ning, som helt ut kan passe for oss. |
Ingeniør Oppegaard uttalte under diskusjonen at der
«for tiden blåser en skoletretthetens vind over landene».
Denne vind har visselig til en viss grad sin berettigelse
forsåvidt som det umulig går an å lere alle ting på en
skole. Å arbeide, å produsere læres først og fremst i
livet og bedriften. Men når dette er tilfelle, så gjelder
det også å legge de tekniske skoler slik an, at de først
og fremst tjener bedriftslivet. La oss ikke holde skoler
som skaffer oss en del unge menn, som bare går og
pukker på sitt eksamensvidnesbyrd, men om hvem ingen
vet, hvad de egentlig duer til. Har disse folk gjennem
gått en læretid, førenn de begynner på skolen, så er
enhver som har interesse av å ansette dem ganske klar
over, at vedkommende kan noget som er nyttig, uanset
verdien av det, de muligens har lært under sin skole
gang. Verdien av dette kommer som regel først senere
tilsyne. *
Vi tiltrenger som foran sagt driftsteknikere, eller i
det hele tatt driftsfolk, men bedriftene’ alene kan ikke
utdanne sådanne. De tekniske mellemskoler skal hjelpe
til på den måte, som foran er antydet.
9. februar 1928
t
a
TEKNISK UKEBLAD 49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
