Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - De tekniske mellemskoler, av Jacob Moe - Undersøkelser over kornstørrelser av lerer, av Johs. Grenness (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør Johs. Grenness.
(Fortsatt fra nr. 4, side 44.)
Disse’betraktainger gjelder for konstant fallhøide.
Er fallhgiden variabel såledeés som ved pelometret, så
vil dette ha tilfglge at de finere kornstgrrelser anrikes
derved at de får en större fallhgide ved synkningen. På
grunn av pelometrets hastighet blir heller ikke sedimen
fasjonen helt proporsjonal med tiden. Det har dog vist
sig at man kan gjøre den foregående tangentkonstruk
sjon gjeldende også for dette tilfelle. En matematisk
behandling av sedimentasjonen ved bevegelig fallhøide
støter på mange vanskeligheter. Det er imidlertid lykkes
å sette op en tildels empirisk metode som :gir tilstrek
kelig nøiaktige verdier. Ved- denne metode tegnes som
før nevnt synkningene op som ordinater på et rutenett
hvor tiden eller en funksjon av denne er avsatt som
abscisse
: (se fig. 6). For å få en bekvem optegning har
vi valgt å avsette ä’vrtiden i timer i cm. Istedenfor nu å
regne ut for hvert tilfelle hvilken kornstørrelse der sva
rer til bestemt tid og fallhgide er der på rutenettet inn
trykt røde <«u-linjer», hvor alle punkter med samme
kornstørrelse men forskjellig tid og fallhøide er forbun
det. En u-linje angir således hvilken dybde en partikkel
med bestemt kornstørrelse er sunket til ved en hvilken
somhelst tid. For en lineær optegning av tiden blir -
linjene rette linjer, idet h=v"t. Disse linjer er kon
struert for én temp. av 15* i vannet og en gjennemsn.
UNDERSØKELSER OVER KORNSTØRRELSER HOS LERER
spesif. vekt av 2,75 av partiklene. Er temperaturen en
annen kan man hensiktsmessig multiplisere kornstørrel
sen med en faktor som flg.: ved 10? C.—1,08, ved 12”
— 1,04, ved 18” — 0,96, ved 20” — 0,94, ved 24” — 0,90,
ved 30* —0,84. ,
For å få en fullstendig kurve må man vite nøiaktig
kurvens begynnelse og endepunkt. Begynnelsespunktet
er vanskelig å observere, og finnes best ved beregning.
Det varierer endel med konsentrasjon og temperatur, og
finnes lettest når man kjenner pelometrets stilling i rent
vann av en bestemt temperatur. Er begynnelseskonsentr.
i karret = S g’pr. liter, så vil pelometret stige på grunn
v S
äv den spes. vekts forandring et stykke Ah = T 10007
hvor v = pelom. dykkede volum i cm?, f = skalastilkens
tversn.flate i cm’, s = konsentr. i g pr. liter. F)å)_f er i
alm. omkr. 0,4. Stiger temperaturen over 15” C. så syn
ker pelometret efter samme formel, kun at vannets spes.
vektforandring inngår for S. Man finner i alm. ca. 0,8
mm pr. *C. Synker temp. så blir vannets spes. vekt
større (til 4*) og pelom. stiger litt. ;
Kurvens endepunkt ligger ved den endelige dybde
som pelometret vilde få om all leren blev bunnfelt. Dette
vil dog overstige en rimelig tid, men av sluttkonsentra-
6r-20 10 6 Av 2
SM TITITI
tAN
N
NJ
N
J
1J
E N
ÅN E11 AN AVAR RV RRRARN R Ae n m2
IIITETE
| ime - & 10 /2 147 =763 8 20 22 2W
Fig. 6.
Det er interessant og opmuntrende å se, hvad hånd
verkerne nu gjør for å heve den faglige håndverks
messige dyktighet ved hjelp av fagskoler, og det er
rent ut storartet — jeg kunde gjerne si rørende — å
se hvilke ofre de gjør for å sette de unge gutter og
menn i stand til å gjennemgå fagskoler i forskjellige
brancher. Men det er på den annen side ganske ned
slående å se, hvorledes denne vind som blaaser til for
del for de forskjellige fagskoler, søker å begrave som
i en sandstorm: de interesser som de tekniske mellem-
Nr. 5 - 1928
skoler søker å fremme. — Det ene burde gjøres og det
annet ikke forsømmes.
Skulde vi nu finne på her i landet å dele den under
visning som i 1912—1914 blev tillagt de tekniske mel
lemskoler, to skoler som overdrages henholdsvis en
«hgiere> og en «lavere> teknisk mellemskole, vilde be
grepene bli ytterligere forkvaklet og den ønskede frem
gang i evnen til produktivt arbeide enn mere vanskelig
gjort. : ;
Jacob Moe.
Å
50 TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
