Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - Undersøkelser over kornstørrelser av lerer, av Johs. Grenness (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. februar 1928 TEKNISK
l;ijö_nen ved f. eks. 24 timer og pelometrets stilling da kan
-den endelige dybde beregnes, idet den lere som da befin
ner sig over skiven omsettes i synkning. Hertil kommer
et tillegg på grunn av dybdetilveksten, samt en korrek
:sj’on’ for den spes. vektforandring. Alt i alt fåes for den
beregnede endelige dybde H:
å E
Her er: h = pelometrets dybde ved den tid sluttkon
sentrasjonen tas. Æ. . ? S
sS= slutkonsentrasjonen i g pr. liter
v og f som Igr angitt. %-
; ; f eVr
7
å O
per en pelometerkonstant. £ = 1000f 0 hvor o A
; : F 0-1” S : Fig. 7. Prosentskala. .
er partikkelens gjennemsn. spesif. vekt (2,75) og F er
pelometerskivens flateinnhold i cm”.
. Pelometrene har i
alm.
’fglgende dimensjoner: v.= 75—85 cm* F = 98
cn, f = 022 em Herav £ = 3,45.
formel. Skala-arket (se fig. 7) anbringes ved siden av
pelogrammet således at kurvens begynnelsespunkt faller
på”den procent. som alt i alt finnes på siktene, og kur
vens endedybde ved skalaens 100 % linje. Skala-arket
kan forskyves så det passer for alle sedimentasjonshøi
der H — ho. For de ved tangentkonstruksjonen funne mel
lempunkter kan nu procentene avleses direkte. Disse
procenter gir hvad der er grovere enn den. betreffende
kornstørrelse. Ved tilstrekkelig mange mellempunkter
kan man få en kontinuerlig fordelingskurve. — * £
"Man skulde tro at:en korreksjon av kurven var nød
vendig på grunn av den spesif. vektforandring i suspen
sjonen. Det har vist sig at denne forlgper parallelt med
sedimentasjonen og virker i samme -retning som denne.
Selve kurven behøver derfor ikke å korrigeres, når man
kun ved beregningen av H tilføier. et korreksjonsledd
som i ovenstående formel.
; ’De samme betraktninger som for konstant fallhgide
kan tildels også gjøres gjeldende for pelometret. I -kur
vens skjæringspunkter med w-linjene trekkes der altså
tangenter." På begynnelsesvertikalen skulde da tangen
"tens skjeringspunkt vere delepunktet mellem det som er
grovere og finere enn den tilsvarende kornstørrelse, idet
”avstanden fra O-pkt. til tangenten skulde utgjøre den
grovere del, og avstanden fra tangenten til endedybden
H den finere del. Nu avsettes for å få bekvemmere
op
tegning kYt
. Man må da halvere avstanden mellem
tangent og horisontal fra det betr. punkt for å få det
rette delepunkt på 0-vertikalen. Man har’nemlig for
t = kYTat: a
Ved et ekspl. skal fremgangsmåten vises i sin helhet.
Av en Oslo-lere fra 11,00 m dyp er der avveid 72 g som
utgnies med 0,1 normal ammoniakkopløsning, spyles
gjennem siktene og rystes natten over.. Samtidig fylles
>karret med ca. 22 liter kokt vann, som avkjøles til værel
sestemp. (15*) i løpet av natten. Næste morgen spyles
leren i karret og dette efterfyllestil 23 liter (fastmerke).
Suspensjonen røres jevnt op og der. tas en prøve av
begynnelses-konsentrasjonen som inndåmpes 0g veies i
en porselenskål. (Prøven tas til 20 em dybde.) Der
røres påny op, og det påsees at intet hefter ved bunnen
av karret. Når strgmningene er falt til ro, hvilket på
skynnes ved å reversere røreren endel, nedsettes pelo
metret. Fra det øieblikk pelometret er kommet tl ro
begynner avlesning av. synkning og tid. Synkningen av
leses best hvert 3. min. til 36 min., derefter hvert 6.
min. til 1 time. Derefter innrettes avlesningstiden efter
synkningens hastighet (15—30 min.) I alm. observeres
inntil 24 timer, for’særlig fine lerer kan det ofte være
påkrevet å utstrekke forsøket til 60 timer. |
åB) — (öp (åå) = (QB) kK (åBX tn l fÖP) g
(Öt_t ,(_ötl) ötl_ t t; 21/;1;2” ötl,) ålq/t—’ 2 (åtl) t
— Man skal nu bestemme hvilke vektmengder delepunk
tene tilsvarer. Istedenfor ’de direkte Yektmengder inn
fgres procent av den totale mengde nedfelt på pelo
meter. Nu er synkningen proporsjonal med den nedfelte
vekt på skiven. Man kunde derfor liketil dele den ver
tikale avstand mellem begynnelses- og endedybde i
100 %, og direkte avlese de proporsjonale procenter for
mellempunktene. Imidlertid har fallhøiden forandret sig,
"således at de finere partikler får en relativt større fall
’hølde enn de grovere. Procentinndelingen blir derfor
ikke lineær, men av formen r % = 100 logX—log
ho
! å - log H—log hy
Ved avslutningen tas en slutt-konsentrasjonsprøve til
den dybde pelometret då har, inndampes og veies. Prø
vens volum må noteres. De avleste dybder opfegnes på
det omtalte koordinatpapir med u-linjer
). Kurven må
oftest utjevnes noget, da overflatespenningen ofte vil
bevirke «trappetrin». Det utjevnes da i tilfelle til de
underste punkter. Fra skjeringspunktene med de forskj.
u-linjer trekkes der nu tangent og horisontal, og avstan
den mellem disse 2 linjer på 0O-vertikalen -halveres.
Halveringspunktet
’er da som forklart delepunkt mellem
fint og grovt for den betreffende kornstørrelse. Efter å
ha beregnet begynnelses- og endedybden samt procent
på siktene, anbringes skala-arket ved siden av pelogram
> Her er; X = pelometrets dybde fra overflaten, h, =
’begynnélsesdybden, H = ehdedybden, r = den procent
som er grovere enn den betreffende kornstgrrelse sva
’tende til dybden. For å få en bekvem avlesning av pro
centene er der nu konstruert en empirisk skala som kan
benyttes for alle sedimentasjonshgider. ” Skalaen stem
mer i det vesentlige overens med ovenstående teoretiske
) Kan fåes ved henvendelse til protessor V. M. Gold
schmidt, Min.-geolog. museum, Tøien. .
UKEBLAD: | | . 51
: 0%
. . . | : Åo
; 20
. . 30
i ; 40
C ; 50 .
: ; 60
2”.
| : : 30
; : // 160%
. Fig. 7. Prosentskala. .
e
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
