Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - Undersøkelser over kornstørrelser av lerer, av Johs. Grenness (forts.) - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
met, således at kurvens O-punkt faller på siktprocenten
på skalaen, og kurvens endedybde på 10096 linjen. I
halveringspunktene kan der da direkte avleses hvor
mange % som er grovere enn den tilsvarende kornstør
relse ( -linje). Beregningene gir: | ;
Avveid 72 g rå lere. På siktene tils. 5,950 g tørrstoff.
I begynnelseskons. finnes 1,928 g pr. liter, på 23 liter
altså 1,928 x 23 = 44950 g tørrstoff. Tilsammen
44950 + 5,950 = 50,300 g tørrstoff på 72 g rå lere.
Altså 100 w = 30 %- vann av totalvekten.
- T 2 R
På si , 5,950 |
> pPå siktene fåes 100 p 12% av tørrstoff
vekten. : å |
Beg.-dybden i rent vann av 15* = 10,9, altså i en
suspensjon av 1,928 g pr. liter. 10,9 +— 0,44 : 1,028 —
10,05, idet V = 0,44. Ved 48 timer er sluttkons. =
10001
0,541 g pr. I og dybden 15,5 cm.- Med 2 8 = 6,90 fåes
da for den beregnede endedybde: | .
H = 15,5 (I + å;_i)%) + 0,44-0,541 = 18,4 em
M0] 2 HO 10 152090
75 /30 220 ;
AT S]a
ASISE.
p
%Vn
e
A
T
AT
R
p
FÖNON -T
Fig. 8.
Nu anbringes begynnelsespkt. (10,05 cm) ved 12% på
skalaen og endedybden (18,4 cm) ved 100%. Da av
leses for de forskj. kornstørrelser flg. procenter:
75051
m |289/0 > 10 us 1200
> 45u e
64 »2, j22 » 15, ’lO . 130,| På siktene
47 ,4, I|lB ~20”*9 » 220
,
37 »6, 16 » 30, | 3 » 500,]) (grus)
32 ,8, | :
Ved den mikroskopiske undersøkelse viste det sig
lrirvactona hactnd aAav er
åi faliomnat Ar alravnn Irurne
Ved den mikroskopiske undersøkelse viste det sig at
siktrestene bestod av rgdlig feltspat og skarpe kvarts
korn med enkelte mørke mineraler (Nordmarksmate
riale). Der fantes også endel yrsmå fossiler. Fra 45 u
— 6 u var skarpe kvartskorn og mørke mineraler frem
herskende. Fra ca. 6 u gjer glimmer sig gjeldende, og
under ca. 2 « var glinsende glimmerskjell hovedbestand
delen. I de aller fleste norske lerer anrikes forgvrig
glimmeret i de fineste fraksjoner. Det er nettop disse
fine glimmerpartikler som iflg. professor Goldschmidts
undersøkelser gir de norske lerer plastiske egenskaper.
- Fig. 8 viser nogen procentkurver. Kornstørrelsene er
abcisser, procentene er ordinater. Nermer kurven sig
hjørnet F er det en utpreget finlere, nærmer den sig
hjørnet S holder den derimot meget grovsand. Nr. 1 er
er finlere fra Gretnes, nr. 3 fra Gjerdrumsfallet. Nr. 4
er en alm. Oslo-lere fra 11 m dyp og nr. 5 en prøve i
samme borhull, men
i et sandlag i 9,2 m dyp. Nr. 2 er
en typisk kvikklere fra Trøndelagen, med meget finsand
ög kun 8 % under 1I . A ;
* Slemmeanalyser i forbindelse med mikroskopering er
et viktig ledd i den rekke av undersøkelser som foretas
for å klargjøre lerenes egenskaper under de forskjellig
ste forhold.. Når man kjenner lerenes indre struktur og
sammensetning, har man holdepunkter for videre forsøk
for tekniske og jordbunnsvidenskapelige undersøkelser.
Över norske lerers egenskaper, plastisitet, svinn, smelte
punkt, kjemisk sammensetning, mineralsammensetning,
kornstørrelse, struktur osv. har Statens råstoffkomité
utgitt «Undersøkelser over norske lerer». I—VI, utgitt
av Norges geol. undersøkelse 1923—26. En konklusjon
av de hittil utførte undersøkelser finnes i et særtrykk av
Nordisk jordbruksforskning 4.-—7. hefte 1926, V. M.
Goldschmidt: ’«Undersgkelser over lersedimenter»; med
en omtale av den meget viktige rolle vannet i leren har
som polariserende medium mellem mineralpartiklene.
GRUNNLEGGELSEN AV DEN NORSKE GLASSINDUSTRI
Av ingeniør P
. R. Sollied.
(Fortsatt fra nr. 2, side 15.)
pr - Kompaniet skulde først og fremst opta fremstillingen " den gamle milebrenning. For å spare på - bygnings-
åf > av trekull og tjere i ’stor stil av sådån ved, som kun tømmér skulde der fren;stilles.murstén og .teglst’eä; her-
kunde anvendes til brensel eller kull, særlig omkring ’ til trengtes visstnok ved,men ved å anvende tyske brenn-
*’» | ; Kongsberg skulde all tyrived overlates kompaniet til ovner kunde man hjelpe sig med-bakhun, kvist og annet
; å -kostpris, mot at det leverte sglvverket de herav frem- . avfall. I avsides liggende skoger, hvor tømmeret hadde
stilte kull 8 skilling billigere pr. læst enn hvad der be- = liten verdi skulde der anlegges glasshytter og den hertil
7 taltes for milekull. Den utvundne tjære, bekk, olje ete. nødvendige potaske skulde brennes av råtne trer og av-
p skulde derimot overlates kompaniet. Hertil skulde an- . fall, som gav en bedre aske enn frisk ved. ’ Hoved-
S vendes egne ovner («maskiner»), som var angitt av produktene skuldealtså være kull og tjære etc. og da
ff ; v. Langen og som skulde gi mé;get bedre utbyvtte enn har man jo en naturlig forklaring pä det i dagligvtale
52 TEKNISK UKEBLAD Nr. 5 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
