Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 17. februar 1928 - Begrepet „teknisk verdi“, av O. A. Miøen - Fhv. veichef J. C. Roshauw, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
innkjøpt. Hvad det kommer an på er, hvad den idag
:!(a.n selges for. Men det beror på -ma,rk»edsprisen ls:rä
igjen bxe.stemmes av dagens produksjonsomkostn,in er
pgr er 1r:gen grunn til å anskue en maskins Vrerdig a
annen måte. I den utstrekning den tekniske verdi kp
u_tlxedes.iv ko_stendet må dette bestemmes som rfeproduallcri
.’ - g å i
;ågzzforg.eååjmmben både ifølge skattelovene og konse-
Av selve uttrykket kan intet utledes. Teknisk verdi
er som nevnt betegnelse for en økonomisk verdi, det er
et økonomisk begrep, ikke et teknisk. Det er ikke et
mål for teknisk fullkommenhet alene, som er søkt. Denne
er iog for sig ikke kommensurabel med penger. Der
er intet i veien for at et meget fullkomment ’ teknisk
objekt kan vere så enkelt, at det er meget billig eller
så komplisert at det er overmåte kostbart, Kostbar
heten er i og for sig en mangel ved tingen som produk
sjonsmiddel, men dette forhold kan heller ikke gies
noget generelt matematisk uttrykk. Jeg er derfor enig
i at uttrykket er misvisende.
Mere oplysende er måskje uttrykket i landsskatte
lovens $ 19: verdi som teknisk anlegg. Efter sammen
hengen står det i motsetning til verdien”som ledd i den
bedrift, hvori anlegget inngår. Denne motsetning har
vært adskillig fremme i diskusjonen om innløsning, idet
det har vært ånført, at et kraftanlegg, hvorav et større
industrielt anlegg er avhengig, i virkeligheten bærer
hele
’dettes kommersielle verdi. Betraktningen har .sin
andel i, at erhvervsloven i 1909 bygget på hjemfallsrett
og ikke på innlgsning. En vesentlig grunn til at man
har sgkt å opstille et sereget verdibegrep har nettop
v&rt, at man for visse faste anlegg har savnet den
generelle verdimåler som markedsprisen gir for mobile
varer. En dam kan jo ikke flyttes og selges, En gang
bygget er dens almindelige verdi å avlede av verdien
av dens bruk. Denne verdi påvirkes av lønnsomheten
av den produksjon den fremmer i sin almindelighet og
åv sp—esielle forhold ved vedkommende bedrifter. Tek
nisk verdi rummer ingen av disse verdibestemmende
momenter. — Videre må det antaes at et hensyn som
gunstig beliggenhet ikke kommer i bet*rakfn_ing. Grunn
renten er en bestanddel av den kommersielle verdi,
men ikke av den tekniske verdi.
:
” Som ovenfor antydet finner uttrykket teknisk verdi
fortrinsvis anvendelse på gjenstander som er mere eller
mindre sterkt tilknyttet fast eiendom, og hvis bortflyt
ningsverdi derfor ofte er helt übetydelig eller endog kan
være negativ, fordi fjernelsesomkostningen vil overstige
gjenstandens realisasjonspris. Teknisk verdi er ikke
bortflytningsverdi. Den skal gi uttrykk for verdien på
stedet og som bruksgjenstand i sin almindelighet,
Ved denne negative begrepsbestemmelse vil man for
en ny og ennu moderne gjenstand være på det rene
med at dens tekniske verdi faller(s’amnien med hvad
tingen bgr ha kostet på stedet d. v. s. billigste innkjgps
pris, frakt og montasje og lignende utgifter, eller an
1eggsutgiften under forutsetning av et økonomisk utført
arbeide. Merutgift ved forsert arbeidsdrift kan således
ikke komme i betraktning.” |
(Fortsettes.)
FHV. VEICHEF J. C. ROSHAUW
I anledning av at fhv. veichef J. C. Roshauw tok av
skjed som bestyrer av den tekniske aftenskole i Vater
land og maskinistskolens aftenkurser ved utgangen av
1927, blev skolebestyreren hedret av skolens bestyrelse,
lerere og tidligere elever, bl. a. ved én avskjedsfest.
Ennvidere har man innsamlet midler til anskaffelse av et
portrett av hr. Roshauw, som maleren Sinding-Larsen
iikk
i opdrag å utføre. Som det fremgår av ovenstående
fotografi av maleriet, har maleren på en utmerket måte
gjengitt ingenigr Roshauws karakteristiske og kjente
trekk. Billedet som nu er avslgret, er ophengt i den
tekniske’ aftenskoles bestyrerverelse. : |
Det kan ved denne anledning da skolebestyrer Ros
hauwtrer tilbake fra sin mangeårige virksomhet ved
den tekniske aftenskole i Vaterland og maskinistskolens
aftenkurser, være grunn til ågi et tilbakeblikk over
dette lange, med fast og kyndig. hånd ledede arbeide.
Johan C. Roshauw er født i Oslo 1852 og- blev
student 1869, uteksaminertes som maskiningenigr ved
Chalmerska instituttet i Ggteborg 1876, Roshauw an
sattes sont lerer ved den tekniske aftenskole 1881 og
allerede 2 år senere blev han skolens bestyrer. Denne
stilling har han således innehatt i 44 år. I denne tid
har skolen vokset raskt. I 1881-—-82 var elevantallet 35,
men allerede i 1883—84 var det vokset til 131. Nu har
skolen ca. 700 elever og for å imgtekomme det stigende
krav på. spesialutdannelse er der efterhvert oprettet 8
spesialkurser. - 7 .
; For 15 år siden foranlediget Roshauw at aftenskolen
fikk sin egen: tidsmesgige bygning hvor skolen har fått
moderne laboratorier, verksteder og tegnesaler.
Det er også et anseelig antall maskinistaspiranter
som under sitt arbeide på verkstedet i Oslo har fått sin
skoleutdannelse til maskinister under Roshauws bestyrer
tid ved maskinistskolens aftenkursus, som han har ledet
helt siden disse kursers opretfelse. Mendet er ikke alene
= tm TS
SS SS SSES SS E k S SS EE s
k;-’c» )— ’»:wagw&awwww——wR,.A/;;,gw_f-g(a;o_».»n,’,.,M_’,.J_:j.;.., pr En((2«? ;’r;,g/;,j, å
A TT va V s ea enn rr nie neF d RRSAKE
a BE T
or eE A ø a
C ;.—;3135’,1:3 MSESR EARLda
A e ASASAYra AnR |
Vdn 1AM eee TITIr T AEV EE ’,jl
E D ER U SO n n Lå j
— ERn Ar R +a s %RR
R R VRr nr 0 * ;
t BRE Rf m lTEn U L6 221 LA nS es Far
ÆS ee å e eA L E |pr 2
HÆR å Cg*é?*y’y** EAR VRLM R RRR SRGR ARR nar I 2 G
s 2T eee iDM e A 1070 t D sR a å
- Wé’gåw%" eRE * e 077 LRE
Tä;,æ;:æ-?i SPESE ER IE DRE E n d ;
æsp E R E U Æ%3 414 T R ]
> ä-— ETP A 1T0 RE d
æ - e
E erARSA
S AN N Snr
18 ASR N SRR e E
l. ;3’?”?; EE - Ma
o å Ä
a8 i .”.;wi":.”’:’»-va ea ee l — A A mmmo 2 e M a
An V mm IA
A A R
lLL o R IDU .
H N R A oR I
nE PERD RR SEDD . ; R
e s V E
Å otn > RE rT
rT e— > d - - - dr RRT
| K ”)x*,x?:l; eEE £ ” , . %.*r : ’gf”(*;ä" 231
å å P %;x;’—.mä;:*:gx,. EL s A Æ . 2An n >
jr R : 2 Rn ee V
E A E Å ; äar
ER enkVR IRMr
en & n eER R
IE S k S SDRs L N S ; ,;
Ø T U U aa Va | ;
LÅ R
L E E .
. æ . ; M A R 455S a e e : H
; ;=’! 1 e e N Nra E 364 11 A ; ;
å Dr lg sll tI AA L
T
e E L A
å K Fra Ar
Sr ; . möe p ’).;’ ä SY Rrad rt e i % ]
Å :;-"; E e— p w—-a.z.»fÅ. j p S . - R
Å W F V F
G.d 0N
E MK Ne er 1 AS
ld DR F
A ER EE
S SRS ASE FED ND o
pn SE SR Ra RSIes0o c A AR ?
PG DT . L nna R
LU 2 TR NG d PR . R se o0 t SN SE
a m _ p Pr S L
A ä’: ?x) EE EAAEEEE EE eE FDr ee EEHEEa0 e ve AR Å Ä
LRS ØPU DA TL
TT eneen
å TT A E L a
F R GRDTRER »*1 l S*gå*øw. S
+ :-?;*.—’:f’.E’U—;:-ggä;::».z—fs%’;”:*-:åä’%—”;-*-f::’;;%::Ej:;;;,fg;mgi» le skr DE TE Erra l SA a’f*å e E
ÅR R o nIr ø,»((
%:
1;7. februar 1928
Fr rr
ÅÅ
TEKNISK UKEBLAD 69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
