Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 17. februar 1928 - Noreturbinene - Slutt op om standardiseringsarbeidet, av Kaare Heiberg - Jernbaner og biler, av Otto Kahrs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17. februar 1923 TEKNISK
"samtidig sterk konkurranse fra utlandet. Når det allike
vel har lykkes å holde turbinproduksjonen på høide
med det største og beste i verden må man ha grunn til
åvente at de norske turbinfirmaer vil få den tillid og
"støtte de fortjener, når vannkraftutbygningen om for
håpentlig ikke så lang tid igjen kommer igang hos oss.
” Den ugrunnede mistillit som blev vist de noörske tur
" binverksteder til fordel for utenlandske den gang vann
-kraftutbygningen i stor skala begynte hos oss må man
ha rett til å vente at de nu blir fritatt for.
— Vi håper å kunne komme tilbake til disse turbiner,
når prøveresultatene foreligger. :
SLUTT OP OM STANDARDISE
RINGSARBEIDET =-
— Standardiseringskomitéen
har nu vært i arbeide i 4
år. Det er hittil utført adskillig av det grunnleggende
arbeide, men det har. dessverre vist sig at mange av
industriens bedrifter, især blandt de mindre verksteder,
ikke har tatt den del i arbeidet som komitéen kunde ha
ventet, her hvor det gjelder et arbeide for å løfte vår
industri .op og frem til mere rasjonell drift og en større
konkurransedyktighet,
Fra komitéens side er der gjort alt mulig for å gjøre
deltagelsen i arbeidet også fra. de mange mindre be
drifters side så lettvint som mulig. De forslag som
komitéens mange utvalg under personlige opofrelser ut
arbeider, blir alle trykt (i «Norges Industri> — even
tuelt også i andre tidsskrifter) og utlagt for kritikk.
Sertrykk tilstilles dem som formodes å ha interesse av
vedkommende arbeide. Disse opfordres samtidig til, ved
besvarelse av forskjellige spørsmål å avgi en uttalelse.
Å besvare disse spørsmål skulde være enkelt nok.
Allikevel har det vist sig at det alltid er de samme be
drifter som lar høre fra sig, og at disse — selv om de
kanskje er de ledende — allikevel kun representerer en
forholdsvis mindre del av det samlete forbruk eller pro
duksjon. Det er gjerne også de bedrifter som allerede
på forhänd har gjennemfört sin egen standardisering.
De mange små bedrifter, som også burde kunne ha en
mening, hører man lite fra.
- Grunnen kan være den, at de resonnerer som Sså, at
de godtar alt som de større byr dem, men dessverre —
på denne måte vanskeliggjøres komitéens arbeide vesent
lig, Det er så mange henéyn å ta ved utarbeidelsen av
én standard, at skal den bli av nogen større og varig
verdi må komitéen för den vedtar en standard, ha viss
het for at flertallet av bedriftene vil ha den sådan som
utvalget har foreslått den. Forholdene i de små og store
bedrifter kan vere så forskjellige, at hensynet til de
mindre bedrifter ofte kan veere. likeså avgjgrende som
hensynet til de større. Det er også like viktig at komi
téen får høre fra dem som er enig i ’et forslag som at
den får høre fra dem som ønsker forandringer. Utvalget
risikerer ellers å utforme et endelig forslag efter ønsker
"’fra et mere pågående mindretall. — Når utvalgene ser
s. - at deres arbeide omfattes med interesse av alle bedrifter,
5» både små og store, blir de mere opfordret til å sette
— mest mulig fart i arbeidet. !
En annen side av saken er at det under utarbeidelsen
av en standard
på bred basis skaffes det beste grunnlag
for dens senere innfgrelse i praksis. Desto hurtigere en
UKEBLAD 76
standard settes- ut i livet og desto mere omfattende inn
fgrelsen blir, desto hurtigere vil den sette sitt preg på
bestillingene og desto større vil fordelene ved den bli.
Både bestillere og leverandgrer har lettere for å foreta
de omstillinger som må til. — Skal standardiserings
arbeidet få den fremgang som hensynet til konkurransen
med utlandet krever, må alle bedrifter, store og små,
slutte op om arbeidet. Det må ikke bli et arbeide som
enkelte interesserte skal utføre alene, — de kan da gå
trett. Det må bli et arbeide hvor der løftes i flokk.
La oss lære av tyskerne: Da den tyske standardi
seringskomité i høst feiret sitt 10-års jubileum blev det
med rette fremholdt at standardiseringen var det største
løft den tyske industri og dens teknikere — som er langt
fremme når det gjelder fellesoptreden —-hadde utført
for å bringe industrien på fote igjen efter krigen. Vel
å merke, det var industrien og teknikerne i dens enkelte
bedrifter som hadde utført arbeidet — ikke standardi
seringskomitéen. Den var kun et redskap i disse tek
nikeres hender. — Også våre bedrifter har nu dette red
skap, måtte de bare ta det op og.bruke det!
For å sikre at de forslag som standardiseringsutvalgene
utsender straks blir tatt under behandling ved bedriftene
og ikke kommer på avveier eller drukner i det daglige
strev, vilde det vere en stor fordel: om det innen hver
bedrift blev pålagt en bestemt mann å ta sig av stan
dardiseringsforslagene. Gi denne mann tid og myndig
het til å ta sig av dem, eller pålegg ham når et forslag kom
mer, å foreiegge det for de av de andre funksjonærer som
kanskje er mere spesialister på det område som berøres
av standarden. — Denne mann bør også ha som opgave
å ha opmerksomheten festet på hvorledes de vedtatte
standarder på beste måte kan nyttiggjøres for bedriftene.
Dette gjelder ikke bare de mange private bedrifter, men
også de offentlige og halvoffentlige institusjoner hvor en
rask behandling ellers kan være vanskelig. Målet må
bli: en «standardiseringsmann> ved hver bedrift. ;
Finn mennene, opgi disses navn og adresse til Stan
dardiseringskontoret. Dette vil da sørge for at alle hen
vendelser i standardiseringssaker blir rettet direkte- til
ham, og en rask fremgang for standardiseringen — til
gavn både for bedriftene selv og for næringslivet som
helhet — vil bli resultatet.
Kaare’ Heiberg.
JERNBANER OG BILER
Hr. trafikkehef Løken gjør mig den ære i anledning
av mitt tilsvar til redaktør Hoffstads artikkel i Teknisk
ukeblad nr. 50 — 1927 å skrive nogen ord i T. U. rr. 5
som jeg må tilstå ikke har virket overbevisende på mig.
Så fristende som en mere inngående imgtegåelse kunde
være, skal jeg av plasshensyn innskrenke mig til en
kort irfløt-egäelse. ; -
Min artikkel var ikke skrevet «for å redusere jern
banenes betydning> men for å imøtegå hr. Hoffstad,
sonm efter min mening ialfall tilsynelatende undervurderte
bilenes betydning for vårt land. Det var kun for å vise
at veitrafikken ikke er en übetydelig appendiks til jern
banenes, men en trafikkfaktor av minst sideordnet be
tydning, at jeg bragte min fig. 2.
Når hr. Løken skriver: <«... for mindre enn halvparten
får man på jernbanen utført henved dobbelt så meget
et ina
e
a
E
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
