Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 24. februar 1928 - Turbinanleggene ved Lilla Edet kraftanlegg i Götaelven, av Thorolf Gregersen (slutning) - Opbevaring og transport av ferskfisk, av S. Torup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EFFEKT
De skrafferte flater viser virkningsgradøkningen ved Kaplanturbinen,
10010 5000 10000 15000 20000 ” 25000 30000 35000 40009 45000 HK:
1 KAPLAN ocH t KAPLAN OCH -
A 2 LAWACZEOK
S lHHIIIIIHIIIIIIIHIllll”]lll li==’
..:u!!IH lllllälllllu!!!!lflh e ;::’ä]hlällmu!!ll!lllll S
8 -ulm "l" H "’"I’l"’ UE lililui_ g
s *-ä Hlllllll Illlllill!!!l’" ällllluligu P äuu p z 2 z 9
0] H [E ET
- lllllllllllllllll;l!lhmw 3 LAWACZECK 33 p 8
e HM A Da j /]
LM A?’.-__= = > 80 IkaSl
’so ND | n | 23
Fis. 6.. Sammenligning mellem den opnådde totale vikningsgradkurve og den som vilde opnåes uten Kaplanturbinen
skovler, nemlig et par hundre HK, skulde det synes en
ulgselig opgave å konstruere en «propel» på over
14 000 HK med vridbare skovler. Opgaven er løst på
en overmåte tiltalende måte. Hele bevegelsen foregår i
olje. — Chefkonstruktør E. Englesson i Kristinehamn
blev nylig påskjønnet med Ingenjörvetenskapsakademiens
guldmedalje for denne sin opfinnelse.
Av virkningsgradkurvene i fig. 5 ser muan hvorfor
det var nødvendig å ha en Kaplan-turbin med vridbare
løpehjulskovler istedenfor bare de billigere propell
turbiner med faste løpeskovler. Kaplans-turbinens kurve
utmerker sig ved forbausende flat form og dessuten ved
stor overbelastningsevne.
I fig. 6 viser de skrafferte partier hvad man vilde ha
tapt i totalvirkningsgrad og maksimalydelse om man
kun hadde anvendt propellturbiner. | :
Lilla Edet har nutidens störste turbiner hvad vann-
forbruk angår. Dimensjonene er gigantiske. Deltagerne
i ingeniørmøtet i Gøteborg under utstillingen i 1923 vil
huske at der ved ekskursjonen til Lilla Edet blev holdt
et orienterende foredrag i den nedre midtre sjettepart
av tilløpet. Der var her anbragt benkerader og en
talerstol, og der var, såvidt jeg erindrer, et par hundre
mennesker forsamlet
idenne eiendommelige forelesnings
sal. Det kan med trygghet uttales, at Lilla Edet har
nutidens mest epokegjørende turbinanlegg, og som inge
niører må vi uvilkårlig minnes den mann, som er op
havsmannen til Kaplan-turbinen og som derved har gitt
støtet tilipropell”curbinerne i sin almindelighet. Professor
Kaplan har sikkert som få andre fått føle den store
opfinners fødselsmerter og morsorger, og vi gleder oss
med ham over at han gjennem Lilla Edet har fått se
sitt ofte miskjente barn tre inn i de anerkjentes rekker.
Efter innledningsvis
åha omtalt betydningen av opbe
varing og forsendelse av næringsmidler for den moderne
folkeernæring, meddelte foredragsholderen at der for
et par år siden efter initiativ av statsminister Gunnar
Knudsen blev nedsatt en komité for å bidra til denne
saks utredning i videnskapelig-praktisk henseende, spe
sielt m. h. t. konservering av den ferske fisk. Til dette
arbeide fikk komitéen midler av ’Statens forskningsfond
og av Varekrigsfondet, og undersøkelsene blev henlagt
til: Universtetets fysiologiske institutt hvor der er et
lite fryserianlegg. Det praktiske forsøksarbeide blev
overtatt av dr. Dedichen og det er nogen resultater av
disse. forsøk som her skal forelegges. å
. Foredragshoölderen gikk derefter nærmere inn på
spørsmålet om opbevaring av fersk fisk gjennem len
gere tid. De farer som- her truer, kån henføres til 2
ganske forskjellige arter: 1) Den mest ødeleggende er
den som skyldes bakterier og andre mikroorganismer.
2) Dernæst de forandringer som skyldes en rekke en
zymer, som finnes overalt i fiskens organer i muskler
og i huden. Disse sistes virkninger, som man i almin
delighet er mindre opmerksom på, er mindre voldsomme
og mindre skadelige enn bakterievirksomheten, men de
vil allikevel allerede ved en temperatur på 5—10? i
løpet av få timer-gjöre fisken mindreverdig. .
Betingelsene for bakterienes utvikling og livsvirk
somhet avhenger av: a) fuktighet, b) næringsstoffer,
c) reaksjon, d) temperatur. De tre første er i fersk fisk
så gunstige som mulig. Deres virksomhet ophører som
regel ved temperaturer under — 1 til — 2*, men de
drepes ikke ved denne temperatur. Nogen drepes ved
OPBEVARING OG TRANSPORT AV FERSKFISK
Kort referat av professor S. Torups foredrag i P. F., 15. november 1927.
= 5”, men andré kan leve op igjen endog efter avkjg
ling til 190?. .
Enzymene. En rekke av de prosesser som forekom
mer’ betinges ’av en del eiendommelige stoffer, enzymer
eller fermenter som dannes i selve cellene og alltid fin
nes i’dem. De overlever selve cellen og når den er
død vedblir de å nedbryte dens eggehvitestoffer, fett
og kullhydrater.
Enzymenes virksomhet avhenger av a) reaksjonen,
b) temperaturen. Også her er reaksjonen gunstig. Med
hensyn til temperaturen er forholdet det at prosessens
hastighet gkes med temperaturen til et visst optimum
for dernest igjen å avta og helt å ophgre ved en’ viss
høi temperatur. Den avtar når temperaturen synker;
men ophører ikke ved O, den foregår også ved tem
peraturer under 2” når fisken er fullstendig stiv=
frosset, et forhold som er vanskelig å forklare.
Mikroorganismen kan som bekjent drepes ved anti
septiske stoffer. Man kunde tenke at det lot sig an
vende. Tallrike forsgk herpå:er gjort men alle er mis
lykket. Derimot har vi i vår makt måskje ikke å drepe,
men uskadeliggjøre dem ved lav temperatur.
Enzymene kan hverken tilintetgjøres eller vesentlig
hindres i sin virksomhet ved antiseptiske midler av så
dan art og i sådanne mengder at de ikke virker skadelig
på vår organisme. Men også her gir avkiglingen oss et
middel orm ikke til å drepe så dog til å uskadeliggigre
dem. Bekjempelsen av begge de farer som truer fersk
fiskens holdbarhet møtes da i avkjøling. . ;
- Avkjøling kan -gjennemføres-
på -to måter, avkjøling
til henimot 0* eller frysning. Avkjøling til O” hverken
»
80 PEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
