Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 2. mars 1928 - Ingeniørutdannelsen og ingeniørenes stilling i det moderne samfund, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
dFA
f
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG DEN POL
YTEKNISKE FORE NING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F.
SNe
a&.sl
ss
ä
A
BA
INNHOLD:
INGENIØRUTDANNELSEN
2. MARS 1928
OG INGENIØRENES STILLING I DET MODERNE SAMFUND
Foredrag av ingenigr Finn Borchgrevink i N. I. F. Oslo avdeling den 17. februar 1928;
La mig med en gang gjøre opmerksom på at det efterføl
gende ikke er ment som-et foredrag, men som innledningen
til en diskusjon. Om-jeg derfor kommer til å gi en noget
ensidig fremstilling av saken, så er dette skjedd for å lokke
frem opposisjonen. Den diskusjon som jeg håper vil følge,
er i virkeligheten den eneste undskyldning for min optreden
som innleder; men jeg håper at nåt spørsmålet en gang er
reist og sneballen begynner å rulle, så skal den efterhvert
vokse sig så stor som saken efter min mening fortjener.
Spørsmålet jeg vil reise er dette: Hvilken stand, hvilken
profesjon er det som skal sette sitt preg på livet og utvik
lingen i de kommende generasjoner?
4 Kaster vi et blikk bakover på historien er det nemlig
$P påfallende hvorledes enkelte typer, profesjoner, har gitt
Å - tidsavsnittet sin farve, sin karakteristikk. Der har vi f. eks.
slåsskjempen, krigeren hos germanerne i de eldste tider,
— Kunstneren og filosofen iGrekenland, den kolde, klare logikk,
hærføreren, statsmannen: -organisatoren hos romerne,
prestene innen visse avsnitt av den europeiske middelalder,
%. statsmannen: politikeren innen det forrige århundre —
—— hver for sig står de som typiske representanter for sin tid,
—/ legemliggjørelsen i mere eller mindre fullkommen form, av
tidens idealer, og deres arbeide og de opgaver de stiller og
Sc - loset gir et naturlig avløp for deres samtidiges virksomhets-
Sxc trang. —Nu kan der naturligvis tvistes om hvorvidtdet er
*"w disse typer, disse ledere, som har satt sitt preg på perioden
) ’ eller det er selve tidsånden som har formet den. Sikkert er
% det imidlertid at der alitid har vært en nøie overensstem
— melse mellem lederen og selve samfundets kultur og utvik
å;m# ling, Tidens guder er dens menn. Har man derfor en nogen
i;, ” lunde klar forestilling om hvilke problemer er typiske for
%f( — et tidsavsnitt, så kan man også danne sig et billede av hvad
— - slags menn, hvilken type, lederne vil rekrutteres fra.
ä;i — Hvis vi ut fra denne betraktningsmåte ser på vår egen
p tid og vårt eget land, så er vel det som slår en mest dette
— at der ingen enkelt typisk type er. Vi har selvfolgelig semi-
naristen innen politikken, men om han enn er en’karakteri
"stisk type der, så er han da heldigvis ikke typisk for
’det hele samfund. Vi synes å leve i en overgangstid hvis
karakter ennu ikke har formet sig og som følgelig heller ikke
har funnet sine menn. — Desto interessantere, desto mere
"påtrengende betydningsfullt
blirspørsmålet fra hvilken stand
de skal rekrutteres de ledere som mdå komme før eller senere,
og som mere og mindre bevisst hele nasjonen venter på.
- Og så tar man for sig de forskjellige profesjoner, én for
én. Politikkeren blir vi hurtig ferdig med; det kan vi vel
snart bli enige om, at han ikke er mannen til å løse tider s
Ingeniørutdännelsen og ingeniørenes stilling i det moderne samfund. — Titanhvitt. — Grunnleggelsen av den norske glassindustri. — Fra N. I. F,s
’ - hovedstyre. — Teknologisk institutt i nye lokaler. — Foreningsefterretninger.
Vllllllllllllllllllllllll’llllllllllllllllllllllllllllllllllllHl||llll|llllllllllllllllllllllllllll|llllllllll|llll|llllllll||llllllll|lllllll|llllllllllllllllllllllllHllllllll||llll|l|l||lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll|l||llllllll|lllll
problemer. Blir det lægen, teologen, offiseren, bonden?
Neppe. Dehar ’alle hatt sin tid da de var bærende kultur
faktorer, da nettop deres yrke preget tiden, men ingen av
dem representerer den type som vår tid venter på. Juristen
har en merkelig evne til å trenge sig inn på de forskjelligste
områder, men uten å fornærme våre utmerkede jurister,
må man vel få lov til å spørre om det juridiske studium er
den rette forskole for lederne av et positivt, aktivt produk
sionsliv? Vi kan på denne måte ta for oss det ene fakultet
efter det annet, ingen av dem gir oss løsningen på vårt
spørsmål. Ogervi besjelet av den rette ydmyghet og beskje
denhet, så tar vi ingeniøren tilslutt — og fremdeles unde
forutsetning av den nevnte beskjedenhet, blir resultatet det
samme her som ved de andre profesjoner. Vi ingeniører har,
gudbedre det, ikké tenkt på å bli typen for vårtid og vårt
samfunds ledere. ; ” |
Men eftersom vi reflekterer litt nærmere over dette,
blir vi tross vår beskjedenhet grepet av en viss undren over
at dette er så, og lar vi denne forundring arbeide videre
overvinner den snart beskjedenheten og det ender med at vi
står op og spør allverden hvorfor vi ikke allerede forlengst
er dens ledere. Er ikke vår tid industriens og maskinene
tid? Er ikke ingeniøren nettop industriens mann, skaperen
av maskinene, har han ikke et solid grunnlag i almenutdan
nelse og er ikke hans spesialutdannelse mere tidsmessig enn
nogen annen profesjons? Hvorfor er han så ikke den der
for eftertiden vil stå som personifikasjonen av det tyvende
århundre? : ;
Innen vi går videre, så la oss få fullt klart for oss at inge
niøren ikke idag iallfall er -typen for det tyvende århundre.
Tenk nemlig litt over hvorledes folk her i landet ser på inge
niøren, hvad de mener hanler, hvadslags kar de tror han er
— forsåvidt ingeniøren da i det hele tatt eksisterer for mi
nigmann annet enn som et tåket begrep. Selv vi ingeniører
kan jo ikke bli enige om hvaden ingeniør er, og hvem som
skal få kalle sig ingenisrer. Men hvis menigmann har giort
sig op en mening, så er den ikke meget smigrende, såvidt
man kan forstå av de stikkprøver man fra tid til annen
har anledning til å gjøre. S ;
- ,Selvfølgelig, en ingeniør er en mann som har den-mer
kelige evne at han forstår sig på alt som bare går rundt for
almindelige mennesker, og på elektrisitet og broer og slikt.
Men billedet som ’menigmann danner sig av en ingenior har
jeg inntrykk av alltid er en mann som enten står med nesen
nedi et tegnebretteller vandrer omkring i sølen med store
støvler og titter i kikkerter — m. a. o. forsåvidt ingeniøren
idethele eksisterer for folk som et spesielt begrep, så er han
:
D
fo r
»f:,;råä-.’åi”f
Å
F
ER
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
